slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards






Til Grafisk Anetavle

N.N. Knutsdatter ( - før 1645)

N.N. Knutsdatter døde før 1645 på Økland Indre i Sveio i Sunnhordaland. Hun var datter av Knut Økland og Synneva Sjursdatter. Hun giftet seg med Årstein Ingebriktsen fra gården Vorland på Bømlo i Sunnhordaland. De hadde barna:

1. Jon Årsteinsen. f. 1595. Trolig på Nordre Meland, Bømlo, d. etter 1668, Stavland, Bømlo.
2. Ingebrikt Årsteinsen. f. 1605, Økland Indre, d. 1682, Økland Indre i Sveio.
3. Endre Årsteinsen. f. omkr. 1615, Økland Indre, d. omkr. 1692, Tveita, Sveio.
4. Gunnar Årsteinsen. f. 1625, Økland Indre, d. omkr. 1679, Økland Indre.
5. Nils Årsteinsen. f. omkr. 1615 Økland Indre, d. 1672, Haugland i Sveio.

Årstein var først trolig bruker på gården Meland Nordre på Bømlo fra omkr. 1603 og betalte da full leidangskatt. (Om Årstein på Meland og Årstein Økland indre er samme mann er usikkert, men brorsønnen eide iallefall i Meland senere). I 1605 står han oppført som betaler av leidangen for hele gården. Det er da sagt at han eide 1/2 pund smør i gården. Dette var pantegods. Årstein var bruker på Meland til omkring 1611. Han flyttet så til Økland Indre der han var bruker fra omkring 1617 og fram til 1651. I 1647 fikk sønnen Gunnar bruke halvparten.

Årstein hadde odelsrett til halve gården Habbastad Nordre på Bømlo, som han løste inn. Parten var i ættas eie og bruk til ut på 1800-tallet. Årsteins skjøte skrevet i skinn finnes enda. Han eide også en part på 18 marker smør i Habbastad søndre, men dette var pantegods.

I Landa i Kvinnherad eide han 8 mrk. smør 1/5 hud pantegods. I Øvre Vihovda i Sveio, eide han 1 vett korn uten bygsel, og i Frøland og Stillufseike i Vats i Ryfylke, eide han 17 mrk. smør 4 1/2 spann korn.

Årstein var bondelensmann over Halsnøyklostergodset i Fjære skipreie, og hadde derfor bruker på Økland leidangsfritt. Han var også lagrettesmann. 1)

1) Simon Steinsbø: Sveio Gards- og ættesoge bind 1, side 112.
Simon Steinsbø: Bømlo Bygdebok, bind II, side 112 - 113.