slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards





Til Grafisk Anetavle

Ragvald Kønikeson

Ragvald Kønikeson var sønn av Kønike Gottskalkson og en ukjent mor. Ragvald var gift, men konas navn er ukjent. De hadde barna:

1. Nils Ragvaldson
2. Olav Ragvaldson (se nedenfor)

Først i 1998 kom det et forskningsbidrag trykt i NST som definitivt kaster nytt lys over en del av forfedrene til Nils. Jeg skal nedenfor gi et kort sammendrag av den aktuelle artikkelen som er skrevet av den finske forskeren Marko Lamberg.

I følge den meget fyldige dokumentasjon som finnes i de såkalte «tänke-böckerna» (nedtegnet i Stockholm), besøkte rådmann i Bergen, «Niels ragualsson» Stockholm i desember 1475. Han hadde to formål med dette besøket. Dels skulle han bistå i forbindelse med en testamentarisk gave fra en kollega (rådmann Anders Nilsson) til byens Storkyrka. Saken gjaldt donasjon av et sølvbelte.

Det andre formålet var å ivareta sine egne interesser i forbindelse med en arvesak. Omstendighetene omkring denne arvesaken gir mange nye opplysninger. På slutten av sitt opphold i Stockholm solgte Nils en «tomt och en källare» til skomakeren Gottskalk Magnusson Hage som Nils kaller sin nære slektning. Noen flere opplysninger om denne skomakeren finnes ikke. Omtrent samtidig hadde Nils i retten krevd hustru Elin, «en överskärareänka» for fire mark. Dette kravet måtte Nils gi opp, en av disse to personene, Gottskalk og Elin, blir i Lambergs analyse nøkkelpersonene i opprullingen av forfedrene til Nils. Lamberg tolker dette slik at det er helt usannsynlig at en rådmann i Bergen skulle ha skaffet seg en eiendom i Gamla Stan i Stockholm med sikte på f.eks. forretningsmessig utleie. Eneste alternativ synes å være at Nils må ha fått eiendommen gjennom arv, og at eiendommen må ha tilhørt en av hans nære slektninger.

Nå er det slik at de stockholmske «tänkeböckerna » også gir interessante opplysninger om en «Ragvald överskärare», en håndverker som hadde spesialisert seg på etter-behandling av ulltøy. Lamberg viser i sin artikkel at den tomta som Nils i 1475-76 solgte til skomakeren Gottskalk Hage, 30-40 år tidligere hadde vært eid av Ragvald (i alle fall en del av tomta). Lamberg konkluderer ut fra dette med at Nils må være sønn til denne Ragvald, og at Elin hadde vært gift med Ragvald. Hun var dog ikke Nils’ mor, men hans stemor.

Parallelt med dette, inngikk Nils en avtale med hustru Birgitta, som blir kalt for Karl Joanssons enke, om den arv som tilfalt Nils og hans bror, biskopen på Island, Olav! Slektskapsforholdet til Birgitta og Nils er ikke klart. Men hvem er den islandske biskopen Olav som Nils kaller sin bror? spør Lamberg. Og han gir også svaret:

På 1400-tallet hadde Island bare én biskop med navnet Olav, nemlig Holarbiskopen Oláfur Rögnvaldson som var biskop fra 1458 til han døde 1495. Biskop Olav hadde overtatt bispestolen etter sin (og Nils’) onkel Gottskalk Könekeson som fungerte i perioden 1442-57. Far til Ragvald og Gottskalk skal ha vært norsk ridder (Køneke Gottskalkson) hvis onkel igjen, Jon Skalli Eiriksson, var biskop på Island (Holar) i perioden 1357-1390, etter å ha vært biskop på Grønland i perioden 1348-57. Når vi i tillegg til dette vet at sønn til Nils Rag(n)valdson, nemlig Gottskalk som døde i 1520, også ble biskop på Holar, har vi i følge Lamberg virkelig å gjøre med et biskopdynasti. Lamberg avslutter artikkelen sin med en interessant sosiologisk betraktning:

Rådmannen Nils Rag(n)valdsons familie preges av en meget stor sosial spredning. Rådmannen ser ut til å ha hatt i alle fall 3 brødre: Biskop Olav, presten Per og (?) skomakeren Gottskalk. Faren var håndverker og onkelen var biskop. Lamberg snakker om «de nordiska medeltidssläkternas elasticitet ». Selv om farsslekta til Nils hadde produsert mange fremtredende samfunnsmedlemmer, konstaterer Lamberg at sønn til Nils, Guttorm Nilsson, som seinere overtok som rådmann i Bergen, var så misfornøyd med farsslekta si, at han overtok morsslektas (Sandven/Torsnes) slektsvåpen. Med Lambergs artikkel ser et av de mange mysteriene i den hardangerske ættehistoren langt på vei ut til å være løst. 1)

1) Marko Lamberg: «Bergensrådmannen Nils Ragvaldsson och hans norsk-svensk-isländska släkt». NST 1998,bd. 2