slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards


 

Rud før 1801: Under utvikling.

Eiere:

1. 26 Sep. 1378, Amund Thordssön sælger til Agad Reidarssön 14 Öresbol i Gaarden nordre Rud og 2 Öresbol i Kjos i Myrehvarven. Datert 26 Sep. 1378.

2. 1616 - 1631, Guldbrand Andersen Askestad/Kjekstad eier 1/2 skippund salt ved Jordeboka 1615, han råder bygselen ved jordeboka 1616/1617. Han eier 15 lispund salt ved Jordeboka 1626 og ved Landskatten 1622 - 1628/1629, ved Landskatten 1630 - 1631 eier han 7 1/2 lispund salt.

3. 1626 - 1642, Ole Guldbrandsen Askestad eier 1/2 skippund salt i Nordre Rud ved Landskatten 1630 - 1637. Se også under bruker nr. 7.

4. 1647, Ved skattematrikkelen 1647 eier Guttorm Linnes i Lier 15 lispund med bygsel. Det samme eier han ved Kontribusjonsskatten 1654.

5. 1658 - 1661, Sidsel Nielsdatter som er hos onkelen Oluf Guttormsen på søndre Linnes i Lier, eier 15 lispund salt med bygsel ved Rosstjenesteskatten 1658/1659 - 1660/1661 og er pantegods. Hun var barnebarn av Guttorm Olsen Linnes som eier i skattematrikkelen 1647.

6. 1642 - 1657, Jørgen Lang på Bragernes eier 1/2 pund salt i Nordre Rud som pantegods av Ole Guldbrandsen Askestad. Se eier nr. 12 og bruker nr. 7.

7. 1657 - , Christen Ibsen på Bragernes eier 1/2 pund salt i Nordre Rud som pantegods.

8. 1661, Nicolaus Pedersen Hyggen eier 1/2 pund salt ved Jordeboka 1661.

9. 1661 - 1665, Haagen Engebretsen Stangeby i Tønsberg eier 15 lispund salt med bygsel.

Haagen eier 15 lispund salt med bygsel ved Jordeboka 1661. Gården hadde ligget øde,men høyet av Peder Guttormsen. Gården hadde skog til gjerdefang og ildebrand.

10. 1665 - 1672, Peder Guttormsen Linnes på Bragernes lot tinglyse et pantebrev på 15 lispund salt i Braaset og 15 lispund i Rud begge steder med bygsel, på tinget i Røyken den 2 Okt. 1665 utstedt av Haagen Engebretsen Stangeby i Tønsberg. Datert 29 Mars 1665. Peder Guttormsen eier fortsatt 15 lispund salt ved Odelsskatten 1672.

11. 1672 - 1678, Jørgen Hansen Møller eier 1/2 pund salt i Nordre Rud ved Odelsskatten 1672 som pantegods.

12. 1678 - 1709, Haagen Joensen Rud, eier 1/2 pund salt i Nordre Rud.

På tinget i Røyken den 12 Nov. 1679 tinglyste Haagen Joensen Rud et pantebrev på 1/2 skippund salt i Nordre Rud fra Jørgen Hansen Møller. Datert Bragernes 28 Des. 1678. Opprinnelig hadde Ole Guldbrandsen Askestad pansatt 1/2 skippund salt i sin odelsgård Nordre Rud til Jørgen Lang på Bragernes. Datert Bragernes 15 Nov. 1642. Så hadde Oles barns stefar Nicolaus Pedersen forhøyet pantet den 6 Des. 1651 og den 23 Juni 1657 overdro Jørgen Lang pantet til Christen Ibsen på Bragernes.

Se bruker nr. 7 på Nordre Rud.


13. Se under brukerne.

Kjente brukere:

Nordre Rud:

1. 1591 - 1604, Halvor Rud,

Halvordt Rudt er med og underskriver røykenbøndenes fullmaktsbrev til Kong Kristian 4des hyllning i Oslo 1591. Brevet er datert Husseby Stefnestov 8 mai 1591. (Huseby tingstue).

