slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards


 

Haukeli før 1700:

Eiere:

1. før 1612 - 1629, Guldbrand Andersen Askestad/Kjekstad eier 1/2 daler penge ved Jordeboka 1615. Han råder bygselen ved jordeboka
1616/1617.

Ved Landskatten 1628/1629 eier Guldbrand Kjekstad 1/2 daler i penger i Haukeli.

Ved Offiserskatten 1628/1629 eide Guldbrand Kjekstad 1/2 pund salt.

2. 1630 - 1647, Even Guldbrandsen Kjekstad eier 1/2 skippund salt i Haukeli ved Landskatten
1630 og ved skattematrikkelen 1647.

3.
1644 - 1655,
Engebret Tallaksen Myre eier 7 1/2 lispund salt i Haukeli ved Rosstjenesteskatten 1644/1645. Han eier det samme ved skattematrikkelen 1647.

4.
1647, Ved skattematrikkelen
1647 eier Even [Guldbrandsen] Kjekstad 1/2 pund salt og Engebret [Tallaksen] Myre 7 1/2 lispund salt. Even Kjekstad råder bygselen.

5. - 1656,
Tallak Engebretsen Myre. På tinget i Røyken den 25 Sep. 1656 pansatte Tallak Engebretsen Myre 7 1/2 lispund salt landskyld i Søndre Haukeli til sognepresten Hans Olsen for 16 Riksdaler.

På tinget i Røyken den 28 Juni 1694 tinglyser Ouden Gullaug et odelsløsningsbrev fra Tallak Engebretsen Myre på hans vedkommende odelsrett i 1 skippund salt i Haukeli. Datert Gullaug 15 Mars 1689.

6.
1658 - 1660, Aasle Kjekstad eier 1 fjerding salt med bygsel ved Kontribusjonsskatten
1658 - 1660.

7. 1672 - 1690, Ouden Joensen Gullaug, eier 1 skippund salt ved Odelsskatten 1672.

8. 1690 - 1711, Hans Haagensen Rud/Bjørnstad eier 1 skippund salt med bygsel som han kjøpte av Ouden Jonsen Gullaug, datert den 22 Feb. 1690.


9. På tinget i Røyken den
8 Juli 1711 tinglyste Ole Haagensen Rud et skjøte fra sin broder Hans Haagensen Bjørnstad på 13 lispund salt med bygsel i gården Rud og 1 skippund salt med bygsel i gården Haukeli. Datert Bjørnstad 4 Juli 1711.

Kjente brukere:

Haukeli:

1. 1612 , Svend Haukeli,

Svend Haukeli nevnes som ved Landskatten
1612.

2. 1612 - 1625, Guldbrand Andersen Askestad/Kjekstad.

Guldbrand nevnes på Lagtinget i Oslo 1612:

Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 308-309. (Protokoll V, 1612).

Tredie søgnis Sager effter Midfaste paa Laugtingid wdi Ossloe 1612, Offuer Verindis Erlig och Velbiurdige Mand Anders Grenn thill Sundtzbye Norgis Rigis Cantzeler.

Laugrettis menndtt Recardus Sanderßen, Hans Busk, Thøger Pouelßenn Och Anders Feltbereder.

Gutorm Kiøuß vdj Røgen ßogen och Knudt Egh Vdj Lider Paa dierris høstrues Vegne haffde hid Ladett vdj Rette steffne Guldbrandt Askestadt Vdj forne Røgen ßogen, Och haffde hannom thill att thale for Enn Beßeglededte dom hand Nogenn thidt haffuer forhuerffuitt Paa Enn Ødegard kaldi Hauckelj, dog att hand Jgienn dj thoe Parter der vdj Effter thuende Pappiers breffue Som hand Skulle haffue domb paa, och huertt Breff Liudendis Paa ett Marckboell, och formedelst Samme Breffue thill dømpt att brugge forne Ødegaardt och Eigendomb, och dj att Skulle Verre aff dømptt icke att maa bruge dierris Anpartt der vdj, men hand Allene, och icke haffue Vdenn Landskyld der aff, thj dj miener Att der (icke miere at thill komme) vdj Samme Ødegaardt End ßom dj Eyer der vdj, huor Vdj de mienner hannom Vrett att haffue giortt, och hand der forre bør Pligtige Verre Att stande dennom thill Rette, Saa Vell ßom for kost og thering, Som dj der Paa Lidt och Anuentt haffuer.

