Kong Magnus II Haraldson (omkr. 1048 - 1069)

Kong Magnus II Haraldson. Født omkring 1048. Død 1069. Han var sønn av Kong Harald III Sigurdson Hardråde. Født 1015. Død 25.09.1066 ved Stanford Bridge, og Tora Torbergsdatter på Giske. Født omkring 1025.

Magnus var Konge av Norge 1066 - 1069, samkonge med sin bror, Olav Kyrre.

Hans sønn, Håkon Toresfostre, ble konge i 1093 sammen med sin fetter, Magnus III Olavson Berrføtt, men døde allerede året etter.

Fra Snorre Sturlason: Harald Hardrådes saga:
«101. Kong Magnus Haraldson rådde for Norge den første vinteren etter kong Haralds fall, og siden styrte han landet i to år sammen med sin bror Olav. Da var det to konger, Magnus hadde nord-delen av landet, og Olav øst-delen. Kong Magnus hadde en sønn som het Håkon. Steigar-Tore fostret ham; han var en uvanlig lovende ung mann. Etter kong Harald Sigurdsons fall mente og sa Svein danekonge, at nå var freden til ende mellom nordmenn og daner, og at freden ikke hadde vært satt for lengre tid enn de begge levde, Harald og Svein. Der var da hæroppbud i begge riker. Haralds sønner hadde almenning av folk og skip ute for Norge, men kong Svein fór sør fra med danehæren. Det fór da sendemenn mellom dem og bar forliksbud. Nordmennene sa at de ville enten holde det samme forlik som var gjort før, eller også kjempe. Derfor ble dette kvedet:

Med freds-ord og trusler trygde Olav landet.
Det vågde ingen konger å kreve riket.
Så sier Stein Herdison i Olavsdråpa:
Den stridsdjerve kongen i Kaupang, mot Svein vil verge sin odel
hvor den hellige kongen hviler; en høvding mektig er han.
Olav konge vil unne ætten sin hele Norge,
krav på landet bør ikke Ulvs arving reise.

I denne stevne-leidang ble det gjort forlik mellom kongene og fred mellom landene. Kong Magnus fikk en sykdom, «revormsott», og lå en tid. Han døde i Nidaros og ble jordet der. Han var en konge som ble elsket av hele folket.» 1)

1). Snorre Sturlason: Harald Hardrådes saga, avsnitt 101. Cappelen's Norges Historie, Bind 2 side 106; Bind 15 side 170. Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie I - 750-1537, Tano Aschehoug 1999, side 79.