Halvor nevnes i Bygningsskatten 1593 - 1604.

2. 1612 - 1622, Asle Rud,

Asle nevnes i Landskatten 1612 - 1622.

"Aselle Rued medgaard" nevnes i jordeboka for Røyken 1624 - 1625.


3. 1624 - 1625, Johannes Rud,

Johannes nevnes i Landskatten 1624 - 1625.
4. 1627 - 1630, Oluf Rud, trolig g.m. Aase Rud.

Oluf nevnes i Landskatten 1627 - 1630.

Barn muligens:

1. Jon Olsen, bruker nr. 6.
5. 1631 - , enken Aase Rud,

Aase nevnes i Landskatten 1631.


 6. 1633 - 1678, Jon Olsen Rud, f. ca. 1604, ca. 1678.

Joen nevnes i Landskatten 1633 - 1636.

Ved Kvegskatten 1657 hadde Joen Rud 1 hest, 3 kyr, 2 ungfe og 2 sauer.

Jon var oppsitter på Rud ved Jordeboka 1661. Han føder 1 hester, 3 kyr, 1 ungfe og 2 sauer. Han har skog til ildebrand og gierdsel.

Joen var lagrettemann 1664 - 1667.

I Manntallet 1664 nevnes Rud som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene Joen 60 år og Per Guttormsen Bragnes. Joen har sønnen Haagen 19 år og det bor også to husmenn på Rud, Hans 40 år og Børre Holtet 70 år.

I Manntallet 1666 nevnes Rud som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene Jon 62 år og Torer Jensen 24 år. Jon har sønnen Haagen 21 år.

På tinget i Røyken den 17 Sep. 1677 vitnet Joen Olsen Rud at han tjente hos "Olle Aschestad" noe før den andre pest som gikk her i landet Anno 1630.

Joen er oppsitter ved Odelsskatten 1677 og ved Leilendingskatten 1679 - 1681. Her er dog et stort etterslep. Tiendemanntallet er bedre oppdatert vedr. brukerne enn Leilendingskatten:

Joen nevnes ikke som oppsitter ved Tiendemanntallet 1678 det gjør derimot sønnen Haagen.

Barn:

1. Haagen Jonsen, neste bruker.
.
7. 1678 - 1709, Haagen Jonsen Rud, f. ca. 1643, d. 1709.

Haagen Jonsen nevnes i en sak på tinget i Lier den 6 Juli 1667 der han og Ole Auke kom til Ole Linnes i Lier og spurte etter en Povel Michelsen som hadde stjålet noe fra kokkepiken på Røyken prestegård. Povel ble funnet død i elven.

Haagen var lagrettemann 1684 - 1690.

Haagen var oppsitter ved Tiendemanntallet 1678 - 1681.


På tinget i Røyken den 12 Nov. 1679 tinglyste Haagen Joensen Rud et pantebrev på 1/2 skippund salt i Nordre Rud fra Jørgen Hansen Møller. Datert Bragernes 28 Des. 1678. Opprinnelig hadde Ole Guldbrandsen Askestad pansatt 1/2 skippund salt i sin odelsgård Nordre Rud til Jørgen Lang på Bragernes. Datert Bragernes 15 Nov. 1642. Så hadde Oles barns stefar Nicolaus Pedersen forhøyet pantet den 6 Des. 1651 og den 23 Juni 1657 overdro Jørgen Lang pantet til Christen Ibsen på Bragernes.

På tinget i Røyken den 24 Sep. 1695 nevnes Haagen Rud som landherre.


8. 1710 - 1751, Ole Haagensen Rud, f. ca. 1673, gravl. 14 Mars 1751, g.m. 5 Des. 1706, Live Sivertsdatter Grini.

Ved manntallet (skoskatten) 1711 bor Ole på Rud sammen med sin kone. De har en tjenestepike.

På tinget i Røyken den 8 Juli 1711 tinglyste Ole et skjøte fra sin broder Hans Haagensen Bjørnstad på 13 lispund salt med bygsel i gården Rud og 1 skippund salt med bygsel i gården Haukeli. Datert Bjørnstad 4 Juli 1711.

