Til Grafisk Anetavle

N.N. Torsteinsdatter Reiseter

N.N. Torsteinsdatter ble født på gården Reiseter i Ullensvang. Hun var datter av Torstein Greipson og Herborg Vigleiksdatter. Hun giftet seg med Ola Åmundson fra Skjelnes i Strandebarm. De hadde barna:

1. Ivar Olson (1624 - 1706) g.m. Sigrid Larsdatter, Aga bnr. 1. Ivar er bruker etter faren i 1661. Hovedeier er sogneprest Tomas Wegner i Torvastad, som var gift med en datter av Laurits Galte. Ivar løste inn disse 1 laup smør, 1 bukkeskinn, 1 pund ost hos arvingene omkring 1680. Ellers eide han 1 laup smør, 1/2 tønne salt i Aga, eide i Stana og hadde en part i Digranes som pantegods. Han er flere ganger nevnt som lagrettesmann. Se nedenfor.

2. Eirik Olson (ca. 1620 - ca. 1686)

Ola Åmundson har kommet til Reiseter bnr. 4 omkring 1613 og bruker da noe av Reiseter. Han er leilending, men bruker i 1624 noe av det svigermoren hans eier, dessuten eier han ½ pund smør i Lindvik, 20 marker smør i Måge sammen med slektningene sine. Hovedeier i dette tunet er Torsnesfolket, 1 laup smør, 2 geiteskinn ½ pund ost, og ½ laup smør, 1 pund ost følger presten i Kinsarvik. Ola er trolig bror til Svein Åmundson, Måge bnr. 1 og er i så fall søstersønn til Valgeir Åmundson, Jordal.

Reiseter var delt i 3 bruk. Følger vi tiendemanntallet, nevnes på det tredje bruk, Helge, fra 1603 til 1612. Fra 1613 nevnes på dette bruk bnr. 4 Ola Åmundson, også kalt for Unge Ola. Etter ham kommer sønnen Ivar Olson fra 1657 og utover. Vi har sett at Torstein Greipson eier de to andre bruk og at hans sønner Vigleik og Isak får disse.

Ola Åmundson må ha vært en ansett mann og en av førerne i bygda. Han nevnes ofte som lagrettesmann. Den 1. mai 1632 er han således fra bøndene i Hardanger med å utstede et brev til de kongelige kommisærer Jens Bjelke og Pros Knudssøn. Det ble en stor strid i bygden med presten Anders Jenssen (Brose). I året 1641 er Ola Åmundson Reiseter til stede i Bergen og er med på Menighetens vegne å sende klagebrevet mot hr. Anders, som ble byttet ut med hr. Peder Løgit, hvis sønn seinere ble gift med Olas sønnedatter. Ola Åmundson er trolig død i 1656 og etter ham følger som nevnt sønnen Ivar Olson på dette bruket. Ola Åmundsons segl viser stor likhet med Torbjørn Olavson Sandvens (Kvam) og Samson Kjerlands segl. Ola var kirkeombudsmann 1630 - 1636.

Ola Åmundson leier delvis sitt bruk av Lars Torsnes (Galtung) og av Kinsarvik prestebol. Selv eier Ola visstnok gods i Nedre Espe og Medhus i Kvam. Ola Åmundson må være gift med en datter til Torstein Greipson og Herborg Vigleiksdatter. Dette framgår av at Ola Åmundsons sønnesønn Lars Ivarson ble gift etter bevilling med sin tremenning Marita Olavsdatter Reiseter. Hun er sønnesønns datter til Torstein og Herborg og blir på denne måten tremenning til Lars Ivarson. Videre sees at det er sameie mellom ættene i "Bøler, som deles i tre deler mellom Maritas linje og Lars Ivarsons linje. Det avgjørende er dog at han arver gods i Stana, hvor Torstein Greipson eide hele gården.

Ivar Olson Reiseter sønn av Ola Åmundson - var født i 1624, 77 år gammel i 1701, død i 1706. (Oppgitt å være 39 år i 1665.)

Foruten farsgården Reiseter, som hadde en skyld av 1 laup smør, 1 bukkeskinn og 1 pund ost, eide Ivar Olson et bruk i gården Aga samt en del i gården Stana og dessuten hadde han pantegods i gården Digranes.

På restansetinget 9. juni 1663 var Ola Åmundsons arvinger stevnet for en mindre gjeldspost. Da møtte sønnene Erik Olson, Urheim og Ivar Olson, Reiseter og lovet å betale. I 1671 hadde fogden stevnet Ivar Olson fordi han på Olav Jonsons vegne har tatt kreditt hos salige Reinholdt Johanson 1 td. korn, uten at Olav Jonson kjente til dette, påsto han. Dette høres merkelig ut, men saken må være bilagt.

I 1690 var Ivar Olson stevnet av Johannes Halvorsen Sekse til å forklare med hvilken rett han bortselger som odel det gods i Digranes til Gunnar Åse, som var Johannes' odelsgods og som han på grunn av nød hadde pantsatt til Ivar Reiseter, men aldri solgt. Stevningen var imidlertid ikke formelt i orden, og Ivar møtte heller ikke, så noen avgjørelse falt ikke den gang.

Ivar Olson var svoren lagrettesmann og møtte som sådan flere ganger, således 4. april 1668 og 25. april 1677, og han var dessuten i 1674 sammen med Torstein Bleie besiktigelsesmann på Indre Bleie, da synsforretning ble holdt på gården etter begjæring av lensmann Halldor Kambestad. I 1705 har han plage med leilendingen sin i Stana for "uskikkelig forhold", han var oppsagt, og nå krevde Ivar han utkasta.

Arveskiftet etter Ivar ble holdt 28. mai 1706 mellom enken Sigrid Larsdatter og deres 8 barn. Enkens lagverge er svigersønnen, klokker Olav Pederson Løgit. Boet var etter forholdene ganske stort, idet det hadde en brutto formue på vel 375 riksdaler. Av jordegods eide boet 1 laup smør, 1 bukkeskinn, 1 pund ost i Reiseter samt en del gods i gården Stana vurdert for 9 riksdaler. Blant løsøret fins et sølvstøp og endel sølvskjeer. Hvert av barna har enten fått eller får utlagt på skiftet medgift for vel 50 riksdaler.

Ivar var altså gift med Sigrid Larsdatter. Hun var trolig datter av lensmann Lars Oddson Aga. Arveskiftet etter henne ble holdt 13. mai 1719 mellom hennes barn. Boet eide 2 pund, 18 mark smør i Reiseter.

Lars Ivarson Reiseter d.e. overtok farsgården. Han var født på Reiseter i 1680, døpt 5. februar s.a., død der 16. mars 1759. På arveskiftet etter faren 28. mai 1706 fikk Lars utlagt 1 pund smør, a bukkeskinn, a spann ost i Reiseter, og ved arveskiftet etter mora 13. mai 1719 fikk han også 22 mark smør i farsgården. Sammen med sine medarvinger solgte Lars Ivarson 13. oktober 1721 av sitt jordegods i Reiseter 32½ mark smør til brorsønnen Ola Olavson, som var odelsberettiget. (En av sønnene til Ivar Olson, Torstein Ivarson var gift med en av mine aner, nemlig Guro Arnesdatter, Samland i Jondali hennes første ekteskap.). 1)

1) Olav Kolltveit m.fl: Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid (1960 - 1974)
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957