Til Grafisk Anetavle

Lars Olsen Nygården (omkr. 1623 - )

Lars Olsen ble født omkring 1623. Han døde på gården Nygården i Åmot i Hedmark. Lars giftet seg med enken Aase Nygården. De hadde barna:

1. Ole Larsen f. omkr. 1655.
2. Lars Olsen f. 1660
3. Nils Larsen f. 1666

Garden Nygården er tatt opp i begynnelsen av 1600-årene, og takket være vitneprov under en grensetvist mellom Nygården og Åset i 1685 kan vi si nesten på året når det ble gjort. Det var Knut og Ole Aaset som hadde stevnet naboen Lars Nygaarden.

Et vitne synes å ha vært særlig pålitelig og husket godt, og det var Paul Rogstad, omtrent 60 år gammel. Han hadde hørt at Ole Nilsen for omtrent 60 år siden (altså omkring 1625) hadde leid 2 kalvskinns jord sør for bekken av kongen, mens han nord for bekken der Ole Aaset var eier, hadde leid et stykke jord som var kalt Slåttengen, og som ikke var større enn en kar kunne slå den på en dag. En gang hadde vitnets værfar Bjørn Rustad spurt Ole Nilsen hvorfor han satte husene sør for bekken og ikke nordenfor, og da hadde Ole svart at bygger jeg nord for bekken, kommer de Åsetmenn og kjører meg derfra, for der er det bondegods. Et annet vitne, Embret Almus, fortalte at opprinnelig hadde Ole Nygaarden villet sette husene nord for bekken, men så hadde Ole Aaset kommet og sagt at han måtte sette dem på sørsiden, for på nordsisden hadde Åset sine eiendommer. Rådelet mellom Åset og Nygården skulle altså gått etter Fiskbekken og "komme ut ved Benstikampen". Som vi forstår, hadde altså Ole Nygaarden fått rett til å bruke Slåttenga av Åset, men så hadde han som nå hadde Nygården, Lars, gjerdet inn og ryddet nye jordstykker på nordsiden. På de gamle sådde han 5 settinger korn, på de nye hadde han 5 høyløer og avlet 12 vinterlass høy.

Retten kom til det resultat at det som fra Nygården opprinnelig var brukt nord for bekken, det måtte nå betraktes som Nygårdens eiendom. Det hadde også etter Ole Aasets eget utsagn vært ordnet tilfredstillende og burde utskiftes på lovlig måte "til jordebokens forbedring for 4 kalvskinn" i tillegg til de 2 skinn som før var gått av for jorda sør for Fiskbekken. Men det som var gjerdet inn siden fra uskiftede skoger, det måtte gå tilbake til sameiet som det hadde ligget til før. Dommen ble stadfestet i 1690. Det gjerde som gikk opp fra Nygårdens båtstø ved Glomma først rett i vest, siden i sør-vest, skulle gjelde som grense fordi jorda der hadde fulgt garden gjennom hevds tid uten anke fra motparten. Det som Nygården hadde tatt opp i de senere år, måtte straks legges ut igjen.

Som vi måtte vente etter dette, stod Nygården ennå i 1665 med bare 2 kalvskinns skyld, først etter rettsavgjørelsen i slutten av 80-årene kom garden opp i 6. Lagmann Christen Jensen var landherre i 1665, fordi han som vi minnes fra Hummelneset, hadde kjøpt kongens eiendom. Mindre berettiget kan vi synes det var at det ble han og ikke Lars Nygaarden som ble eier også av den nye skylden.

Navnet på garden, Nygården, har i dette tilfelle gitt seg selv. Ole Nilsen het altså han som bygde Nygården. Han stod også som bruker her både i 1630 og 1645. Som vi kommer tilbake til, var ventelig Ole død omkring 1640, men enken satt der i mannens bygsel. Vi kan fra tingbøkene prove at Ole Nilsen var borte i 1640. Hans enke Aase stevnet i august det året Jon Hummelneset for en kvige han hadde tatt for 1/2 pund malt og 2 pund smør som hennes salig husbond skyldte ham. Men Jon sa at hun hadde fått kvigen igjen, og det ser ut til å være rett, for Aase ble selv ilagt en bot.

Han som ble bruker på Nygården etter Ole Nilsen, het Lars Olsen. Han var for gammel til å være sønn av Ole Nilsen. Etter den alder som ble oppgitt i 1664, var han født omkring 1623, så han er ventelig gift med enken etter Ole Nilsen, altså Aase. Vi hører ellers ikke mer om ham. Hvor Lars Nygaarden kom fra, vet vi ikke. Men fra den nevnte rettssaken vet vi at han hadde to søstre, Siri Sorknes og Berte Nabset. 1)

1) Åmot Bygdebok, bind 1, side 53 - 54 og 56.