Til Grafisk Anetavle

Kong Egbert av Wessex og Kent (775 - 839)

Kong Egbert av Wessex og Kent. Født 775. Død 839. Han hadde sønnen:

1. Kong Ethelwulf av Wessex og Kent. Død 13.01.858.

Egbert var konge av Wessex og Kent 802 - 839.
Egbert var etterkommer til vestsaksernes høvding Cerdic.

Han ble som ung jaget av kong Offa av Mercia og oppholdt seg i flere år hos Karl «den Store». Egbert kom ca. 802 tilbake til England og ble konge.

Kongen av Mercia gjorde et innfall i 825, men led nederlag. Deretter undertvang Egbert seg Kent, Sussex og Essex. Østanglerne underkastet seg også, og Mercia og Northumberland måtte i 829 anerkjenne ham som overherre. Dette år betegnes som de syv rikers forening.

Egbert var gift med Redburh (Redburgia).

De saksiske germanerne kom fra Sachsen i Tyskland ved slutten av 400-tallet og fordrev de keltiske brittene. Slekten skal visstnok kunne føre sine aner tilbake til Odin (Woden)! England ble oppdelt i kongerikene Northumbria, East Anglia, Mercia, Essex, Sussex, Wessex og Kent. På 600-tallet hadde Northumbria den ledende stillingen i England, mens Mercia dominerte på 700-tallet.

Wessexslekten var konger av Wessex og Kent fra 519 til 927 og konger av England fra 927 til 1013 og fra 1042 til 1066. Etter et kort mellomspill med kong Harald Godwinson ble England erobret av Vilhelm «Erobreren». 1)

1). Dictionary of National Biography. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 219. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 8-9, 103.