|
Til
Grafisk Anetavle
Ola Hansen (1711
- 1788)
Ola Hansen ble født 1711 på
gården Gåsland på Bømlo Han døde 1788
på Gåsland. Han var sønn av Hans
Eriksen og Malene
Knutsdatter. Han giftet seg med Anna
Årsteinsdatter fra gården Nordre Meland på Bømlo.
De fikk barna:
1. Hans
Olsen. f. 1740, Gilje på Bømlo. d.
1803, Alvsvågneset på Bømlo.
2. Mari Olsdatter. f. 1742, Gilje på Bømlo. d.
1783, Gilje på Bømlo.
3. Brita Olsdatter. f. 1743, Gilje på Bømlo.
d. 1827, Tverrborgvika på Bømlo.
4. Malene Olsdatter. f. 1745, Gilje på Bømlo.
d. Gilje på Bømlo.
5. Anna Olsdatter. f. 1747, Gilje på Bømlo. d.
Gilje på Bømlo
6. Knut Olsen. f. 1751, Gilje på Bømlo. d.
1819, Gilje på Bømlo.
7. Barbro Olsdatter. f. 1754, Gilje på Bømlo.
d. 1825, Innvær på Bømlo.
8. Anna Olsdatter. f. 1759, Gilje på Bømlo. d.
1845, Sødre Sele på Bømlo.
9. Årstein Olsen. f. 1748, Gilje på Bømlo.
d. 1819, Gilje på Bømlo.
Ola Hansen ble født 1711 på gården Gåsland
på Bømlo. Han bygslet bruket i 1736 og var bruker her til
han flyttet til Gilje i 1747. Ola var gift med Anna Årsteinsdatter
fra gården Nordre Meland.
I 1744 ble Ola, og naboen Jacob stevnet
fordi " - hand af Egen Raadighed haver 2 de sinde Need Revet Citantens
baade hus - ". Habbestadmennene vitnet at det var med deres vilje
at Ola Steinsbø hadde fått sett opp naustet på deres
grunn. Ola og Jacob mente at grunnen var deres, og at de hadde revet
naustet fordi de selv ville bygge naust på tufta. Ola og Jacob
ble dømt til 2 riksdaler i bot, og 2 riksdaler i saksomkostninger.
Ola vedtok ikke bota, og saken gikk til ekstrarett. Der ble Ola dømt
til en så stor bot at han ikke kunne betale, og måtte sone
med festningsarbeid på Bergenhus festning i et halvt år.
I 1775 stevnet Ola, Ingebrikt Økland
for skjellord. Ingebrikt hadde skjelt Ola for tjuv. Hans Hollund vitnet
at han var tilstede i Øklandsvågen og hørt på
Ingebrikt. Men om han sa at Ola drog andre sine teiner, eller stjal
teiner, kunne han ikke si for sikkert. Ingebrikt sa at han var full
og ikke kunne huske dette.
Ola gjorde lagrettseid i 1742, og betalte
da vanlig "Laugmannstold" 8 mark. I 1746 kjøpte Ola
bruk på Gilje og flyttet dit. Han var bruker fra 1747.
Ola hadde hele bruket Gilje til 1763
da han lot sønnen Hans Olsen få bygsle halvparten. I 1763
ble bruket delt i 2 like deler. Ola brukte sin halvpart til han solgte
i 1776. I 1773 da sønnen Hans flyttet til Alvsvåg lot Ola
svigersønnen få kjøpe 1/4 parten og bygsle 1/4 parten.
I 1776 solgte Ola sin halvpart til sønnen Årstein, som
hadde vært bruker sammen med Ola siden 1769. Den 1/4 parten som
han bygslet til svigersønnen, solgte han i 1785.
Ola var en stridslysten mann etter at
han kom til Gilje. I 1756 ble han og Knut Samuelsen på Nordre
Meland stevnet for slagsmål, sist langfredag ved sjøen
på Meland. Ola beskyldte Knut for " - at have slaget hans
baad ithu - ".
I 1767 ble Ola, naboen Ola Isaksen, Hans
og Torbjørn Fylkesnes, Torstein, Mons og Ola Størksen,
alle fra Alvsvåg, og en dreng, Erik Alvsvåg stevnet "
- fordi de har arbeidet med deres Torskegarn paa een søndag.
- " (Det var trolig 2 båtlag) De sa " - at den største
Nød drev dem til det. Thi de havde den foregaaende onsdag udsat
garnene, men paa grund af indfaldende veir med storm som varte til natten
til søndag, havde de ikke faaet trukket dem, og nu var de bange
for at strømmen i sjøen vilde ta deres garn fra dem -
". Saken ble utsatt.
I 1775 ble Ola stevnet på nytt.
Denne gangen fordi " - han har opbrendt 15 Fod Jord i lengden og
12 Fod i bredden, Grøn Mark paa Mælands Bøen for
derpaa at ville opbygge sig et Nøst - ". Ola møtte
ikke fram for å svare på dette. Ola var lagrettesmann.
Det var skifte etter Ola i 1788. Han
var da villkårsmann. Netto i boet var 2 skilling foruten husene
på bruket som ikke hadde fulgt med da han solgte. Det var en røykestue
"een Steen Skud", stabbur, skjå, løe, et gammelt
stavet sauehus, halvparten i en sjøbod, alle med spontak, halvparten
i en kvern og 5 1/2 lass kornstaur. 1)
1)
Bømlo Bygdebok Bind 1, side 401, Bind II, side 190 - 191.
|
