Til Grafisk Anetavle
Kong Berengar II av
Italia (omkr. 900 - 966)
Kong Berengar II av Italia. Født
omkring 900. Død 06.08.966 i Bamberg. Han var sønn av
Markgreven
Adalbert II av Ivrea. Død omkring 923. og Gisela
av Italia. Født mellom 880 og 885. Død mellom 910
og 915.
Berenger II giftet seg før 936
med Willa av Arles.
Død etter 966 De hadde barna:
1. Kong
Adalbert av Italia. Født omkring 936. Død omkring
970.
2. Prinsesse
Rozela av Italia. Født mellom 950 og 960. Død 1003.
Berenger II var Konge av Italia 950 -
961.
Kong Lothar av Italia, som var av Karl «den Store»'s ætt,
døde i 950. En maktlysten og tyrannisk markgreve i Nord-Italia,
Berengar, oppkastet seg så til konge av Italia. Ettersom den avdøde
kong Lothars enke, den vakre og folkekjære Adelheid, ble betraktet
som arving til tronen, gjorde Berengar henne uskadelig ved å sperre
henne inne, han utsatte henne til og med for den råeste mishandling,
antagelig i det håp at hun skulle dø i fengslet. Det fortelles
også at Berengar forsøkte å tvinge henne til ekteskap
med sin sønn, Adelbert, for på den måten å
skaffe sin ætt i hvert fall et skinn av rett til kongekronen.
Men Adelheid holdt tappert stand.
Adelheid greide å flykte fra sine
plageånder. En prest og en trofast terne som hadde fått
lov til å bli hos henne, hadde med forenede krefter greidd å
grave en underjordisk gang ut fra fengslet. En natt flyktet de alle
tre, og etter å ha utstått mange farer og strabaser fant
de beskyttelse i et befestet slott, som tilhørte en av Berengars
motstandere.
Så kom da Otto «den Store»
til Italia, og ble hilst med jubel overalt. Han holdt sitt høytidelige
inntog i Berengars hovedstad Pavia og kalte seg fra da av konge av Italia.
Fra alle kanter strømmet landets mektigste menn til og hyllet
ham, mens Berengar trakk seg tilbake uten sverdslag og søkte
tilflukt i en borg oppe i fjelltraktene.
Berengar fant det rådeligst å
underkaste seg Otto og avlegge troskapsed til ham. Men hans underdanighet
varte ikke lenge. Mens Otto lå i kamp med sin opprørske
sønn og svigersønn og deres forbundsfeller ungarerne,
forsøkte Berengar å gjøre seg uavhengig og gikk
med planer om å underlegge seg hele Italia og la seg utrope til
romersk keiser. Men da ble paven, den attenårige Johannes XII,
engstelig og ba Otto om hjelp. Dermed hadde Otto fått en gunstig
anledning til å virkeliggjøre sine planer om å vinne
keiserkronen. Så snart forholdene i Tyskland tillot det, dro han
for annen gang over Alpene med en hær. Adelheid var også
med. Hennes tidligere plageånd, Berengar, trakk seg på ny
tilbake til sine utilgjengelige fjellfestninger sammen med sine menn
og avventet der begivenhetenes gang. Men Otto fortsatte til Roma.
«Gutten på St. Peters stol»
angret snart at han hadde kalt Otto til Roma og sluttet i all hemmelighet
forbund med Berengar mot keiseren. Det var ikke for å bli avhengig
av en mektig keiser han hadde reddet seg unna Berengars ærgjerrige
planer. Etter at Otto så fikk avsatt paven og erstattet ham med
en ny pave, Leo VIII, vendte Otto seg mot Berengar. Han inntok de befestede
borgene hans og førte ham som fange til Tyskland.
Berengar døde 06.08.966 i et kloster
i Bamberg som Otto «den Store»'s fange. 1)
1).
Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 8, side 20-27. Erich
Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935. Mogens
Bugge: Våre forfedre, nr. 297. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens
forfedre, side 38, 55.
|