Til Grafisk Anetavle

Mari Lauritsdatter ( - omkr. 1646)

Mari Lauritsdatter ble født på Sjøvoll på Bømlo i Sunnhordaland. Hun døde på Sjøvoll etter 1646. Hun var datter av Laurits Eriksen og en ukjent mor. Mari giftet seg med Gyrd Knutsen fra gården Meling. De fikk barna:

1. Gunnar Gyrdsen f. Meling på Bømlo. d. Meling på Bømlo.
2. Johannes Gyrdsen f. Meling på Bømlo. d. Meling på Bømlo.
3. Lars Gyrdsen
4. Erik Gyrdsen
5. N.N. Gyrdsdatter g.m. Peder Danielsen, Bjørnevik.

Gyrd Knutsen, brukte halve gården Meling i 1601. Han var bruker til 1629 da han bytte bruk med sønnen Gunnar og flyttet til gården Sjøvoll. Kona hette Mari (Marren i 1645).

Gyrd satt som leilending på Meling, men eide 1 1/4 laup smør, 1 1/4 hud i gården Sjøvoll i 1624 som han da betalte odelsskatt for. Noe av dette jordegodset ble utlagt på døtrene til Torstein Olsen, Børøy i 1606. I gården Sødre Habbastad eide han 9 marker smør, som han hadde som pantegods.

Gyrd var med og ruste ut en soldat til Svinesund både i 1611 og 1612, men av en eller annen grunn er han ikke nevnt i "knekteskatt" manntallet hverken i 1611 eller 1612 enda han var en velstående mann.

I 1617 ble Gyrd stevnet " - for en Hest Hannd tilkiender och anderlles Bleff beuist. Aff Sennet och Gaff penninge 8 Rdr - ". Han ble således dømt for å ville stjele hesten, derfor var boten så stor.

Gyrd ryddet laksevågen Oddevågen i Hiskjo, som han og sønnen Gunnar brukte i over 60 år, og som de betalte 2 pund laks for i året i landslut for.

I 1630 brukte han som sagt hele gården Sjøvoll. Han eide da 5/8 deler av gården. Gyrd var bruker til han døde i 1641, og i 1642 er enka hans bruker. I 1643 gav hun fra seg halvparten og gården ble da delt i 2 bruk. I 1646 brukte Mari bare en 1/4 og var utarmet. Den andre fjerdeparten brukte sønnene Erik og Johannes.

I 1636 ble Gyrd stevnet for stemnefall, (han hadde vært innkalt til tinget, men ikke møtt opp) sammen med to andre, og måtte bøte 1 1/2 riksdaler. 1)

1) Bømlo Bygdebok Bind I, side 441 - 442, 551.