Til Grafisk Anetavle

Ingvald Olsen (1622 - omkr. 1690)

Invald Olsen ble født i 1622 på gården Amundstad, Åmot, Hedmark. Han døde omkring 1690 på Amundstad. Han var sønn av Ole Amundstad. Ingvald var gift to ganger, men konenes navn er ukjent. Ett av barna født i annet ekteskap:

1. Marte Ingvaldsdatter, g.m Iver Jonsen Glomstad.
2. Dorte Ingvaldsdatter, g.m. Ole Lassesen Rogstad, f. omkr. 1650.
3. Ole Ingvaldsen, f. 1661, d. 1739, g.m. Marte Nilsdatter, d. 1718. (til Ilsås nordre).
4. Nils Ingvaldsen, f. 1664, antagelig ugift.
5. Halvor Ingvaldsen, gift.
6. Haagen Ingvaldsen, g.m. Gunhild Pedersdatter Nabset (1680 - 1760), Kaptein, eide Ødegården 1738 - 1745. Kalte seg Ilsås.

Ole Amundstads sønn Ingvald, som ble bruker etter faren på gården Amundstad, ble lensmann i Åmot i 1672. Han skulle som andre lensmenn være fri for skyss, soldaterhold og andre utredelser, slik loven tilsa. Da almuen i Åmot i motsetning til hva tilfellet var i andre bygder, ikke ville erstatte lensmannen for hans forsyning av fut, skriver eller deres tjenestemenn når ting ble holdt, tok Ingvald Amundstad det forbehold at han enten måtte få erstattet etter avtale for natthold eller andre omkostninger for de nevnte tjenestemenn eller den samme årlige lønn som gammellensmannen Helge Alme hadde hatt. På disse vilkår sa Ingvald Amundstad seg villig til å prøve et år, og så ble han beskikket av futen ved tinget i desember 1672.

Vilkårene måtte han vel ha funnet brukbare. For Ingvald Amundstad ble i lensmannsombudet til 1690, ventelig så lenge han levde.

Ingvald Amundstad har vært smed og det trolig i større grad enn det garden fordret. For da det i 1670 etter massearrestasjonene i Rendalen i forbindelse med hekseprosessen som var satt i gang mot Ragnhild Norset og alle arrestantene ble ført til Åmot, i all hast måtte skaffes en langt større forsyning av fangejern enn det en bygdelensmann til vanlig rådde over, var det Ingvald Amundstad som fikk i oppdrag å smi disse, og han gjorde 11 sett i det hele "som de angiffne troldfolck i Rendalen skulle fastsettes med". Gjennom futens fullmektig var det til betaling av jernene lignet ut 4 skilling på hver gardbruker i Åmot, og det hadde rukket til betaling av 7 sett fangejern. På tinget i 1672 sa futen at det skulle bli undersøkt om det var staten eller bygda som skulle betale jernene, i det første tilfelle skulle de private utlegg bli refundert. Denne framgangsmåten var det ingen som ytret seg imot.

Bare i ett tilfelle er det funnet noen anke på Ingvald Amundstad som lensmann, og den gang så det ut til at han var uskyldig. En mann som het Haagen Otnes var tat for tyveri, og da han så rømte, ble lensmannen gjort ansvarlig. Lensmannsarresten var jo på Amundstad. I slike tilfelle ble karer fra bygda beordret til å gjøre vakttjeneste, denne gang Peder og Ole Berger, og da mente lensmannen at han i alle fall måtte være uten ansvar. Men heller ikke de to fangevokterne ville ta på seg noen skyld, for fangen selv "var snedelig og underfundig og av hans fengsel seg bortpraktiserit", så mye mer som de sener på egen bekostning hadde sendt to mann etter fangen til Sverige. Der hadde de også - merkelig nok får ham tilbake over grensen, hvor han dog like godt med ny underfundighet slapp fra dem. Saken ble stilt i bero første gang. Ved neste ting var tiltalen rettet bare mot de to karer fra Berger, og de ble frikjent etter en bestemmelse om at "tager noen en tyv og han slipper løs for hannem, bødes ikke derfore".

En leirmålsak og det en noe ualminnelig, ellers ville det ikke vært noe å skrive om, hadde lensmannen i sin egen familie. Det var hans 19 år gamle sønn Nils som stod for retten i 1684, og vedkommende jente var Milde Taraldsdatter Deset. Det hadde seg slik, sa Nils i retten, at faren hadde fridd til Milde for ham, men da han ikke ville gifte seg med henne, hadde han satt ut et rykte om at de skulle vært sammen et par ganger. Milde nektet da også for at noe som helst skulle ha gått for seg mellom dem. Nils ble dømt som om leirmål hadde funnet sted, men han ble henvist til å søke benådning, både for sin ungdoms skyld og av hensyn til sin gamle far.

Lensmann Amundstad var gift to ganger, men vi kjenner ikke navnet på noen av konene. At vi likevel vet om det, skyldes et skifte etter hans yngste sønn, hvor det bare opptrer halvsøsken. Denne sønn var Haagen Ingvaldsen, kaptein og eier av Ødegården. 1)

1) Åmot Bygdebok, bind 2, side 549 - 550 og 553.