Halsten Nielsen Hals (ca. 1691 - 1759)

Halsten Nielsen Hals ble født omkring 1691 i Kvikne. Han døde 1759 på Ulset, Kvikne og ble gravlagt den 26 Feb. 1759. Han var sønn av Niels Jensen Hals og trolig Goro Halstensdatter. Halsten giftet seg 1720 med Karen Evensdatter Meldal f. ca. 1687, begr. 12 Feb. 1770, datter av sogneprest til Tynset, Even Steensen Meldal og Gidsken Michelsdatter Schelderup. De fikk iallefall barna (rekkefølgen usikker):

1. Niels Halstensen Hals, d. ca. 1773, forvalter ved Fredrik gaves kobberverk. Ugift. Bodde i Valtertrøa.
2. Elen Dorothea Halstensdatter Hals, f. ca. 1725, begr. 18 Apr. 1773, g.m.1. 24 Mai 1754, Lars Bryndjelsen Storeng, g.m.2. 3 Aug. 1764, Halvor Olsen.
3. Gurine Halstensdatter Hals, f. ca. 1728, begr. 21 Jan. 1775, ugift.
4. Even Halstensen Hals, f. ca. 1731, d. 1787, begr. 18 Feb. 1787, g.m. 1761 Maren Jakobsdatter Grøtli.
5. Gidsken Evenia Halstensdatter Hals, g.m. Kaptein Peder Jacob Røyem.
6. Michael Halstensen Hals, Forvalter, begr. 22 Mars 1768, g.m. Anna Margretha Heide.


Barna ovenfor er fra skifte etter Nils Halstensen Hals: Skifteprotokoll nr 1 tilhørene Oberbergsamtet for det søndenfjeldske unntatt Kongsberg 16/6 1758 til 22/1 1778, liggende på hyllenr 4a.07843.

8/11 1773, Fol. 292a. (0904)
+ Nils Hals, Fredrik gaves kobberverk, forvalter, ugift. Hans søsken:
1. Even Halstensen Hals, eier av gården Undset i Kvikne prestegjeld.
2. Michael Hals +, forvalter ved Ohmdals Kobberverk.
a. Andreas Christian Hals 9 år, værende hos morbror og formynder
procurator Jens Sigfried Hopstoch på Modum ved Bragernes.
b. Hans Michael Hals 5 år, hos stedfar Hr Fendrich Engelbrecht Bomhoff i Holdens prestegjeld pr Scheen.
3. Gurine Hals, ugift, hos broren Even Hals på Kvikne,
4. Elen Hals + gift anden gang m/Halvor Olsen Kvikne
a. Karen Larsd. 20 år.
b. Maria Larsd. 17 år.
c. Marit Halvorsd. 8 år, formynder faderen, gruvearbeider ved Kvikne pladsen.
5. Gidsken Evenia + g.m/Peder Jacob Røyem + captain ved deet skiløper kompani Nordenfjeldske.
a. Halsten Nicolai Røyem, myndig, Bergkadett her ved verket.
b. Jomfru Margrete Sophia Røyem, oppholder seg i Trondhiem.
c. Jomfru Gidsken Petronella Røyem, oppholder seg hos morbror Even Hals på Kvikne.
Formyndere for resten ennå ikke avgjort.
Vurderingsmenn: Gahrmageren Peder Johnsen Lillesteigen og pliktsfoged Halvor Samuelsen
Avdødes moster Mad. Elisabeth sl. Hr. Anders Pedersen Schieldrups paa Tøndsedt som hadde
en sønn Michael og en datter Gidsken g.m/hytteskriver Schielderup.

Halsten flyttet til gården Ulset i 1720. Det var noe uenighet mellom eierne av Ulset, Vollan, Orkelbogen og Garlia, og etter søknad fra arvingene til disse eiendomene ble Ulset solgt ved offentlig auksjon i 1724, der "monsieur" Halsten Hals fikk tilslaget for 180 riksdaler.

Som ung hadde denne Halsten fare omkring som kramkar. Det hette at han var borger av Kristiania og "landkræmmer". Ei stor kiste av eik, som han hadde, er fremdeles på Ulset.

Ved skiftet etter Halsten ble gården verdsatt til 300 rikdaler. Nettoen i boet var 261 riksdaler.

En sak fra tingboka 1720:

Samuel Larsen Ulset kom en søndags ettermiddag sommeren 1720 til Ulset, der Hallstein Hals bodde. Både Hallstein og kona var borte.

Uten å snakke med noen, og uten synlig grunn slo han med en kjepp inn det ene vinduet i stua, klev inn og ropte "kor er han, den hunden !". Han slo også ut det andre vinduet. Gikk så inn i kammerset og tok de klærne han fant og hev de ut på tunet. Så fant han en jernstaur, og brøt med denne opp stabburdøra, kastet ut sekker, tønner, kister m.m., slik at mel, gryn, salt o.a. lå spredt utover. Deretter gikk han igjen inn stua eller kjøkkenet og kastet ut alt han fant her også.

Nå kom kona til Hals, men hun fikk ikke komme inn. Samuel truet med å sette ild på gården om hun ikke dro derfra. I det samme kom kona hans Maren Olsdatter (de bodde på Seter) og tok til å bære ut noe fra kjøkkenet, som hun sa hun eide (Under rettsaken vedgikk Hals at dette stemte).

Samuel brukte hele tiden grov tale. Deretter gikk ekteparet sin veg "under grusomme ord og eftertenkelig tale", og snakket ellers sammen på en måte, som tydelig fortalte at de hadde vært enige og hærverket.

Ved tinget i Tynset 6 Des. deretter ble Samuel dømt til bøter, men da han ingenting hadde å betale med, lød straffen "settes på kroppen". Samuel fikk å "arbeide i Jern paa Aggershuus Festning sin Lefves Tiid. Qvinnen Maren Olsdatter at undviige fra Fogderiet og icke mere lade sig finde". Og da klageren var uten formue "til den fornødne Exacutions Bekostning, henstilles til Fogden at lade eftergrandske at efter dersom Sandhed befinde kand forholdes efter Loven".

Hallstein hadde ikke kjøpt gården enda, men han bodde der. Samuel var sønn av den forrige brukeren, og det er klart at det har vært uenighet dem imellom. Vi kan tenke oss at striden gjaldt bruksretten til gården. 1)

1) Skifteprotokoll nr 1 tilhørene Oberbergsamtet for det søndenfjeldske unntatt Kongsberg 16/6 1758 til 22/1 1778, liggende på hyllenr 4a.07843.
Tingbok 1720.
Kvikne gamle bygdebøker.