Til Grafisk Anetavle
Ragvald Kønikeson
Ragvald Kønikeson var sønn
av Kønike
Gottskalkson og en ukjent mor. Ragvald var gift, men konas navn
er ukjent. De hadde barna:
1. Nils
Ragvaldson
2. Olav Ragvaldson (se nedenfor)
Først i 1998 kom det et forskningsbidrag
trykt i NST som definitivt kaster nytt lys over en del av forfedrene
til Nils. Jeg skal nedenfor gi et kort sammendrag av den aktuelle artikkelen
som er skrevet av den finske forskeren Marko Lamberg.
I følge den meget fyldige dokumentasjon som finnes i de såkalte
«tänke-böckerna» (nedtegnet i Stockholm), besøkte
rådmann i Bergen, «Niels ragualsson» Stockholm i desember
1475. Han hadde to formål med dette besøket. Dels skulle
han bistå i forbindelse med en testamentarisk gave fra en kollega
(rådmann Anders Nilsson) til byens Storkyrka. Saken gjaldt donasjon
av et sølvbelte.
Det andre formålet var å ivareta sine egne interesser i
forbindelse med en arvesak. Omstendighetene omkring denne arvesaken
gir mange nye opplysninger. På slutten av sitt opphold i Stockholm
solgte Nils en «tomt och en källare» til skomakeren
Gottskalk Magnusson Hage som Nils kaller sin nære slektning. Noen
flere opplysninger om denne skomakeren finnes ikke. Omtrent samtidig
hadde Nils i retten krevd hustru Elin, «en överskärareänka»
for fire mark. Dette kravet måtte Nils gi opp, en av disse to
personene, Gottskalk og Elin, blir i Lambergs analyse nøkkelpersonene
i opprullingen av forfedrene til Nils. Lamberg tolker dette slik at
det er helt usannsynlig at en rådmann i Bergen skulle ha skaffet
seg en eiendom i Gamla Stan i Stockholm med sikte på f.eks. forretningsmessig
utleie. Eneste alternativ synes å være at Nils må
ha fått eiendommen gjennom arv, og at eiendommen må ha tilhørt
en av hans nære slektninger.
Nå er det slik at de stockholmske «tänkeböckerna
» også gir interessante opplysninger om en «Ragvald
överskärare», en håndverker som hadde spesialisert
seg på etter-behandling av ulltøy. Lamberg viser i sin
artikkel at den tomta som Nils i 1475-76 solgte til skomakeren Gottskalk
Hage, 30-40 år tidligere hadde vært eid av Ragvald (i alle
fall en del av tomta). Lamberg konkluderer ut fra dette med at Nils
må være sønn til denne Ragvald, og at Elin hadde
vært gift med Ragvald. Hun var dog ikke Nils mor, men hans
stemor.
Parallelt med dette, inngikk Nils en avtale med hustru Birgitta, som
blir kalt for Karl Joanssons enke, om den arv som tilfalt Nils og hans
bror, biskopen på Island, Olav! Slektskapsforholdet til Birgitta
og Nils er ikke klart. Men hvem er den islandske biskopen Olav som Nils
kaller sin bror? spør Lamberg. Og han gir også svaret:
På 1400-tallet hadde Island bare én biskop med navnet Olav,
nemlig Holarbiskopen Oláfur Rögnvaldson som var biskop fra
1458 til han døde 1495. Biskop Olav hadde overtatt bispestolen
etter sin (og Nils) onkel Gottskalk Könekeson som fungerte
i perioden 1442-57. Far til Ragvald og Gottskalk skal ha vært
norsk ridder (Køneke Gottskalkson) hvis onkel igjen, Jon Skalli
Eiriksson, var biskop på Island (Holar) i perioden 1357-1390,
etter å ha vært biskop på Grønland i perioden
1348-57. Når vi i tillegg til dette vet at sønn til Nils
Rag(n)valdson, nemlig Gottskalk som døde i 1520, også ble
biskop på Holar, har vi i følge Lamberg virkelig å
gjøre med et biskopdynasti. Lamberg avslutter artikkelen sin
med en interessant sosiologisk betraktning:
Rådmannen Nils Rag(n)valdsons familie preges av en meget stor
sosial spredning. Rådmannen ser ut til å ha hatt i alle
fall 3 brødre: Biskop Olav, presten Per og (?) skomakeren Gottskalk.
Faren var håndverker og onkelen var biskop. Lamberg snakker om
«de nordiska medeltidssläkternas elasticitet ». Selv
om farsslekta til Nils hadde produsert mange fremtredende samfunnsmedlemmer,
konstaterer Lamberg at sønn til Nils, Guttorm Nilsson, som seinere
overtok som rådmann i Bergen, var så misfornøyd med
farsslekta si, at han overtok morsslektas (Sandven/Torsnes) slektsvåpen.
Med Lambergs artikkel ser et av de mange mysteriene i den hardangerske
ættehistoren langt på vei ut til å være løst.
1)
1) Marko
Lamberg: «Bergensrådmannen Nils Ragvaldsson och hans norsk-svensk-isländska
släkt». NST 1998,bd. 2
|