Til Grafisk Anetavle Oldebarnet Erik
Til Grafisk Anetavle Oldebarnet Bergljot

Håkon Grjotgardson d. y. Ladejarl (omkr. 865 - 900)

Håkon Grjotgardson d. y. Ladejarl. Født omkring 865. Død omkring 900 i Stångfjorden. Han var sønn av Grjotgard Herlaugson. Død 867.

Håkon hadde barna:.

1. Åsa Håkonsdatter.
2. Sigurd Håkonson Ladejarl. Født 890. Død 962.

I tiden rundt Harald Hårfagre skal den nordnorske høvdingen Håkon Grjotgardson ha hatt en sterk stilling i Trøndelag. «Háleygjatal», et skaldedikt av Øyvind Finnson Skaldaspille fra slutten av 900-tallet, diktet til Håkon Grjotgardsons etterkommer, Håkon Sigurdson Ladejarl, lar håløygætta, som disse tilhører, ha sitt utgangspunkt på Andøya. Ætten ekspanderte stadig sørover gjennom maktbruk, og midt på 800-tallet hadde Håkon Grjotgardsons far, Grjotgard Herlaugson, etablert seg på Ørlandet. Derfra kunne han kontrollere skipsleia mellom nord og sør og trafikken inn i Trondheimsfjorden. Håkons eget maktområde strakte seg inn i trønderbygdene.
Etter at de kom til Trøndelag, ble ingen av håløygjarlene kalt trønderjarler, noe som kan tyde på at de på denne tiden ikke hadde full kontroll over det velorganiserte trønderske samfunnet. Man kalte dem «ladejarler» etter tilholdsstedet Lade (lasteplassen) ved utløpet av Nidelva. Forskere har vært inne på tanken om å se håløygættas antatte kontroll over Nord-Norge og ekspansjon sørover som en begynnende rikssamling før Harald Hårfagre - en samling som ble stoppet og overtatt av rikssamlere sørfra. senere sagaer vil ha det til at Harald Hårfagre og Håkon Grjotgardson samarbeidet om å legge under seg Trøndelag. Og det er en kjennsgjerning at Ladejarlen i et drøyt hundreår fremover, i det minste i perioder, var hårfagreættens konkurrent om makten i Vest-Norge, Trøndelag og Nord-Norge.

Harald Hårfagre var gift med hans datter Åsa.

Håkon var av en gammel og mektig jarleætt fra Hålogaland og Nordmøre. Han kom, som det heter, «udefra Ørlandet». Håkon og hans far var i mitten av det 9. århundre herrer over innseilingen til Trondheimsfjorden og hadde derved nøkkelen til Trøndelag. Han var vistnok, da Harald kom nordenfjelds, høvding over hele kysten fra Lofoten til Nordmøre.

Håkon sluttet seg med en stor hær til Harald Hårfagre da denne på sitt tog kom ned i de trondhjemske bygder. Etter Trøndelags erobring fikk han denne landsdel som len. Da han også fikk Førdafylke og Sogn i len, ble han den mektigste mann i Norge nest kongen.

Ervervelsen av de siste len kostet ham imidlertid livet. Da han ville fordrive jarlen Atle Mjove som tidligere var jarl der, kom det til et slag ca. 900 i Stångfjorden hvor Håkon falt og Atle ble dødelig såret.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga:
«12. ... Våren etter seilte Harald sørover langs kysten og la under seg Fjordane. Siden seilte han østover langs land og kom fram øst i Viken; han satte Håkon jarl Grjotgardson etter seg og ga ham styret i Fjordane. Da sendte Håkon jarl bud til Atle jarl den mjove, at han skulle dra bort fra Sogn og være jarl på Gaular som han før hadde vært, sa at kong Harald hadde gitt ham, Håkon, Sygnafylke. Atle jarl sendte det til svar at han ville beholde både Sygnafylke og Gaular til han fikk talt med kong Harald. Jarlene trettet om dette, til de begge samlet hær, de møttes på Fjaler i Stavnesvåg, og der hadde de en stor strid. Der falt Håkon jarl, og Atle jarl ble såret dødelig; de seilte inn til Atløy med ham, og der døde han. Så sier Øyvind Skaldespiller:

På hærmannen Håkon ble våpen båret i væpnet kamp,
Frøys ætling ga på Fjaler livet hen i larm av sverd.
Og der falt en flokk av venner om Grjotgards sønn ved Stavenes,
og vågen i Odins gny blandet ble med manneblod.»

Forfedrene til stormenn som vi møter i sagalitteraturen, Tore Hund på Bjarkøy, Tore Hjort i Vågan, Torolv Kveldulvson på Sandnes, Hårek på Tjøtta, Herlaug og Hrollaug i Namdalen, Olve på Egge og Håkon Jarl Grjotgardson har i merovingertid hatt en økonomisk styrke og politisk makt som gjorde dem uavhengig av høvdingene på Vestlandet. Trøndelag og Nord-Norge utfylte hverandre ved at korn fra Inn-Trøndelag ble byttet i fangstprodukter fra kysten i nord. Men høvdingene seilte dessuten sørover til nordsjølandene og brakte hjem smykker, våpen og finere produkter. 1)

1). Snorre Sturlason: Harald Hårfagres saga, avsnitt 7-9, 12, 38.
Cappelen's Norges Historie, Bind 1, side 426, 445; Bind 2, side 90, 94, 99.
Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie I - 750-1537,
Tano Aschehoug 1999, side 54.
Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 527.
Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50.