Til Grafisk Anetavle

Erling Skjalgson på Sola (omkr. 975 - 1028)

Erling Skjalgson på Sola var født omkring 975. Død 21.12.1028. Han var høvding og lendermann. Han var sønn av herse, Toralv Skjalg på Sola.

Erling giftet seg omkring 996 med Astrid Trygvesdatter. Født før 963. De hadde datteren:

1. Ragnhild Erlingsdatter.

Erling var en mektig herse over landet fra Sognefjord til Lindesnes og var den gjeveste av alle lendermenn i Norge. Han førte et stort hus med mange menn i sin tjeneste, såvel hjemme som i hærferd.

Fra Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga, avsnitt 54:
«På Hordaland var det mange gjeve stormenn, som var kommet av Horda-Kåres ætt. Han hadde hatt fire sønner; den ene var Torleiv Spake, den andre Ogmund, far til Torolv Skjalg som var far til Erling på Sola; den tredje var Tord, far til Klypp herse, som drepte Sigurd Sleva Gunnhildson; den fjerde var Olmod, far til Askjel, far til Aslak Fitjaskalle. Det var den største og gjeveste ætten på Hordaland.

Fra Snorre Sturlason: Olav den helliges saga, avsnitt 22:
«Det har alltid vært sagt at Erling var den gjeveste av alle de lendmennene som har vært i Norge. Dette er barna til Erling og Astrid: Aslak, Skjalg, Sigurd, Lodin, Tore og Ragnhild som var gift med Torberg Arneson.»

Han var med kong Olav Trygveson på toget til Vendland.

I begynnelsen kjempet han mot Olav Haraldson, men etter slaget ved Nesjar kom det til forsoning, hvorved Erling måtte gi avkall på endel av sine len. Det ble senere brudd mellom ham og kongen. Erling reiste da til kong Knud i England. Da han kom hjem, prøvde han å overraske kongen da denne skulle fare fra Viken til Trondheim. Men Erling var uheldig og ble selv overrasket. I en trefning ved Tungeøyene ble Erling overvunnet og måtte overgi seg. Kongen hånte ham, og han ble drept av sin frende og fiende Aslak Fitjaskalle. Dette ble senere skjebnesvangert for kongen. 1)

1). Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga, avsnitt 54-58. Snorre Sturlason: Olav den helliges saga, avsnitt 22. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 703. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 93.