slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards





Til Grafisk Anetavle
Datteren Estrid
Til Grafisk Anetavle Datteren Gyda

Kong Svend I Haraldson Tjugeskjegg av Danmark (ca. 960 - 1014)

Kong Svend I Haraldson Tjugeskjegg av Danmark ble født omkring 960. Han døde den 3 Feb. 1014 i Gainsborough. Han var sønn av Kong Harald I Gormson Blåtann av Danmark og trolig Dronning Gunhild ???.

Kong Svend hadde datteren Gunhild Svendsdatter utenfor ekteskap.

Han giftet seg med Dronning Gunhild Mieczyslavsdatter av Polen omkring 995. Hun døde etter 1013. De hadde sønnen:

1. Kong Knud I den Mektige av Danmark. Født omkring 1000. Død 12.11.1035 i Shaftesbury.

Han giftet seg på nytt med Dronning Sigrid Toftesdatter Storråde. De fikk døtrene:

1. Gyda Svendsdatter.
2. Estrid Svendsdatter.

Svend var konge av Danmark ca. 985 - 1014.
Han var konge av England 1013 - 1014.

Svend var leder av en sterk opposisjon mot sin far, kong Harald, mot slutten av dennes levetid. Så vidt man kan se, var denne opposisjon grunnet på at Danmark, ved innførelsen av kristendommen under kong Harald, hadde kommet så sterkt under innflytelse av erkebispsetet i Bremen. Den ønsket også å gjenoppta vikingtokter til England i stor stil. Omkring 986 kom spenningen til utbrudd. Kong Harald ble jaget fra Danmark og døde i Jumne (Jomsborg i Vengland), hvoretter Svend ble konge.

Ifølge noen primærkilder, bl.a. Snorre, var Svend også gift med Sigrid Storråde (960 - 1020), datter til Skoglar-Toste. Sigrid skulle være enke etter Erik VII Segersäll av Sverige og mor til Estrid. Andre primærkilder oppgir at denne enken var en polsk prinsesse. Gunhild av Polen er også nevnt lenge etter det angivelige giftemålet med Sigrid. Flere forskere er derfor av den mening at Sigrid er en oppdiktet person, og at Gunhild var Svends eneste kone.

Fra Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga:"34. Svein, sønn til kong Harald, han som siden ble kalt Tjugeskjegg, krevde rike av far sin kong Harald; men det gikk da som før, at kong Harald ville ikke dele Danevelde i to, og ville ikke gi ham noe rike. Da fikk Svein seg hærskip, og sa at han ville i viking. Men da hele flåten hans var kommet sammen, og dessuten Palna-Toke av jomsvikingene hadde kommet for å hjelpe ham, så seilte Svein til Sjælland og inn i Isefjorden. Der lå kong Harald, far hans, med skipene sine, han skulle ut i leidang. Svein la til strid med ham, det ble et stort slag; folk gikk over til kong Harald, så Svein kom til å kjempe mot overmakt, og så flyktet han. Kong Harald fikk sår der, og døde av dem. Deretter ble Svein tatt til konge i Danmark.

Dengang var Sigvalde jarl over Jomsborg i Vendland, han var sønn av kong Strut-Harald, som hadde rådd for Skåne før. Heming og Torkjel Høye var brødre til Sigvalde. Bue Digre fra Bornholm var også en av høvdingene for jomsvikingene, og bror hans som het Sigurd; Vagn var også med der, sønn til Åke og Torgunna, søstersønn til Bue. Sigvalde jarl hadde engang tatt kong Svein til fange og tatt ham med til Jomsborg i Vendland og tvunget ham til å slutte fred med Burislav, venderkongen, og til å la Sigvalde sette vilkårene for freden. Sigvalde var gift med Astrid, datter til kong Burislav. Og hvis kong Svein ikke gikk med på dette, sa Sigvalde, ville han overgi ham til venderne. Kongen visste at da ville de pine ham til døde, og derfor ga han samtykke til at Sigvalde skulle sette vilkårene for forliket. Jarlen dømte at Svein skulle gifte seg med Gunnhild, datter til kong Burislav, og Burislav skulle få Tyra, datter til Harald og søster til kong Svein; begge skulle få ha hver sitt rike, og det skulle være fred mellom landene. Så dro kong Svein hjem til Danmark med Gunnhild, sin kone. Sønnene deres var Harald og Knut den mektige. Den tid truet danene stadig med å dra med hær mot Håkon jarl i Norge."

"91. Svein Tjugeskjegg, danekonge, var gift med Gunnhild, datter til Burislav venderkonge. Men ved den tid det er fortalt om her foran, hendte det at Gunnhild ble syk og døde. Og litt senere ble kong Svein gift med Sigrid Storråde, datter til Skoglar-Toste og mor til sveakongen Olav Svenske. Med mågskapen kom det stort vennskap mellom kongene og mellom dem og Eirik Håkonson jarl."

Fra Snorre Sturlason: Olav den helliges saga:"130. Knut den mektige, som noen kaller Knut den gamle, var konge både over England og over Danevelde på den tiden. Knut den mektige var sønn til Svein Tjugeskjegg Haraldson. Hans ætt hadde rådd over Danmark i lange tider. Harald (Blåtann) Gormson, farfar til Knut, hadde tatt Norge etter Harald Gunnhildsons fall og hadde tatt skatter derfra og satt Håkon jarl den mektige til å styre landet. Svein danekonge, sønn til Harald, hadde også rådd over Norge og hadde satt Eirik Håkonson jarl til å styre landet. ..."

Ethelred II "den Rådville" var konge av England fra 978 til 1016. På hans tid ble England hjemsøkt av den senere norske kongen Olav Tryggvason og andre vikinger, og Ethelred måtte flere ganger ut med svære pengesummer til dem. Angrepene ble fortsatt av Olavs våpenbror, Svein Tjugeskjegg, og engelskmennene måtte på ny finne seg i å kjøpe seg fri for vikingenes herjinger. Pengene som skulle til, ble innkrevet som skatt, den såkalte "danegeld".

Men i 1002 gikk den uberegnelige Ethelred til det grusomme og troløse skritt å la alle dansker i den angelsaksiske delen av England drepe. Grunnen var et rykte om at danskene pønsket på å rydde ham selv og hele hans ætt av veien. Da tok Svend en forferdelig hevn ved år etter år å sette i gang plyndringstog som ble fulgt av nye utpressinger. Sammen med ham kom også den senere norske kongen Olav Haraldson, som etter sin død fikk navnet Olav "den Hellige". Til slutt måtte Ethelred flykte ut av landet, og Svend lot seg utrope til konge av England. 1)

1). Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 365-366. Dansk Biografisk Leksikon, Bind 23 (1942), side 193-194. Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga, avsnitt 34-35, 53, 90-92, 98-101, 105, 113. Snorre Sturlason: Olav den helliges saga, avsnitt 12, 72, 130, 134. Snorre Sturlason: Magnus den godes saga, avsnitt 22. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 518. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 45, 50.