På tinget i Røyken den 12 Des. 1718 tinglyste Ole et skjøte på halve gården Rud som skylder 15 lispund salt med bygsel for 210 riksdaler fra Erik Amundsen. Datert 21 Nov. 1718.

Ole var oppsitter ved matrikkelen 1723.


Ole eide hele gården Rud 1 skippund 8 lispund salt med bygsel foruten 3 lispund salt Røyken prestebols benificeret i Nordre Rud.


9. 1751 - 1751, Enken Live Sivertsdatter, f. ca. 1680, gravl. 11 Feb. 1758, g.m. 5 Des. 1706, Ole Haagensen Rud.

På tinget i Røyken den 13 Des. 1751 ble det opprettet en kontrakt mellom enken Live Syvertsdatter Rud salige Ole Rud og hennes sønn Haagen Olsen samt hennes svigersønn Amund Eriksrud. (Hun hadde solgt sin gård Nordre Rud. Se nedenfor). Kontrakten gikk kort ut på at Haagen og Amund skulle så og pløye halvparten av gården Rud hver. Live skulle få beholde et engestykkke på anvist plass. De skulle så og høste inn høyet hennes, hun skulle få brenneved av skogen og fra Haukelia og de skulle kjøre henne til kirken og andre plasser m.m. Datert 8 Des. 1751.

På tinget i Røyken den 5 Juli 1752 tinglystes Live Syvertsdatter salige Ole Haagensen Ruds etteleverske sitt skifte og dele. Hun hadde arvet 10 lispund salt med bygsel samt bygsel over 3 lispund Røyken prestebols benificeret i gården Nordre Rud. Dette solgte hun nå for 270 riksdaler til sin svigersønn Amund Evensen Rud med avdrag 54 (34 + 20) riksdaler i arv fra henne slik at kjøpesummen ble 216 riksdaler. Amund skulle betale 68 riksdaler til svågeren Haagen Olsen og 34 riksdaler hver til de to andre svågrene Lars Thoresen Spikkestad og Even Madsen Grimsrud. 80 riksdaler skulle etter hennes død betales med 40 riksdaler til sønnen Haagen og 20 riksdaler til hver av svigersønnene. Det nevnes også en kontrakt der hun skal få beholde noen kreatur og fornødenheter. Se også kontrakten ovenfor. Datert 8 Des. 1751.


10. 1751 - 1769, Amund Evensen Eriksrud, trolig dpt. 11 Feb. 1703, gravl. 13 Mai 1773, g.m. 1 Nov. 1731, Martha Olsdatter Rud.

Se også forrige bruker.

På tinget i Røyken den 7 Juli 1769 tinglyste Amund sitt salg av gården Nordre Rud som skylder 10 lispund salt med bygsel samt bygsel over 3 lispund Røyken prestebols benificeret, som Amund dels ved arv og dels ved kjøp var eiende, til sin eldste sønn Even Amundsen. Samtidig solgte han også halve ødegården Haukelia som skylder 10 lispund salt med bygsel til Even. Gården Rud ble solgt for 600 riksdaler og Haukelia for 400 riksdaler. Gårdene var Amunds kone Marthe Olsdatters odelsgods. Datert Rud den 19 Mai 1769.


11. 1769 - 1770, Even Amundsen, dpt. 6 Nov. 1732, gravl. 6 Juni 1773, g.m. 5 Des. 1756, Anna Halstensdatter Grini.

På tinget i Røyken den 10 og 11 Des. 1770 tinglyste Even Amundsen nå boende på gården Bjørnstad sitt salg av gårdene Nordre Rud og og ødegården Haukelia tilbake til sin far, dels fordi faren ikke var fornøyd med kontrakten og dels fordi det nå var kommet en prosess vedr. odelsløsningsretten på gården Rud. Datert 30 Juli 1770. Se også forrige bruker.


12. 1769 - 1770, Amund Evensen Eriksrud, f. 1703, d. 1773, g.m. 1 Nov. 1731, Martha Olsdatter Rud.

