Til Grafisk Anetavle Datteren Estrid
Til Grafisk Anetavle Datteren Gyda

Dronning Sigrid Tostesdatter Storråde ( - )

Dronning Sigrid Tostesdatter Storråde levde omkring år 1000. Hun var datter av vikingen Toste Skoglar.

Sigrid var antagelig gift ca. år 1000 med Kong Svend I Haraldson Tjugeskjegg av Danmark. Født omkring 960. Død 03.02.1014 i Gainsborough. De hadde døttrene:

1. Gyda Svendsdatter.
2. Estrid Svendsdatter.

Sigrid kjennes kun fra den sene sagalitteratur, og det er meget vanskelig å avgjøre om det i fortellingene om henne finnes trekk av historisk verdi. Sannsynligvis levde det omkring år 1000 en svensk høvdingdatter, Sigrid, hvis far Skogul-Toste var en stormann, rik på gods. I den norrøne tradisjon minnes hun som «Storråde», den som legger vidstrakte planer. I den svenske overlevering kalles hun «den rike», idet det henvises til hennes utstrakte eiendommer, det såkalte «Sigridlev», som var en del av den danske kongeætts arvegods i Sverige. Disse få og lite informative trekk er alt som kan henføres til en historisk Sigrid Storråde. Beretningene om hvordan hun brendte inne sine friere, den norske konge Harald Grenske og den russiske Vsevolod, synes ikke å hvile på noen pålitelig tradisjon. Den dramatiske fortelling om Olav Trygvesons frieri til henne, og den voldsomme strid det medførte, er ren og skjær sagadiktning.

Hun har heller ikke, som sagaene beretter, først vært gift med kong Erik Segersäll og deretter med Svend Tjugeskjegg. Her har sagaskriverne byttet ut disse kongers virkelige «felles» dronning, den polske hertugdatteren Gunhild, med Sigrid. Dette utelukker imidlertid ikke at Svend før eller etter dette giftet kan ha ektet Skogul-Tostes datter.

I den middelalderlige sagnutvikling er Sigurddiktningens praktfulle skildring av Brynhild Budlesdatter (Die Nibelungensaga) trekk for trekk blitt overført til Sigrid. Brynhilds og Sigrids karakterer og omgivelser blir så godt som identiske i sagaene. Derved har detaljer som kan tenkes å ha tilhørt en historisk Sigrid Storråde gått tapt.

Fra Snorre Sturlason: Håkon jarls saga:
«6. ... Det var en mann i Svitjod som het Toste, han var en av de mektigste og beste menn der i landet av dem som ikke hadde høvdingnavn. Han var stor hærmann og var på hærferd i lange tider, de kalte ham Skoglar-Toste (etter valkurjen Skogul). Harald Grenske slo seg i lag med ham og ble med Toste på vikingferd om sommeren. Alle syntes godt om Harald. Vinteren etter var Harald hos Toste. Datter til Toste het Sigrid, hun var ung og vakker og ikke lite stor på det. Siden ble hun gift med Eirik Sveakonge, den seiersæle; sønn deres var Olav Svenske, som ble konge i Svitjod siden. Eirik døde sottedøden i Uppsala ti år etter at Styrbjørn var falt.»

Fra Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga:
«60. Dronning Sigrid i Svitjod, hun som ble kalt Storråde, holdt seg på gårdene sine. Den vinteren gikk det bud mellom kong Olav (Trygveson) og dronning Sigrid. Kong Olav fridde til dronning Sigrid, og hun svarte vennlig på det, saken ble avtalt, og alt gikk greitt. Så sendte Olav den store gullringen til dronning Sigrid, den han hadde tatt av døren på hovet på Lade, og den skulle være et rent praktstykke. De skulle møtes våren etter ved landegrensen ved Elv for å tale nærmere om dette giftermålet. Denne ringen som kong Olav hadde sendt til dronning Sigrid, ble rost svært av alle mennesker. Det var to smeder der hos dronningen, to brødre; de tok ringen og løftet på den og veide den med hendene og hvisket noe til hverandre. Da lot dronningen dem kalle til seg og spør hva de hadde å utsette på ringen. De ville ikke ut med det, men hun sa de måtte for all del la henne få vite det om de hadde merket noe. De sa ringen var falsk. Da lot hun dem bryte sund ringen, og så fant de kobber inni. Nå ble dronningen sint; hun sa det kunne hende Olav svek henne i mer enn dette. ...»

«61. Tidlig på våren dro kong Olav øst til Kongehelle for å møte dronning Sigrid. Da de møttes, talte de om den saken som hadde vært på tale før om vinteren, at de skulle gifte seg med hverandre, og dette så ut til å skulle gå helt greitt. Da sa kong Olav at Sigrid måtte ta dåpen og den rette tro. Hun svarte slik: «Jeg vil ikke gå fra den tro jeg har før, og som frendene mine har hatt før meg. Men jeg skal heller ikke si noe på det om du tror på den gud du har lyst på.» Da ble kong Olav fælt harm og svarte nokså brått: «Tror du jeg vil ha deg slik, hedensk som en hund!» og slo henne i ansiktet med hansken, som han holdt i hånden. Så sto han opp og hun også. Da sa Sigrid: «Dette kunne vel bli din bane!» Så skiltes de. Kongen dro nord i Viken og dronningen øst i Sveavelde.»

«98. Kong Svein Tjugeskjegg var nå gift med Sigrid Storråde, som før skrevet. Sigrid var kong Olav Trygvesons verste uvenn, grunnen var at kong Olav hadde brutt avtale med henne og slått henne i ansiktet, som før er skrevet. Hun drev og egget opp kong Svein til å føre krig mot kong Olav Trygveson; hun sa han hadde grunn nok til strid med kong Olav, for han hadde ligget med Tyre, søster hans, «uten å spørre deg om lov, og slikt ville ikke forfedrene dine ha funnet seg i.» Slik snakk førte Sigrid støtt i munnen, og til slutt fikk hun det så langt ved overtalelsene sine, at kong Svein ble helt oppsatt på dette. ...» 1)

1). Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 265. Dansk Biografisk Leksikon, Bind 22 (1942), side 12. Snorre Sturlason: Håkon jarls saga, avsnitt 6. Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga, avsnitt 43-44, 60-61, 91, 98. Snorre Sturlason: Magnus den godes saga, avsnitt 22. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 182. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 45.