Til Grafisk Anetavle

Gyrid Bårdsdatter

Gyrid Bårdsdotter ble født på Torsnes i Jondal. Hun var datter av Bård Sigurdson Torsnes og Gyrid Torbergsdatter. Gyrid var gift med Orm Ivarson Måge. De hadde barna:

1. Ingrid Ormsdatter
2. Sira Ivar Ormson
3. Astrid Ormsdatter
4. Gudrun Ormsdatter

Skifte av jordegodset etter foreldrene Bård og Gyrid ble holdt på Torsnes den 4. mars 1497, lørdagen før Midfaste søndag. Bård må være død lenge før dette - som nevnt trolig omkring 1446. Til stede på skiftet var arvingene etter de to døtrene til Bård og Gyrid. Disse arvingene var: Biskop Gotskalk i Holar på Island
med fullt og lovlig ombud på sin mor Herborg og sine to brødre Peder og Guttorm Nilssønners vegne. For Gyrid møtte svigersønnene Orm Eirikson, som da var borger i Stavanger, og Hans Marteinson på Aga, og disse to likeledes i fullt og lovlig ombud for henne, og hennes tre døtre Ingrid, Astrid og Gudrun. Ingrid var vel allerede enke, siden hennes mann ikke nevnes. Astrid var gift med væpneren Orm Eirikson Orm, og Gudrun var da gift med Hans Marteinson på Aga. Skiftebrevet er utstedt av biskop Gotskalk.

Gyrid ble tildelt omkring 42 lauper smør i disse gårdene. Velde har detaljene også her om de gårdene som falt på Gyrids part:

Kaldestad, Steine, Berge i begge tun i Øystese, Seim i Granvin, Nedre Sekse, Årekol, Øvre Børve i Ullensvang, Instanes, Sætveit, Store Brandvik, Vinje på Voss, Holven, «Græe», Rørvik, Tveit i Ulvik, Nesheim i Ryfylke, (Vats), Håland Ødegården som ligger i Odhu, Høynes på Skutenes, halve Torsnes, den indre luten med hus således som «tilforn har vært skiftet», halve naustet, halve sjøboden og halve fjæren ved naustet, halve Sandven, halve Hauge (Underhaugen i Jondal) med halve ødegården, oppseter og seter.
Heimefølge i Espeland 2)og Bakke, Øystese.

Søsteren Herborg fikk omkring 42 laup i gårdene:

Ytre Alsaker, Mo, Nesthus, Folkedal, Indre Alsaker, Hauso, Hesthammer, Oldrodalen (Erdal)? med Ødegården, Mundheim, parten i Dale i Karmsund, Fet i Uskedal, Skare, Halleråker, Vik ved Oma, Kvedal (Kvandal?) med oppseter, Skartveit, Brattehjetland og store Bjelland i Ryfylke, halve Torsnes, den ytre parten med hus, halve naustet, halve sjøboden, halve fjæren ved naustet, «alt eftersom det før har vært skiftet», halve Sandven, halve Hauge med halve ødegården, oppseter og seter. Heimefølge i Dale, Karmsund
og Folkedal, Hardanger.

Det er som vi ser et stort og rikt bo. En stor part av godset etter Gyrid gikk til Sebjørn og Tore Toresønner i Ryfylke. De er etterkommere av Gudrun Ormsdatter, som antagelig først var gift med Torgils Vikingson og som enke ble gift med Hans Marteinsson på Aga. Døtrene til Orm og Gyrid, som nevnes i skiftet, er døtre av Orm Ivarson på Lydvo, som Gyrid Bårdsdatter var gift med.

Orm Ivarson på Lydvo opptrer allerede i 1478 for å ivareta Torsnesættas arverett til Sandvingodset. På Torsnes nevnes i 1497 de tre døtrene til Gyrid og Orm, som deler Torsnesgodset, deriblant en del av gårdene i Jondal kommune også arven fra Sandvin.

Orm Ivarson nevnes i flere brev fra Voss mellom 1455 og 1472. Foruten de tre døtrene hadde Orm en sønn
som var sokneprest på Voss fra 1484 til 1496 - Sira Ivar Ormson. Han nevnes ikke i forbindelse med skiftet på Torsnes i 1497 og må da antagelig være død. Han hadde flere barn utenfor ekteskap. Sønnen Orm Ivarson var kannik i Stavanger. I sin prestehistorie for Voss og Hardanger forteller Miltzow at Sira Ivar Ormson var av adelig byrd og at han hadde ei søster Ingrid Ormsdatter «her på Voss som i 1537 bodde
på en av de beste gårder ved navn Lødve, som hun eide med mange flere gårder i bygden og tillige med sin datter Gyrid kalles en odels og adelsbåren kvinne i gamle skinnbrev».

I et utrykt brev fra 1538 blir Ingrid Ormsdatters datter Gyrid titulert som «erlig kvinne Hustru Gyrid på Lødvebø». I 1521 oppføres Ingrid på Lydvo og den skatt hun betaler, er den største på Voss.

Den andre av Orm Ivarsons døtre - Astrid - var som nevnt gift med væpneren Orm Eirikson Orm. Vi har
før sett at han var med i opprørene i Ryfylke på grunn av de store ekstraskatter. Etter at han hadde betalt den store straffeskatten i 1521, ble han fengslet og seinere hengt i Bergen, samtidig som hans hustru måtte avgi halvdelen av fellesboet.

Den yngste av de tre søstrene var vel Gudrun - gift med Hans Marteinson på Aga. Gudrun har antagelig som alt nevnt, vært gift med Torgils Vikingson før hun ble gift med Hans Marteinson. Ei datter av Torgils og
Gudrun må har vært gift med Tore Sebjørnson i Ryfylke, og Jens/Johans/Johannes på Aga i 1521 må trolig være Torgils og Gudruns sønn eller svigersønn. 1)

1) Olav Kolltveit: «Jondal i gamal og ny tid», 1953 (s. 55-57).
Olav Kolltveit: «Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid», 1963
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957