Til Grafisk Anetavle

Peder Semmingsen ( - )

Peder Semmingsen døde på gården Kilde i Åmot, Hedmark. Peder var gift, men konas navn er ukjent. De fikk barna:

1. Semming Pedersen, d. før 1657.
2. Erik Pedersen, f. omkr. 1604, (var på Stavlia og Nord-Kilde).

I 1607, 28 mai, var det en Ole Østensen som pantsatte 4 kalvskinn i Kilde til Peder Semmingsen for 8 gode riksdaler, og ved dom av 22 september samme år ble den samme Peder Semmingsen tilkjent åsætet til garden fram for en Peder Bjørnsen. Det siste viser at Peder Semmingsen hørte til en ætt som hadde sittet på garden med odel og åsæte eller var gift med en der med sterkere adkomst enn den Peder Bjørnsen hadde. Han må også ha hatt over de 4 kalvskinn han fikk pant i, for Peder Semmingsen var eier av det meste i garden. I 1657 solgte hans eldste sønn Semming Pedersen 1 hud 1 kalvskinn i garden til Otter Olsen Løsset (fra Rød) for 200 rdl.

Det er mulig at hans eldste sønn Ole var på Kilde noen tid etter dette. Brukeren her i 1657 het i alle fall Ole. Imidlertid var det Otters nest eldste sønn Jakob som kom her etterpå, og han var gift med Semming Kildes datter Kersti.

Peder Semmingsen hadde foruten Semming en sønn som het Erik. Han prøvde seg som bureiser i Stavlia, hvor mellom andre Alme, Melhagen og Sønsthagen hadde sæter. Den siste var fraflyttet i 1644, og så hadde Peder Sønsthagen gitt Erik Kilde lov til å bygge der. Helge Alme, lensmannen, var ikke bare enig i at Erik skulle få slippe til, han hjalp ham også med en søknad til futen om tillatelse. Forholdet var at oppsitteren på Melhagen hadde satt seg imot planene til Erik Kilde. Så mente vel Helge Alme, som ventelig har opptrådt ikke bare som eier av Alme, men også som lensmann, at hvis futen som representant for staten - som eide en liten part i Melhagen - innvilget søknaden, ville saken være i orden. Men for sikkerhets skyld ba lensmannen futen sørge for at brukerne på Melhagen ikke fikk vite noe om henvendelsen. Det siste har ikke futen bøyd seg for. Resultatet var at Erik Kilde ble utsagt fra Stavlia, noe som senere ble stadfestet ved dom, og ved takst våren 1645 ble de ulemper han hadde påført Melhagens sæter, på gjerder og hus, vurdert til 4 rdl. I oktober samme år ble det meddelt at Erik hadde flyttet - av fri vilje, stod det. Det siste får vi altså tro hva vi vil om. I kontribusjonsmanntallet fra Mikkelsmesse 1645 er han ført som oppsitter på Nord-Kilde. Denne eiendom ga han noe senere fra seg til en som het Berger. mot et vederlag på 20 rdl. Erik Kilde ble kalt husmann under Kilde i 1657. I 1660 gjorde han et forsøk på å ta igjen Kilde, men Jakob Ottersen fikk ved dom rett til å beholde garden mot Eriks "inntrengen". Erik bodde på Kilde ennå i 1664. 1)

1) Åmot Bygdebok, bind 2, side 130 - 131, 144.