Til Grafisk Anetavle

Kong Magnus V Erlingson (1156 - 1184)

Kong Magnus V Erlingson ble født i 1156 på Støle, Etne i Hordaland. Han døde den 15 juni 1184, i slaget ved Fimreite. Magnus var sønn av Jarl Erling Ormson Skakke og Kristina Sigurdsdatter. Han hadde datteren:

1. Ingebjørg Magnusdatter

Magnus var norges konge fra 1161. Han var sønn av lendermannen Erling Skakke og Sigurd Jorsalfars datter Kristina. Med kirkens støtte ble Magnus lansert som konge av lendermannsaristokratiet på Vestlandet, til fortrengsel av Sigurd Munns sønn Håkon Heldebreid (felt av Erling 1162).

Da Magnus sitt kongedømme ikke hadde hjemmel i de gamle arverekkefølger, søkte Erling erstatning i kroning og kirkelig vigsel. Som den første norske konge ble Magnus kronet av erkebiskop Øystein i Bergen 1163, men måtte gjøre store innrømmelser til kirken. Bl.a. ble det vedtatt en arvefølgelov som fastslo enekongedømme og gav kirken innflytelse ved fremtidige kongevalg. Magnus ofret sin krone til St. Olav og tok symbolsk riket i len av ham.

I 1174 reiste birkebeinerne seg mot Erling og Magnus. Deres fører, Øystein Møyla, falt i slaget på Re i 1177. Sverre Sigurdson samlet restene av flokken og fortsatte kampen. I 1179 falt Erling, som hadde vært den egentlige styrer av riket, i slaget på Kalvskinnet. Etter flere års fortsatt strid, hvor partene vekselvis hadde overtaket, falt Magnus i slaget ved Fimreite i 1184 sammen med 2000 av landets beste og gjeveste menn. 1)

1). Gyldendals store konversasjonsleksikon 1965, Bind M - R, side 1377.