Se de to foregående brukere.


13. 1773 - 1784, Ole Amundsen, dpt. 26 Aug. 1736, gravl. 25 Juli 1790, g.m. 29 Apr. 1776, Abigael Olsdatter Nærsnes.

På skifte etter faren overtok Ole farens eiende halve gården Rud (Nordre Rud) mot å betale farens skyld i gården.

På tinget i Røyken den 6 Juli 1774 tinglystes Ole og Hans Amundsønners lån på 690 riksdaler hvorav Ole Amundsen skulle betale 445 riksdaler og Hans Amundsen 245 riksdaler. Samtidig pantsatte Ole sin gård halve gården Rud (Nordre Rud) og Hans sin gård halve gården Haukelia. Datert 16 Juni 1774.

På tinget i Røyken den 23 Feb. 1781 tinglystes Ole Amundsens salg av husmannsplassen Helgeroen skylder 1 lispund salt med bygsel m.m. under gården Nordre Rud til Ole Ingebretsen far Sognedalens anneks for 150 riksdaler.

På tinget i Røyken den 4 Juli 1783 tinglyses Ole Amundsen Ruds salg av 4 1/2 lispund salt med bygsel samt bygsel over 1 1/2 lispund salt benificeret i gården Nordre Rud til sitt søskenbarn Ole Haagensen Søndre Rud for 270 riksdaler. Datert 2 Jan. 1783.

Det resterende godset som Ole Amundsen eide i Nordre Rud 4 1/2 lispund salt med bygsel samt bygsel over 1 1/2 lispund salt benificeret ble solgt på auksjon. Dette ble tinglyst på tinget i Røyken den 2 Juli 1784 der svågeren Ole Haagensen Rud hadde det største budet på 281 riksdaler. Datert Stoppen 23 Juni 1784.

Ole Amundsen nevnes som husmann ved begravelsen.


14. 1783 - , Ole Haagensen, dpt. 26 Des. 1755, d. 11 Des. 1819, g.m. 25 Aug. 1789, Live Christophersdatter Heggum.

Se foregående bruker samt bruk nr. 2.

Ole Haagensen eide hele gården Nordre Rud f.o.m. 23 Juni 1784 foruten husmannsplassen Helgeroen.

Ved folketellingen 1801 bor Ole på gården Rud sammen med sin hustru og barn. Han er da bonde og gårdbeboer.


Bruk 2:


1. 1783 - , Ole Haagensen, dpt. 26 Des. 1755, d. 11 Des. 1819, g.m. 25 Aug. 1789, Live Christophersdatter Heggum.

Ole Haagensen eide hele gården Nordre Rud f.o.m. 23 Juni 1784 foruten husmannsplassen Helgeroen.



Søndre Rud:

1. 1635 - 1645, Hans Rud,

Hans nevnes i Landskatten 1635 - 1637 og Bygningsskatten 1642/1643.

I Koppskatten 1645 nevnes Hans Rud og hans kvinne.


2. 1647 - , Jens Rud g.m. enken Birgitte Larsdatter Haukeli.

Jens er oppsitter ved skattematrikkelen 1647.

Ved Kontribusjonsskatten 1654 skylder Jens 15 lispund salt med bygsel til Guttorm Linnes i Lier.


På tinget i Røyken den 14 Mai 1656, stevnes Jens Rud for åbot av Haukeli på sin hustru Birgitte Larsdatters vegne. Vi får også vite at Birgitte tidligere hadde vært gift med Anders Haukeli.

Barn:

1. Tore Jensen, bruker nr. 4.
2. Mari Jensdatter Hotvedt, f. ca. 1637, gravl. 15 Jan. 1730, g.m. Ole Pedersen Hotvedt.


3. 1664, Peder Guttormsen på Bragernes,

I Manntallet 1664 nevnes Rud som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene Joen 60 år og Per Guttormsen Bragnes. Joen har sønnen Haagen 19 år og det bor også to husmenn på Rud, Hans 40 år og Børre Holttet 70 år.


