Til Grafisk Anetavle

Kari Hansdatter (1683 - 1757)

Kari Hansdatter ble født i 1683. Hun døde i 1757 på gården Almus i Åmot i Hedmark. Kari var gift med Iver Olsen Almus. De hadde barna:

1. Ole Iversen f. 1709, d. 1781, g.m. 1737, Goro Halvorsdatter Glomstad.
2. Hans Iversen
3. Peder Iversen f. 1714, d. 1796.
4. Live Iversdatter f. 1717, d. 1784, g.m. 1735, Ole Larsen Øgle (1705 - 1761).
5. Anne Iversdatter g.m. 1738, Halvor Knutsen Strand, Stor-Elvdal.

Ole Olsen Hole skiftet i 1719 mellom sine 4 sønner, og den eldste av dem, Iver Olsen, tok over gården Almus. Etter hvert ble de andre brødrene løst ut.

I 1723 het det at gården kunne så 1 1/2 tønne bygg, 4 tønner blandkorn og 1/4 tønne havre, avle 19 høylass hjemme og 2 på utslåttene. Oppgitt besetning var 2 hester, 17 kyr, 15 sauer og 7 geiter.

Iver Olsen ga gården fra seg i 1739, og eldste sønnen Ole tok over gården. Den føderådskontrakt som ble satt opp i dette tilfelle, var litt annerledes enn slike brukte å være. Her var det ikke fastsatt bestemte ytelser, kårfolkene skulle ha det de trengte, men så hadde de tatt igjen til eget bruk både dyr og løsøre, og det skulle når de var døde, falle tilbake til kåryteren som erstatning for gravferdsomkostningene.

"Da som mine kjære foreldre har utvelget seg for sin øvrige levetid her i verden hos meg på garden Almus å forblive, så forbinder jeg meg herved mine kjære foreldre heretter som før og all deres levetid ei alene med nødtørftig underholdning av mat og drikke med videre deres forpleining uten å klage å forsyne og forskaffe, men endog av meg og hustru all børnlig kjærlighet og sømmelighet å ervise således som vi med god samvittighet både for Gud og mennesker akter å tilstå, likesom vi og hermed foruten årlig skal være forbunden til mine kjære foreldre en tønne bygg å levere samt og etter deres død og uten noe tillegg av mine andre søsken skal jeg mine kjære foreldre med en sømmelig jordeferd bekoste og bestedige. Hvorimot jeg til vederlag og uten minste anke av mine andre søsken skal alene nyte av mine kjære foreldre alt det de seg kan etterlate av hva de seg ved skiftet mellom oss haver tilleve-substistense avtaget og reserveret, hvilket er bestående udi følgende nemlig rede penger 26 riksdaler, et blakt skyd (en blakk hoppe) med føl, en arbeidssæle, en kirkeslede med fell og åklede, en underdyne, et hovedlag, tvende skinnfeller, 2 tønner bygg, en voksen sau og løsøre til en verdi av 2 riksdaler."

Vi tar neppe feil i at den byggtønne kårmannen reserverte seg hvert år utenom "det nødtørftige til underholdning", skulle brukes til brennevin eller øl. Noe eget behov for bygg skulle han ellers ikke ha. Folkene på Almus var velstandsfolk. 1)

1) Åmot Bygdebok, bind 1, side 496 - 497 og 499.