Til Grafisk Anetavle

Malene Knutsdatter ( - 1750)

Malene Knutsdatter ble født på Ådnanes på Bømlo. Hun døde på Gåsland på Bømlo i 1750. Hun var datter av Knut Ådnanes og Guri Reinertsdatter. Hun giftet seg med Hans Eriksen (omkr. 1678 - 1742) fra gården Habbastad. Hans og Malene hadde barna:

1. Ola Hansen (1711 - 1788)

2. Guri Hansdatter ble født på Gåsland i 1708 og døde der i 1724.

3. Brita Hansdatter ble født på Gåsland i 1718. Hun døde på Hollund på Bømlo i 1804. Brita giftet seg med enkemannen Kristoffer Halvardsen, Hollund d. 1786. Hun hadde vært tjenestepike hos ham føre de giftet seg. De hadde 7 barn. Kristoffer Halvardsen fikk i 1752 ei datter Brita, med Barbro Endresdatter, Håvika. For dette ble han dømt til å betale 24 riksdaler, leirmålsbot, "eller lide på Kroppen". Men da boet hans var oppgjort var det bare 6 riksdaler 3 mark og 2 skilling. Barbro ble dømt til å betale 6 riksdaler "eller lide på Kroppen". Hvordan Kristoffer kom fra denne saken er uvisst. Trolig måtte han til Bergen festning for staffearbeid. Dette var den straffen styresmaktene gav han. I tillegg måtte han også "stå Kirken Tugt", og det gjorde han en søndag i 1753, da sto han "aabenbart skriftemaal" og ble "absolvert", dvs at han måtte bekjenne ugjerningen for hele kirkeforsamlingen, og så få avløsning av presten. Kristoffer satt heller trangt i det. Han måtte skifte fra seg to ganger, og han hadde vanskeligheter ellers også, så da boet ble oppgjort etter ham i 1786, var boet fallitt. I skiftet etter den andre kona hans i 1748 ble det nevnt 5 kyr, 3 kviger, 1 stut og 3 sauer. I huseåbot ble det utlagt 3 1/2 riksdaler.

4. Erik Hansen ble født på Gåsland, men fødeåret er ukjent. Han var gift med Barbro Ådnesdatter, Meling, f. omkr. 1725, d. 1754. Erik bygslet Gåsland etter faren i 1742, og var bruker til 1754. Han bodde på en tid på Gåsland, men flyttet bort. Erik var en velstående mann. Det var skifte etter Barbro i 1754. I boet var det noe sølv, 12 kyr, derav 4 ute på beite, 1 stut, 1 kalv, 5 sauer. Så eide boet 1 tømret vedhus og 1 stabbur, men presten mente stabburet tilhørte bruket, og tok til motmæle mot at det ble tatt med i boet, men skifteretten sendte saken til retten. I 1756 stevnet så presten for stabburet. Saken ble utsatt, og kom ikke opp senere. I 1759 ble Erik stevnet av Abraham Middelton i Øklandsvågen " - for tilføyet skade paa een Ko.". Erik møtte ikke emn Ranveig Monsdatter som senere ble kona hans, vitnet at hun hadde sett Erik sist sommer da han gikk i Øklandsmarka og skar set ene øret av kua. Det var visst meningen hans å merke kua for å ta den i pant, dersom ikke Middelton betalte gjelda si. Saken kom ikke opp igjen. Trolig inngikk de forlik. I 1752 ble Erik og flere andre stevnet for å ha nektet skyss og føringstjeneste. Erik og Pål Gåsland bad futen om tilgivelse og tilbød seg å betale 1 riksdaler, 1 mark til de fattige i soknet. Futen tok imot, og ettergav saken. Erik og Barbro hadde 2 barn.

5. Hans Hansen ble født på Gåsland i 1721. Han døde på Steinsbø på Bømlo i 1758.
Hans bygslet Steinsbø i 1744, og var bruker til 1756 da han flyttet til Gåsland. Hans var lagrettsmann. I 1752 fikk han og noen andre bot fordi de hadde nektet å utføre skysstjeneste. Hans var bruker på Gåsland fra 1757 og til han døde i 1758, kona Malene var bruker til 1763.

Hans og Malene flyttet til gården Gåsland, og han var bruker på Gåsland fra omkring 1710. I 1715 bygslet han bruk A som da lå øde og uten hus. Hans skulle ikke betale førstebygsel, landskyld og tredjetake i 6 år, mot at han bygde opp husene, og skulle til det få noe tømmer av presteskogen. I 1736 gav han bruk D fra seg, og var bruker på bruk A til han døde i pesten i 1742.

Det ble holdt skifte etter Malene i 1750. Boet stod seg bra. Ikke gjeld. Det var 5 kyr og 1 gimber nevnt, 2 av kyrne var hos sønnen, Hans, trolig på beite. Det var uenighet om arven mellom sønnene Ola og Erik. Ola beskyldte Erik for å ha slaktet 3 kyr, 1 kvige og 1 stut, " - til egen nytte, men endog efter formodning eendeel penger meere end som angivet er, burde findes, hvilket alt Comparenten formodet Retten paa det Alvorligste ville overtyde hans broder Erich Hansen Gaaseland derfor Vedbørlig Rigtighed at aflægge og Sandferdig bekiendelse udsige, paa det Stervboets Arvinger den tillkommende Rettferdilige andeel Kand blive tillagt. I vidrige tilfælde Aarsagedes høylig at føre sin Sag med hannem til Satifications erholdelse." Erik nektet for at det var mer penger som hørte til boet. Om de krøterne han hadde slaktet, mente han at han burde ha de fordi han hadde hatt mor si i huset og gitt henne klær og mat uten vederlag. Det ble opplyst at Ola steinsbø hadde slaktet dyra. Erik svarte "ar naar han fikk betaling for sin Moders underholdning, da kunde Liqviders hvad Creaturerne hand havde slagtet beløber sig efter lovlig Vurdering". Skifteretten henviste partene til retten, " - og som Erich Hansen Gaasland ikke kand fragaa at hand for inden skifte er bleven holden har bemektiget sig Stervboens Ejendeele ved at slagte Creaturer, og sig selv at nøttiggjøre, kand derfor vente i sin tid naar Sagen mod ham lovlig vorder procedert der for tilstrækkelig afstraffet". Hvordan det gikk videre med saken er uvisst. Trolig ble de enige før den kom for retten. 1)

1) Bømlo Bygdebok Bind 1, side 376, 419 og 400 - 401, Bind II, side 212.