4. 1666 - 1716, Tore Jensen Rud, f. ca. 1642, gravl. 27 Sep. 1716, g.m.2. 7 Des. 1710, Martha Nilsdatter.

I Manntallet 1666 nevnes Rud som "Fulde Gaarder" og har oppsitterene Joen 62 år og Torer Jensen 24 år. Joen har sønnen Haagen 21 år.

Tore er oppsitter ved Odelsskatten 1677 og ved Tiendemanntallet 1678 - 1681.

Tore var lagrettemann 1684 - 1698.

På tinget i Røyken den 24 Sep. 1695 nevnes Tore Rud som landmand.

Tore Jensen Rud nevnes som lagrettemann ved skifte etter Kiersten Nielsdatter Hesselberg den 29 Apr. 1696.

Ved manntallet (skoskatten) 1711 bor Bonden (Tore) på Rud sammen med sin kone. De har en liten tjenestegutt.

Barn i første ekteskap:

1. Mari Toresdatter, f. ca. 1671, gravl. 23 Mars 1732, g.m. 3 Juli 1707, Knud Olsen, bruker nr. 6.


5. 1678 - , Amund Rud,

Amund var oppsitter ved Tiendemanntallet 1678 sammen med Tore (bruker nr. 4),

6. 1713 - 1732, Knud Olsen, f. ca. 1679, gravl. 23 Mars 1732, g.m. 3 Juli 1707, Mari Toresdatter, f. ca. 1671, gravl. 23 Mars 1732.

Knud bygslet det svigerfaren Thore Rud tidligere hadde bygslet på sin livstid. Datert Gilhus i Lier den 27 Okt. 1713. (pantebok 1, fol. 241b).


7. - ,


8. 1751 - 1792, Haagen Olsen, dpt. 25 Sep. 1718, gravl. 21 Juni 1792, g.m.1. 25 Juni 1747, enken Ingeborg Pedersdatter Stokker, g.m.2. 4 Nov. 1753, Kirstina Maria Knudsdatter Ølstad.

På tinget i Røyken den 5 Juli 1752 tinglystes Haagen Olsens skjøte fra sine medarvinger i gården Søndre Rud. Haagen hadde selv arvet 6 lispund salt etter sin far Ole Haagensen Rud, Amund Evensen Rud med sin hustru Marthe Olsdatter 3 lispund salt, Lars Thoresen Spikkestad med sin hustru Anne Olsdatter og Even Madsen Grimsrud med sin hustru Malene Olsdatter 3 lispund salt alle med bygsel. Slik at nå eide Haagen Olsen 15 lispund salt med bygsel i gården Søndre Rud.


9. 1792 - 1795, enken Kirstina Maria Knudsdatter, dpt. 27 Des. 1731, gravl. 25 Jan. 1795, g.m. 4 Nov. 1753, enkemann Haagen Olsen Rud.


10. 1795 - , Knud Haagensen, dpt. 3 Mai 1761, d. 3 Mars 1828, g.m. 17 Nov. 1801, enken Berthe Hansdatter Dagslett.




Husmannsplasser:

Helgeroen: Nordre Rud.

Eiere:

1.

Brukere:

1. - ,

2. 1781 - , Ole Ingebretsen, f. ca. 1749, gravl. 17 Sep. 1809, g.m. Gunnild Knudsdatter, f. ca. 1743, gravl. 17 Sep. 1809.


På tinget i Røyken den 23 Feb. 1781 tinglystes Ole Amundsens salg av husmannsplassen Helgeroen skylder 1 lispund salt med bygsel m.m. under gården Nordre Rud til Ole Ingebretsen far Sognedalens anneks for 150 riksdaler.

Ved folketellingen 1801 bor Ole på plassen Helgeroen under gården Rud sammen med sin hustru og barn. Han er da bonde og gårdbeboer.



Husmenn, drenger, tjenestepiger og andre som er vanskelig å plassere:

1.
2.
3.
4.

Gå til Gårder i Røyken før 1801.

Mer info. kommer ...... 1)

1) A. Killingstad: Røyken bygd før og nu, side 532.
NSF: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 236 - 237.