slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Oppslagstavle
Awards









Losna-ætten.



Losna-ætta har vært oppfattet som ei urgammel norsk ætt, som har sitt navn etter øya Losna i Solund kommune i Ytre Sognefjord. Derfra er det ikke langt til Guløy, der Gulatinget ble holdt i eldre tider.

Øya Losna lå altså forholdsvis sentralt plassert mellom yttergrensene for det området som Gula-tinget administrerte, nemlig området fra Sunnmøre til Agder, inntil tinget ble flyttet til Bergen ca. 1300. Bergen var ikke bare den største byen i Norge, men i hele Norden fram til ca. 1400. - Tross forestillingen om Losna-ættas alder, har ikke forskningen klart å dokumentere forfedre lenger tilbake enn til ca. 1300.

Høgadel - og lavadel ?

Ætta hørte på 1300- og 1400-tallet til ei av landets mest innflytelsesrike ætter som bl.a. arbeidet for å svekke hanseaternes handel og få den over på norske hender. Flere av medlemmene av ætta hadde sentrale politiske og administrative stillinger i Norge, og var nært knyttet til kongene og riksrådet. Det har vært hevdet at ætta hadde to greiner.

Tidligere undersøkelser viste at den ene delen tilhørte høgadelen, mens den andre - som det hittil har vært grunn til å tro hadde forgreininger til Hordaland og Rogaland - hørte til lavadelen. Men det bør vel allerede her understrekes at mange nå tviler på at det finnes en slik påviselig sammenheng mellom eldre Losna og etterkommere i dag.


Losna-våpenet

Lederne av Losna-ætta hadde sin glansperiode under kongene:

• Håkon 5. Magnusson (sønn til Magnus Lagabøte og sønnesønn til Håkon Håkonsson) som kom til makta i 1299,
• Magnus Eriksson (1311-55),
• Håkon 6. (1355-80),
• Olav 4. Håkonsson (1380-87),
• Erik av Pommeren (1389-1442) og
• Kristoffer av Bayern (1442-48).

Perioden omfattet altså avslutningen av Norges storhetstid under Håkon Håkonssons etterkommere
via Kalmarunionen (fra 1397) til det gradvise kollapset av Norge som selvstendig rike på 1400- og 1500-tallet.


ÆTTETAVLE HØYADELSGREINA

Det er i dag kun seks personer som regnes til Losna-ætten, tre menn og tre kvinner.

1. Erlend Filippusson, kalt Erlend Bonde i Losna , n. 1366 - d. 1407. På Losna fra 1380-årene til 1407. Norges rikes råd 1369 - . Gift med N.N. (Slinde-ætten ?). Erlend hadde foruten sønnen Eindride (Nr. 2 nedenfor), datteren Sigrid Erlendsdatter, n. 1391 - 1425.
Hun var gift(1) med Håkon Sigurdsson (Roos [rose]) i Giske, Norges rikes råd, d. 1407. Hun var gift(2) med Magnus Magnusson av Giske
(Magnus Loghasons ætt).

2. Eindride Erlendson i Losna, n. 1382 - 1442. Norges rikes råd 1397 - . Gift med N.N. (Krummedike ?)

3. Erlend Eindrideson i Losna, n. 1429 - d. ca. 1452. Norges rikes råd. Gift med Gudrun Olavsdatter (Olav Håkonsssons ætt). Erlend hadde foruten datteren Sigrid (Nr. 4 nedenfor), datteren Ingegerd Erlendsdatter, n. 1409 - d. 1526. Hun var gift(1) med Olav Guttormsson (Guttorm Eivindssons ætt) på Hananger, Norges rikes råd, d. 1485. Hun var gift(2) med Arald Kane, Norges rikes råd, d. 1496.

4. Sigrid Erlendsdotter i Bergen, n. 1490 - d. 1528. Hun var gift med Bo Flemming (Ivarsson ?) (på Nesøya), Norges rikes råd, d. ca. 1491/1492.

5. Margreta Flemming
6. Otte Holgerson Rosenkrantz (1488-1525)
7. Erik Otteson Rosenkrantz (1519-1575)
8. Sofie Eriksdotter Rantzau (1560-1593)
9. Hedvig Bredesdotter Rantzau
10. Otte Thageson Thott

For ytterligere informasjon om Losna-ætten, rekommenderes Odd Handagård's CD: Vår felles slektshistorie.

Boka Riddarane av Losna