|
Til Grafisk Anetavle
Årstein
Ingebriktsen (omkr. 1565 - omkr 1651)
Årstein Ingebriktsen ble født
omkring 1565 på gården Vorland på Bømlo i Sunnhordaland.
Han døde omkring 1651 på gården Økland Indre i Sveio
i Sunnhordaland. Han var muligens sønn av Ingebrikt
Tharaldsen og en ukjent mor. Årstein giftet seg med N.N.
Knutsdatter fra Økland Indre. De hadde barna:
1.
Jon Årsteinsen.
f. 1595, Trolig på Nordre Meland, Bømlo, d. etter 1668, Stavland,
Bømlo.
2. Ingebrikt
Årsteinsen. f. 1605, Nordre Meland ?, d. 1682, Økland Indre i
Sveio.
3. Endre Årsteinsen.
f. omkr. 1615, Økland Indre, d. omkr. 1692, Tveita, Sveio.
4. Gunnar
Årsteinsen. f. 1625, Økland Indre, d. omkr. 1679, Økland
Indre.
5. Nils
Årsteinsen. f. omkr. 1615 Økland Indre, d. 1672, Haugland
i Sveio, g.m. Siri Sveinsdatter, Sandvik, Ølen. Årstein
var først trolig bruker på gården Meland Nordre på Bømlo
fra omkr. 1603 og betalte da full leidangskatt. (Om Årstein på Meland
og Årstein Økland indre er samme mann er usikkert, men brorsønnen
eide iallefall i Meland senere). I 1605 står han oppført som betaler
av leidangen for hele gården. Det er da sagt at han eide 1/2 pund smør
i gården. Dette var pantegods. Årstein var bruker på Meland
til omkring 1611. Han flyttet så til Økland Indre der han var bruker
fra omkring 1617 og fram til 1651. I 1647 fikk sønnen Gunnar bruke halvparten. Årstein
hadde odelsrett til halve gården Habbastad Nordre på Bømlo,
som han løste inn. Parten var i ættas eie og bruk til ut på
1800-tallet. Årsteins skjøte skrevet i skinn finnes enda. Han eide
også en part på 18 marker smør i Habbastad søndre, men
dette var pantegods. I Landa i Kvinnherad
eide han 8 mrk. smør 1/5 hud pantegods. I Øvre Vihovda i Sveio,
eide han 1 vett korn uten bygsel, og i Frøland og Stillufseike i Vats i
Ryfylke, eide han 17 mrk. smør 4 1/2 spann korn. Årstein
var bondelensmann over Halsnøyklostergodset i Fjære skipreie, og
hadde derfor bruket på Økland leidangsfritt. Han var også lagrettesmann.
1) 1)
Simon Steinsbø: Sveio Gards- og ættesoge bind 1, side 112.
Simon
Steinsbø: Bømlo Bygdebok, bind II, side 112 - 113.
|
