|
Til Grafisk Anetavle
Anna Årsteinsdatter
(1709 - 1793)
Anna Årsteinsdatter ble født
på gården Nordre Meland på Bømlo i 1709. Hun
døde på Gilje på Bømlo i 1793. Hun var datter
av Årstein
Samuelsen og Brita
Pedersdatter. Anna giftet seg med Ola
Hansen (1711 - 1788) fra gården Gåsland på Bømlo.
De fikk barna:
1. Hans
Olsen. f. 1740, Gilje på Bømlo. d. 1803, Alvsvågneset
på Bømlo.
2. Mari Olsdatter. f. 1742, Gilje på Bømlo. d. 1783, Gilje
på Bømlo.
3. Brita Olsdatter. f. 1743, Gilje på Bømlo. d. 1827, Tverrborgvika
på Bømlo.
4. Malene Olsdatter. f. 1745, Gilje på Bømlo. d. Gilje
på Bømlo.
5. Anna Olsdatter. f. 1747, Gilje på Bømlo. d. Gilje på
Bømlo
6. Knut Olsen. f. 1751, Gilje på Bømlo. d. 1819, Gilje
på Bømlo.
7. Barbro Olsdatter. f. 1754, Gilje på Bømlo. d. 1825,
Innvær på Bømlo.
8. Anna Olsdatter. f. 1759, Gilje på Bømlo. d. 1845, Sødre
Sele på Bømlo.
9. Årstein Olsen. f. 1748, Gilje på Bømlo. d. 1819,
Gilje på Bømlo.
Ola Hansen ble født 1711 på gården Gåsland
på Bømlo. Han bygslet bruket på Gåsland i 1736
og var bruker der til han flyttet til Gilje i 1747. Ola var gift med
Anna Årsteinsdatter fra gården Nordre Meland.
I 1744 ble Ola, og naboen Jacob stevnet
fordi " - hand af Egen Raadighed haver 2 de sinde Need Revet
Citantens baade hus - ". Habbestadmennene vitnet at det var
med deres vilje at Ola Steinsbø hadde fått sett opp
naustet på deres grunn. Ola og Jacob mente at grunnen var
deres, og at de hadde revet naustet fordi de selv ville bygge naust
på tufta. Ola og Jacob ble dømt til 2 riksdaler i bot,
og 2 riksdaler i saksomkostninger. Ola vedtok ikke bota, og saken
gikk til ekstrarett. Der ble Ola dømt til en så stor
bot at han ikke kunne betale, og måtte sone med festningsarbeid
på Bergenhus festning i et halvt år.
I 1775 stevnet Ola, Ingebrikt Økland
for skjellord. Ingebrikt hadde skjelt Ola for tjuv. Hans Hollund
vitnet at han var tilstede i Øklandsvågen og hørt
på Ingebrikt. Men om han sa at Ola drog andre sine teiner,
eller stjal teiner, kunne han ikke si for sikkert. Ingebrikt sa
at han var full og ikke kunne huske dette.
Ola gjorde lagrettseid i 1742, og
betalte da vanlig "Laugmannstold" 8 mark. I 1746 kjøpte
Ola bruk på Gilje og flyttet dit. Han var bruker fra 1747.
Ola hadde hele bruket Gilje til 1763
da han lot sønnen Hans Olsen få bygsle halvparten.
I 1763 ble bruket delt i 2 like deler. Ola brukte sin halvpart til
han solgte i 1776. I 1773 da sønnen Hans flyttet til Alvsvåg
lot Ola svigersønnen få kjøpe 1/4 parten og
bygsle 1/4 parten. I 1776 solgte Ola sin halvpart til sønnen
Årstein, som hadde vært bruker sammen med Ola siden
1769. Den 1/4 parten som han bygslet til svigersønnen, solgte
han i 1785.
Ola var en stridslysten mann etter
at han kom til Gilje. I 1756 ble han og Knut Samuelsen på
Nordre Meland stevnet for slagsmål, sist langfredag ved sjøen
på Meland. Ola beskyldte Knut for " - at have slaget
hans baad ithu - ".
I 1767 ble Ola, naboen Ola Isaksen,
Hans og Torbjørn Fylkesnes, Torstein, Mons og Ola Størksen,
alle fra Alvsvåg, og en dreng, Erik Alvsvåg stevnet
" - fordi de har arbeidet med deres Torskegarn paa een søndag.
- " (Det var trolig 2 båtlag) De sa " - at den største
Nød drev dem til det. Thi de havde den foregaaende onsdag
udsat garnene, men paa grund af indfaldende veir med storm som varte
til natten til søndag, havde de ikke faaet trukket dem, og
nu var de bange for at strømmen i sjøen vilde ta deres
garn fra dem - ". Saken ble utsatt.
I 1775 ble Ola stevnet på nytt.
Denne gangen fordi " - han har opbrendt 15 Fod Jord i lengden
og 12 Fod i bredden, Grøn Mark paa Mælands Bøen
for derpaa at ville opbygge sig et Nøst - ". Ola møtte
ikke fram for å svare på dette. Ola var lagrettesmann.
Det var skifte etter Ola i 1788.
Han var da villkårsmann. Netto i boet var 2 skilling foruten
husene på bruket som ikke hadde fulgt med da han solgte. Det
var en røykestue "een Steen Skud", stabbur, skjå,
løe, et gammelt stavet sauehus, halvparten i en sjøbod,
alle med spontak, halvparten i en kvern og 5 1/2 lass kornstaur.
1)
1)
Bømlo Bygdebok Bind II, side 128, 190 - 191.
|
