|
Til Grafisk Anetavle
Arnvid Torarinson
Arnvid Torarinson levde omkring 900. Han var gift, men kona er ukjent.
De hadde sønnen:
1.
Arnmod
Arnvidson. Jarl. Død 986.
Arnvid var konge på Sundmøre. En Arnvid Torarinson
falt ved Solskjel mot Harald Hårfagre. Kampen ved Solskjel
fant imidlertid sted ca. 864, altså mer en 100 år før
Arnvids sønn Arnmod døde. Dette kan derfor ikke være
den Arnvid som falt ved Solskjel, i stedet var det muligens hans
farfars far.
Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres
saga om slaget ved Sollkjel:
"11. Våren etter rustet kong Harald en stor hær
fra Trondheimen, og sa at med den ville han seile til Sunnmøre.
Solve Klove hadde ligget ute på hærskip om vinteren
og herjet omkring på Nordmøre, drept mange av kong
Haralds menn, og ranet noen; en tid på vinteren hadde han
vært hos sin frende kong Arnvid på Sunnmøre også.
Da de fikk høre at kong Harald kom, samlet de folk og fikk
mange med seg, for det var mange som syntes de hadde noe å
hevne på kong Harald. Solve Klove reiste sør i fjordene
til kong Audbjørn, som rådde der, og ba ham om hjelp,
ba at han skulle komme med sin hær og hjelpe ham og kong Arnvid;
han sier: "Det er lett å se at vi nå alle bare
har ett valg; vi kan reise oss mot kong Harald alle sammen, da har
vi stor nok styrke, og skjebnen får rå for seieren,
ellers må vi bli Haralds treller, og det er ikke et vilkår
for menn som ikke har ringere navn enn Harald selv. Min far syntes
det var bedre å falle i kamp i sitt kongedømme, enn
å bli kong Haralds undermann." Solve talte slik for at
Audbjørn lovte å komme; han dro sammen en hær
og seilte nord til kong Arnvid, og nå hadde de en svær
hær. Da fikk de vite at kong Harald var kommet nordfra. De
møttes innenfor Solskjel. Det var skikk når man kjempet
ombord at man skulle binde sammen skipene og kjempe om stavnene;
slik det ble gjort her også. Kong Harald la sitt skip mot
skipet til kong Arnvid, der ble kampen kvassest, og folk falt tett
på begge sider, men til slutt ble kong Harald så vill
og vred at han gikk fram i rausnen (stavnen) på skipet sitt,
og sloss der så hardt at alle frambyggene på Arnvids
skip vek bakover helt til masten, og noen falt. Kong Harald gikk
over på skipet, og kong Arnvids menn tok flukten. Arnvid selv
falt på sitt skip. Kong Audbjørn falt også, men
Solve flyktet. Så sier Hornklove:
Gramen vakte spydvær, vilt
pilene hvinte,
Skogul larmet; blodet suste rødt i sårene;
da for fyrsten segnet livløse menn i stavnen,
sverd raste mot skjoldet, og sverdfargeren seiret
Av kong Haralds menn falt Asgaut
og Asbjørn, hans jarler, og mågene hans, Grjotgard
og Herlaug, sønner til Håkon Ladejarl. Solve var i
viking i lang tid etterpå og gjorde ofte stor skade i kong
Haralds rike." 1)
1). Snorre Sturlason: Harald
Hårfagres saga avsnitt 11. Mogens Bugge: Våre forfedre,
nr. 697. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre,
side 17.
|
