Barbro Gunnarsdatter Hovland

Til Grafisk Anetavle

Barbro Gunnarsdatter

Barbro Gunnarsdatter var datter av Gunnar Hovland og Anne Rasmusdatter. Hun giftet seg med Johannes Olavson fra Torpe i Kvam, Hardanger. Hun eide ½ laup smør, 1 bukkeskinn odelsgods i Hovland. De hadde barna:

1. Lars Johannesson var 40 år gammel i 1665.

2. Peder Johanneson var 34 år gammel i 1665. Han døde før 1704. Peder giftet seg med Guri Olsdatter, som døde i 1709 hos sønnen Ola Pederson på Eikeland. Peder var bruker på gården Austvik i Sveio fra langt føre 1701 til omkring 1704. I den tiden brukte han hele gården. I 1703 ble det sagt at Peder stod seg tålig bra, men senere var det heller dårlig med han. Husene holdt han i bra stand. Han fødde 1 hest, 14 storfe, 16 sauer og geiter. Av buskapen var 2 leiekyr. Han eide ½ våg korn i Moldbrekko. Netto i boet hans var 5 riksdaler. I 1664 ble han stevnet for å ha forsømt og skysse, men Peder hadde lovlig forfall fordi kona "var nylig faren i seng". I 1671 ble han stevnet av Ingebrikt Eikeland for ei ku han hadde leiet bort til Peder og som skulle være død. Peder møtte på tinget "og beraabte sig på prob". (dvs. at Ingebrikt måtte bevise at det var Peders skyld at kua var omkommet). I 1715 stevnet futen Peder for landskyld for 1703. Sønnen, Ola Pederson, Eikeland, møtte og mente at de andre arvingene også måtte saksøkes, ikke bare han alene. Peder var lagrettesmann. Peder og Kona hadde barna, Johannes, Ola, Barbro, Mette og Rakel.

3. Gunnar Johannesson f. 1622 , d. omkr. 1688. g. Håvik i Skjold. Gunnar bodde på Håvik i Skjold fra senest 1657, da han fødde en hest, 6 kyr, 3 ungnaut, 4 geiter og 10 sauer, som han betalte kvegskatt for. Året etter hadde han 1 hest, 14 naut, 18 sauer og geiter. I 1664 er han oppført sammen med tjenestedrengen Johannes og knekten/soldaten Anders. "Gunder Haavig" var lagrettesmann i 1660, 1668, 1675 og 1676. Han eide jordegods i Torpe i Vikør. (Ullensvang). Gunnar var trolig gift med Magnilla ? f. omkr. 1654, d. omkr. 1700. De hadde muligens barna: johannes f. omkr. 1674, g.m. Malena Osmundsdatter, Tveit, og N.N. Gunnarsdatter g.m. Tjerand Nilsen, Håvik.

4. Johannes Johannesson var 50 år gammel i 1665. Johannes brukte halve gården Håvardsholm i Sveio sammen med svigermoren Malene (gift med Gard) til 1646. Senere sammen Ola Vikingson, Nese til 1662. Etter den tid brukte han hele gården, trolig til svigersønnen Jakob Eilivson overtok i 1686. Johannes levde i alle fall i 1683. Han fødde 1 hest, 9 storfe og 6 geiter. Johannes var velstående. Han eide ½ laup smør, ½ hud i Soldal i Hardanger. Han var en betrodd mann i bygda og var skyldsettingsmann da matrikkelen 1668 ble utarbeidet. Han var også kirkeverge og lagrettesmann. Johannes og kona hadde barna: Anders, Johannes, og Anna.

5. Ingebjørg Johannesdatter ( - 1697).

6. Kari Johannesdatter giftet seg med Mattias (Johannesson, Vik ?). Han var 30 år gammel i 1665 og brukte da ½ laup smør i Rød. I 1668 brukte han hele gården. Enken Kari var bruker i 1692.

Johannes Olavson var som sagt gift med Barbra Gunnarsdatter. Hennes mor, Anna Rasmusdatter, giftet seg opp igjen med Jon Åmundson, som i 1607 bodde på Sande, en gård som senere ble innlemmet i den adlige setegård Hovland i Tysnes. Senere flyttet han til Sundfjord i Strandvik. Jon Åmundson solgte stedatterens jordegods i Hovland i Ullensvang til Torbjørn Jonson Børve og Filippus Jonson Hovland. Skjøtet er datert "Sannd" 2 januar 1607. Senere prøvde Johannes Olavson å omstyrte denne handelen som var skjedd i Barbra Gunnarsdatters umyndige år. Hennes stefar hadde heller ikke godtgjort henne salgssummen for godset. Det kom imidlertid til et forlik, og brevet om dette er datert Hovland 16 juni 1631. Johannes Olavson ga avkall på godset mot en pengesum. (Diplomene 1607, 2 januar og 1631, 16 juni blant Hovlandspapirene i RA).

