Anders Sørensen Klyne (ca. 1551 - 1598)

Anders Sørensen Klyne ble født omkring 1551 i Ribe, Danmark. Han døde den 4 mai 1598 i Ribe. Han var sønn av borgermester Søren Jacobsen Stage og Anna Sørensdatter Klyne. Anders giftet seg med en datter av borgermester Laurids Thøgersen i Ribe. De hadde barna (rekkefølgen usikker):

1. Anne Andersdatter Klyne, g.m. Biskop Poul Madsen Hegelund.
2. Ingeborg Andersdatter Klyne, g.m. legen Christen Lauridsen Bording (1578 - 1640).
3. Sønn, ble halshugget for drap.
4. Sønn, døde en voldsom død.
5. Sønn, døde en voldsom død.

Anders Sørensen Klyne var rådmann. Han var en rik mann som eide mange eiendommer i Ribe. I 1573 drepte han en rådmanns sønn ved et drikkelag. 1588 hadde han en tvist med den stridbare adelsmann Mourits Podebusk, som beskyldte Klyne for å være falsk og nedla forbud mot at han inntok sitt sete som rådmann, som Klyne samme år hadde blitt utnevnt til, men hans hustru, en datter av borgermester Laurids Thøgersen i Ribe, reiste til København og "udvirkede et kongl. Beskjærmelsesbrev" mot M. Podebusk og med befalning til Magistraten om å la Klyne nyte sitt sete.

En familjescene i Ribe 1598 beskrives slik: På festdagen den 1ste mai kom rådmann Anders Sørensen inn til sin søstersønn, Magister Svanning. Senere kom også herredsfogden Søren Jensen Bramming dit, og de satt så fra klokken 3 til 9, sammen i "ærlig og fredsommelig Glædskab", dog bemerkes det, at herredsfogden "fluks blev drukken". Kl. 9 hadde en av de andre gjestene bukket under og falt i søvn. Herredsfogdens hustru sto ute på gaten og ropte på ham for å få ham hjem. Rådmannens tjener kom også inn for å hente sin herre. På veien hjem måtte rådmannen dog inn for å se til sin svigersønn, Biskop Hegelund, og hans lille sønn, som lå for døden. Spydet hans sattes i forstuen. Herredsfogden ble med inn og hadde sitt sverd med seg.

I dagligstuen traff de Bispen og den lille sønnen. Døtrene kom også inn i stuen samt bispens amanuensis, og snart kalte også rådmannen sin tjener inn i stuen. Sammen satt de nå og spøkte, drakk og sang salmer. Så skulle rådmannen ut i gården og fulgtes av sin tjener og bispens amanuensis. Litt etter skulle herredsfogden samme vei. En pike, som kom med mer øl, løp ham overende i gangen, slik at han mistet sin hatt og snart sto han barhodet ute i gården, svingte sitt sverd over hodet og ropte: "Jeg er en gammel Hofmand". Rådmannen kastet hatten over til ham, men herreds-fogden stilte seg opp i fektestilling. Rådmannen sendte da sin tjener inn etter spydet, pekte med det mot herredsfogden og sa: "Det skulde være mig en let Sag, hvis jeg vilde dig noget.". Derpå senket han spydet igjen, men herredsfogden tumlet snublende mot ham og gjennomborret hans ben med sitt sverd. Såret var livsfarlig og alle ilte ut i gården. Herredsfogden listet seg bort, kastet sverdet på gaten, som dog ble funnet av noen skolegutter. Tre dager etter døde rådmannen, og herredsfogden dømtes fredløs.

Til nærmere opplysning om forholdene kan det her nevnes, at den her drepte rådmann Anders Sørensen, selv i sitt 20de år hadde begått et drap, samt at hans sønn ble drept, og en av hans søstersønner ble dømt fredløs for å ha begått et drap. 1)

1) Saml. t. jydsk Hist. og Topogr. I.
Kinch, Ribe Bys Hist. II.
Dansk Biografisk Leksikon, 1942.