Effterdj her fremleggis enn ßex mendts dom huor Vdj Guldbrandt Askestadt Er thilldømptt dj tho parter vdj Haugelj Att Bruge och Att giffue ßine *Medeyegere ßin thilbørlige LandSkyld der aff den thridie partt, och Effterdj Samme domb och thilholder, Att der Som Guldbrandt icke Sielff behøffuer ßamme gaardt Att bruge, Skall da Gutorm Kiuß Verre nest thill ßamme Ødegaardt Att brugge, frem for Enn Andenn, Och der hoß forne Gutorm Kiuß paa ßsin thridie partt att bruge i Skougenn, Er der fore ßaa der om affßagtt for Rette, Att forne Gutorm Kiuß Skall Vere nest thill ßame Ødegaard Att brugge, Effterdj Guldbrandt den icke Behøffuer Och ßin thridie partt medt hogst vdj Skougen, Effter den førige dombs Jnholdt. * synes rettet fra gunbrand

Guldbrand Haukeli nevnes i jordeboka for Røyken 1624 - 1625.

3. 1628 - 1629, Bryndte Haukeli nevnes under ødegårdsmenn ved Landskatten
1628/1629.

4.
1642 - 1655, Anders Haukeli g.m. Birgitte Larsdatter.

Anders nevnes ved Båtmannsskatten
1642/1643.

I Koppskatten 1645 nevnes Anders Haukeli, hans kvinne og hans søster.

Ved Kvegskatten 1657 hadde Anders Haukeli 1 hest, 2 kyr, 1 ungfe og 1 sau. Dette må være etterslep ettersom Anders da var død. Se nedenfor.

På tinget i Røyken den 14 Mai 1656, stevnes Jens Rud for åbot av Haukeli på sin hustru Birgitte Larsdatters vegne. Vi får også vite at Birgitte tidligere hadde vært gift med Anders Haukeli.


5.
1664 - 1681, Erik Gundersen Haukeli, f. ca. 1604,

I Manntallet
1664 nevnes Haukeli som "Ødde gaarder" og har oppsitteren Erich 60 år.

I Manntallet
1666 nevnes Haukeli som "Ødegaard" og har oppsitteren Erich 62 år.

Erik var oppsitter ved Leilendingskatten 1679 - 1681.


6. 1680 - 1688, Tore Knudsen Haukeli,

På tinget i Røyken den 26 Nov. 1680 ble Tore Haukeli stevnet fordi han sammen med Harald Nærsnes hadde drukket øl på krohuset til Sivert Grini en søndag etter prediken og så hadde han slått til Harald et slag ved øret.

Tore var lagrettemann 1684 - 1686.

Tore bodde fortsatt på Haukeli ved tinget i Røyken den 28 Aug. 1688.

7. 1688 - , Søren Haukeli,

Søren Haukeli nevnes på tinget i Røyken den 5 Mars 1688.

8. 1689 - 1693, Ole Olsen,

Ole Olsen Haukeli ble stevnet for leirmål før ekteskapet på tinget i Røyken den 22 Feb. 1689, 2 Des. 1690 og den 2 Des. 1693. Han er da soldat og har ikke tilganger.

9. 1699 - , Haagen Haukeli,

Haagen er skyldig for 10 lester ved tinget i Røyken den 22 Feb. 1699.

Barn:

1. Ole Haagensen, han var oppsitter ved matrikkelen 1723.



Husmenn, drenger, tjenestepiger og andre som er vanskelig å plassere:

1. Mette Davidsdatter er skyldig skatt for 1682.


Gå til Gårder i Røyken før 1700.

Mer info. kommer ......
1)

1) A. Killingstad: Røyken bygd før og nu, side 532.