Til Grafisk Anetavle

Goro Halvorsdatter (1713 - 1797)

Goro Halvorsdatter ble født i 1713 på gården Glomstad i Åmot i Hedmark. Hun døde i 1797 på gården Almus. Hun var datter av Halvor Olsen og Berte Semmingsdatter. Goro giftet seg i 1737 med Ole Iversen Almus. de fikk barna:

1. Karen Olsdatter f. 1738, d. som barn.
2. Iver Olsen f. 1740, d. 28 aug. 1817, g.m. 1768, Sofie olsdatter Hals f. 1740, d. 28 jan. 1824.
3. Halvor Olsen f. 1742, d. 1817, g.m. 1774, Valborg Olsdatter Hals f. 1742, d. 1783 (Til Rostad nedre).
4. Kari Olsdatter f. 1744, g.m. 1766, Tore Halvorsen Arnestad store, f. 1740, d. 15 mars 1821.
5. Berte Olsdatter f. 1746, d. 1783, g.m. 1769, Jens Olsen Hals f. 1744, d. 1791.
6. Ole Olsen d.e. 1769, g.m.1. 1770, Gunhild Pedersdatter Vivelstad d. 1774, g.m.2 1775, Siri Olsdatter Hals f. 1752 (til Vivelstad).
7. Engebret Olsen f. 1751.
8. Ole Olsen d.y. f. 1755, d. 20 nov. 1813, g.m.1 1779, Ragnhild Larsdatter, g.m2. 1782 Anne Haagensdatter f. 1750 (De var på Kopperudsveen i 1801).

Iver Olsen Almus ga gården fra seg i 1739, og eldste sønnen Ole Iversen tok over gården. Den føderådskontrakt som ble satt opp i dette tilfelle, var litt annerledes enn slike brukte å være. Her var det ikke fastsatt bestemte ytelser, kårfolkene skulle ha det de trengte, men så hadde de tatt igjen til eget bruk både dyr og løsøre, og det skulle når de var døde, falle tilbake til kåryteren som erstatning for gravferdsomkostningene.

"Da som mine kjære foreldre har utvelget seg for sin øvrige levetid her i verden hos meg på garden Almus å forblive, så forbinder jeg meg herved mine kjære foreldre heretter som før og all deres levetid ei alene med nødtørftig underholdning av mat og drikke med videre deres forpleining uten å klage å forsyne og forskaffe, men endog av meg og hustru all børnlig kjærlighet og sømmelighet å ervise således som vi med god samvittighet både for Gud og mennesker akter å tilstå, likesom vi og hermed foruten årlig skal være forbunden til mine kjære foreldre en tønne bygg å levere samt og etter deres død og uten noe tillegg av mine andre søsken skal jeg mine kjære foreldre med en sømmelig jordeferd bekoste og bestedige. Hvorimot jeg til vederlag og uten minste anke av mine andre søsken skal alene nyte av mine kjære foreldre alt det de seg kan etterlate av hva de seg ved skiftet mellom oss haver tilleve-substistense avtaget og reserveret, hvilket er bestående udi følgende nemlig rede penger 26 riksdaler, et blakt skyd (en blakk hoppe) med føl, en arbeidssæle, en kirkeslede med fell og åklede, en underdyne, et hovedlag, tvende skinnfeller, 2 tønner bygg, en voksen sau og løsøre til en verdi av 2 riksdaler."

Vi tar neppe feil i at den byggtønne kårmannen reserverte seg hvert år utenom "det nødtørftige til underholdning", skulle brukes til brennevin eller øl. Noe eget behov for bygg skulle han ellers ikke ha.

De var velstandsfolk på Almus. Iver Olsens bror Ole kunne i 1741 gi Ole Iversen Hole et lån på 400 daler mot pant i hans part av Hole, noe som vi vet førte til at Ole Iversen Almus for en tid tok pantet i Hole til brukelighet, uten at det hjalp den andre parten noe.

Det samme inntrykket av velstand får vi da Ole Iversen Almus i 1774 overlot gården til eldste sønn Iver. Han skulle betale 500 daler for den og gi foreldrene føderåd. Etter at føderådsfolkene hadde tatt igjen det de trengte, ble løsøre og husdyr av forskjellige slag delt på alle arvinger, fem sønner og to døtre, i alt verdier til 366 daler 3 ort. Det ble spesifisert hva de to yngste sønner skulle få, da faren skulle ha dette under sitt verge til de var fylt 25 år. Av husdyr skulle den ene få 3 kyr, 1 kvige, 1 bukk, 2 sauer og en liten okse, den andre 2 kyr, 1 kvige, 1 kalv, 1 stor okse, 2 sauer, 1 bukk og 1 geit. Hver skulle ha en oppredd seng til 10 daler foruten innbo og redskaper av de forskjellige slag. 1)

1) Åmot Bygdebok, bind 1, side 496 - 497 og 499.