Da det 16 februar 1663 på Seglem i Kvinnherad ble tatt opp vitnemål om Ludvig Rosenkrants frigårder, var Johannes Olavson en av dem som var innstevnet til å avgi prov. Han møtte ikke, men Peder Ådland (av Slede/Dall-ætta) "haffde med sig trende Breffue, Nembligen Domb daterit dend 13 Februari 1613: Formeldende, at Johannes paa Sundfiord tilkom 1/2 løbz leie udj Hougland. Dend anden war Laugmanden Hans Gladtz Confirmatz der paa, Dennd tredie war Johannes Røes schriftlig begiering, til Salig welbr. Axell Mouatt, om hand wille stille hann tilfrids for hans Kohnes Oedel. Huorpaa Sal. Welbr. Axell Mouat har schreffuen, at det Var ichonn 1/2 løp Smør 1/2 Hud, och hand derpaa hafde faaet pennge. Vilde hand haffue Videre, da kunde hand steffne och kalde datert dend 20 May 1652". (Kopi av tingsvitne 1664, 29 november i Riksarkivet, København, Kammerretten. Dokumenter hørende til Saker som ikke findes i protokollene). Dette skulle tyde på at både Johannes og hans kone har eiet i Hovland. Hennes stefar utferdiget som ovenfor nevnt, et brev fra "Sannd" og Sande, Ytre og Indre, var ifølge det ovennevnte gårder som var innlemmet i Hovland, antagelig som et ledd i Aksel Mowats arronderingsbestrebelser. Når Johannes Olavson i 1613 kalles "Johannes Sundfiord", tyder det på at han sammen med hustruens stefar da bodde på Sundfjord i Strandvik. I skattemanntallene finner en da også fra 1612 til 1621 en Johannes ved siden av Joen på Sunnfjord. De første årene oppføres han blant ødegårdsmenn og husmenn, senere som leilending likesom Jon.

I 1622/23 betalte Johannes Olavson førstebygsel for Rød, som var Halsnøy klosters gods, med 16 riksdaler. Av sakefallslisten for samme år ser vi at hans forgjenger på gården, Orm på Rød, betalte 12 riksdaler "for ulouglig schoffhug, så och wdj husz aabodtz falld".

I 1624 er Johannes Rød bare oppført med 2 pund smør, 2 slette mark i Kvalvik. Det andre jordegodset må han altså ha kommet i besittelse av senere. Hverken parten i Torpe eller parten i Soldal nevnes, så vidt en kan se, i odelsjordeboken for Hardanger 1615, så disse partene må følgelig ha tilhørt folk som bodde utenfor Hardanger. På Torpe bodde i 1603 en Stig, fra 1606 - 1613 oppføres Stig og Oluf, og fra 1616 - 1620/21 Oluf. Sannsynligvis er både Stig og Olav leilendinger. Men fra 1621/22 oppføres Anbjørn Torpe, og han eier ifølge odelsjordeboken 1624 som odel 1 laup smør 1 hud i gården, dvs. den parten Johannes Olavson Rød er oppført med i 1647 og senere. Arnbjørn nevnes i tiendemanntallet 1633/34, men i jordeboken 1633 oppføres "enken Torpe", og i skattemanntallet 1634/35 Sifer Torpe. Samtidig oppføre Johannes Rød blant "jordeigne bønder" (ikke om sådan i skattemanntallet 1632/33) og betaler skatt av 2 1/2 laup smør, 2 1/2 hud, dvs. det samme som han senere oppføres som eier av i de mer spesifiserte manntall fra 1647 og utover. Det synes da nokså klart at han må ha arvet godset i Torpe og kanskje mer etter Arnbjørn Torpe. Vi kjenner ikke farsnavn eller segl for Arnbjørn, men det mest sannsynlige synes å være at han har vært Johannes sin bror.

I 1632 var Johannes Rød med på å utstede et skussmålsbrev for fogden på Halsnøy kloster Jens Ibsøn i anledning de undersøkelser Jens Bjelke og Pros Knudsen da foretok.

Johannes Olavson er i fogdemanntallet 18 mars 1665 oppgitt å være 84 år gammel og må altså være født i 1580/81. Han nevnes ennå i 1666, men ikke i 1667, og er vel da død på denne tid. Vi kjenner ikke noe skifte etter ham, og skattemanntallene gir nettopp for årene etter hans død svært få opplysninger.

Johannes bygslet gården Rød i Sveio i 1623 og var bruker til sin død omkring 1667. I 1632 og 1633 var en Ola bruker sammen med han. Johannes bodde trolig på Sunnfjord i Strandvik før han kom til Rød. Han var en etterkommer av den kjente Rike-Torstein på Voss ? og en av arvingene hans. Han eide odelsgods, 1 laup smør, 1 hud i Torpe, ½ laup smør, ½ hud i Soldal og 1 laup smør, 1 hud i Vallevik, alle gårdene i Hardanger. Han eide også småparter i Omvik, Landa og Valen i Kvinnherad.

Johannes fødde 1 hest, 10 storfe, 8 sauer og 10 geiter. I 1664 måtte han bøte 12 riksdaler for en bygselseddel til Torstein Monsson, Soldal, som var skrevet på ustemplet papir og var således ulovlig. 1)

1) Sveio Bygdebok
Drange, Ernst Berge: Tysnes. Gards og ættesoge. 1991, Bind IV, side 56.
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957 (sid 260 f.)