Til Grafisk Anetavle1 (Barnet Herborg)
Til Grafisk Anetavle2 (Barnet Gyrid)

Bård Sigurdson (omkr. 1370 - omkr. 1446)

Bård Sigurdson ble født omkring 1370 på Torsnes i Jondal. Han døde på Torsnes omkring 1446. Han var sønn av Sigurd Guttormson d.y. på Torsnes og Herborg Bårdsdatter Norheim. Bård var gift med Gyrid Torbergsdatter. De hadde barna:

1. Herborg Bårdsdatter
2. Gyrid Bårdsdatter

Bård Sigurdson på Torsnes var født i slutten av 1300-årene. Han var trolig oppkalt etter morfaren (?) Bård Karlshovedson. Han var gift med Gyrid Torbergsdotter antagelig så tidlig som i 1410 - 1415. I gamle brev tituleres hun «hustru», hvilket viser at hun tilhørte lavadelen. I et brev fra 1403 kalles hun jomfru og er da ugift. Hennes far Torberg er nylig død, og på hennes og søsteren Sigrids vegne får Tord Trondson fullmakt til å opptre angående deres farsarv. De har øyensynlig vært to rike arvinger. Torberg antas å være sønn av Ivar Erlingson og sønnesønn av Erling Torleikson. Erling var trolig versønn til Peter på Sandvin.

Bård Sigurdson på Torsnes nevnes i flere gamle diplomer. I 1410 nevnes han i et brev fra Onarheim, hvor han kjøpte 4 md.matsbol i Gervingaseter i Vikøy av Gyrid Hallbjørnsdatter, (DN. IV, 781) som var gift med Jørund Arneson på Foss. Den 11. mai 1421 er det utstedt et brev på Torsnes, hvor Bård og Arnfinn Jonson blir enige om eiendomsretten til Kvennauren og Arnfinnsteigen.

I 1425 er det en stor arvesak i Bergen, hvor velbårne Sigurd Jonson og «rikesins mand» Svale Jonson Smør sammen med 20 verdslige og geistlige dommere er med. Her nevnes også en Bård Sigurdson, som antagelig er Bård Sigurdson på Torsnes (DN. I, 705). Etter 1446, da morbroren må betale for ham, finnes ikke Bård Sigurdson nevnt. Rimeligvis er han død allerede i 1446. Hans hustru nevnes seinere flere ganger, bl.a. i 1452 og 1455 i strid med abbeden hr. Olav på Halsnøy kloster.

Bård Sigurdson og Gyrid Torbergsdotter hadde to døtre, Gyrid og Herborg som i 1497 skiftet foreldrenes store jordegods. Med Bård Sigurdson døde mannslinja på Torsnes ut, men slekta fortsetter på gården med datteren Herborg Bårdsdatter og seinere også med etterkommere fra Gyrid Bårdsdatters linje. 1)

1) Olav Kolltveit: «Jondal i gamal og ny tid», 1953 (s. 55-57).
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957