Losna-ætta har vært oppfattet som ei urgammel norsk ætt, som har sitt navn etter øya Losna i Gulen i Ytre Sognefjord. Derfra er det ikke langt til Guløy, der Gulatinget ble holdt i eldre tider.

Øya Losna lå altså forholdsvis sentralt plassert mellom yttergrensene for det området som Gula-tinget administrerte, nemlig området fra Sunnmøre til Agder, inntil tinget ble flyttet til Bergen ca. 1300. Bergen var ikke bare den største byen i Norge, men i hele Norden fram til ca. 1400. - Tross forestillingen om Losna-ættas alder, har ikke forskningen klart å dokumentere forfedre lenger tilbake enn til ca. 1300.

Høgadel - og lavadel ?

Ætta hørte på 1300- og 1400-tallet til ei av landets mest innflytelsesrike ætter som bl.a. arbeidet for å svekke hanseaternes handel og få den over på norske hender. 1) Flere av medlemmene av ætta hadde sentrale politiske og administrative stillinger i Norge, og var nært knyttet til kongene og riksrådet. Det har vært hevdet at ætta hadde to greiner. Tidligere undersøkel-ser viste at den ene delen tilhørte høgadelen, mens den andre - som det hittil har vært grunn til å tro hadde forgreininger til Hordaland og Rogaland - hørte til lavadelen. Men det bør vel allerede her understrekes at mange nå tviler på at det finnes en slik påviselig sammenheng mellom eldre Losna og etterkommere i dag.