Til Grafisk Anetavle Barnebarnet Estrid
Til Grafisk Anetavle Barnebarnet Gyda

Kong Harald I Gormson Blåtann av Danmark (911 - (980 - 985))

Kong Harald I Gormson Blåtann av Danmark ble født i 911. Han døde mellom 980 og 985 i Jomsborg. Han var sønn av Kong Gorm den gamle av Danmark. Død omkring 936, og Dronning Thyra Danebot. Død omkring 935.

Han var trolig gift med Gunhild ???. De hadde sønnen:

1. Kong Svend I Haraldson Tjugeskjegg av Danmark.

Harald var konge av Danmark 938 - ca. 986.

En runesten i Vissing kirke gir viktige opplysninger om Harald som ikke kjennes fra andre kilder: "Tove, Mistivojs datter, Harald den Godes, Gorms sønns kone, lot gjøre dette minnesmerke etter sin mor." Denne innstrift forteller at Harald var gift med venderkongen Mistivojs datter, og at han har hatt sin svigermor boende ikke langt fra Jelling. Dessuten får vi et eksempel på samtidens gunstige dom over Harald, han kalles "den Gode".

Harald var forøvrig gift flere ganger. Adam av Bremen nevner at da kongen ble kristnet, gjorde hans dronning Gunhild det også. Saxo nevner kun at Harald hadde vært gift med Gyrid, en søster til Styrbjørn, hun kjennes imidlertid ikke fra andre kilder. Som hans barn nevnes Svend Tjugeskjegg hvis kristne navn var Otto, oppkalt etter den tyske keiser, Håkon som anla en koloni i Semland, datteren Tyra som først ble gift med Styrbjørn og senere med Olav Trygveson, og til sist datteren Gunhild som ble gift i England.

De sikre opplysninger om Harald er ikke mange. Han nevnes første gang i 936, da erkebiskop Unni av Bremen gjorde en misjonsreise til Norden, og takket være Harald fikk adgang til å predike evangeliet på de danske øyer. Ved dette tidspunkt levde ennå kong Gorm, men ved hans død tok Harald riket i arv. Hvorvidt han spilte en rolle ved fordrirvelsen av den svenske fyrsteslekt fra Sønderjylland ca. 940 vet man ikke. Likeledes er det uklart hvordan forholdet mellom Harald og den tyske keisermakt formet seg i de nærmest følgende år. Muligens gjorde man fra tysk side gjeldende krav på overhøyhet over Danmark basert på den seier som kong Henrik i 934 vant over Gnupa. Når det i 948 nevnes bisper i Slesvig, Ribe og Århus, byer som var underlagt Bremen, kan innvielsen av disse neppe ha funnet sted uten den tyske keisers medvirkning. Av et brev utstedt av Otto I den 26.06.965, fremgår da også at han har følt seg berettiget til å gi de danske bispedømmenes kirker immunitet. Likevel savner vi ethvert vitnesbyrd om at kong Harald skulle ha følt seg som en avhengig fyrste, som måtte utrede skatt, stille mannskap til keiserens disposisjon osv.

Harald lot seg døpe ca. 960 og bygde Trefoldighetskirken i Roskilde. Det nevnte keiserbrev er sikkert utstedt kort etter at kong Harald ble døpt.

Fra Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga:"9. ... Like etter denne samtalen talte Gull-Harald (sønn til Knud Gormson og brorsønn til kong Harald Blåtann) med kong Harald, mens det var mange stormenn til stede, venner til begge to. Da krevde Gull-Harald av kong Harald at han skulle skifte riket og gi ham halvparten, slik som han hadde byrd og ætt til der i Danevelde. Kong Harald ble fælt harm for dette kravet; han sa at ingen mann hadde krevd av kong Gorm, far hans, at han skulle bli halvkonge i Daneveldet, og heller ikke av far hans, Horda-Knut eller av Sigurd Orm-i-Øye eller av Ragnar Lodbrok. Han ble så vill og vred at det ikke var råd å snakke til ham."

Mogens Bugge oppgir i "Våre forfedre" at Harald var gift med Gyrid Olavsdatter som døde ca. 987. Hun var datter til Olav Björnson, bror til kong Erik VII Segersäll.

Dansk Biografisk Leksikon og Bent og Vidar Billing Hansen i "Rosensverdslektens forfedre" oppgir at han først var gift med Gunhild og annen gang med Tove Mistivojsdatter.

Harald ble drept i 980 av sin egen sønn Svend Tjugeskjegg og dennes fosterfar, Palna-Toke. 1)

1). Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 86, 225-234, 238-248, 253-264, 350, 354. Dansk Biografisk Leksikon, Bind 9 (1936), side 330-332. Snorre Sturlason: Håkon den godes saga, avsnitt 10, 22. Snorre Sturlason: Håkon jarls saga, avsnitt 10. Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga, avsnitt 9, 12-15, 20, 24-28, 33-34, 53, 91-92. Snorre Sturlason: Olav den helliges saga, avsnitt 36, 72, 130. Snorre Sturlason: Magnus Erlingsons saga, avsnitt 2. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 509. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 45.