slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards





Til Grafisk Anetavle

Estrid Svendsdatter

Estrid Svendsdatter levde 1020. Hun var datter av Kong Svend I Haraldson Tjugeskjegg av Danmark. Født omkring 960. Død 03.02.1014 i Gainsborough. og Dronning Sigrid Tostesdatter Storråde.

Estrid giftet seg 1015 med Ulv jarl Torgilson. Født omkring 998. Død 1027 i Roskilde. De hadde sønnen:

1. Kong Svend II Estridson av Danmark. Født omkring 1018. Død 29.04.1076.

Hennes kirkelige navn var Margrethe.
Samtidig med at Estrids bror Knud ble tatt til konge i England og giftet seg med dronning Emma, søster til hertug Rikard II av Normandie, ble det antagelig sluttet en avtale om ekteskap mellom Estrid og hertugens sønn, Robert. Derfor ble Estrid etter tidens skikk sendt til Normandie for å oppdras der, inntil hun ble gifteferdig. Da dette inntraff, nektet Robert å inngå ekteskapet og Estrid ble sendt tilbake til England. I disse hendelser får man antagelig søke forklaringen til beskrivning i utenlandske kilder om at Estrid hadde vært gift med den normannske hertug, men at han avviste henne.

Estrid (Astrid) ble gift med Ulv som hadde deltatt i Knuds hærtog til England og fikk av denne høye poster. Men i 1026 ble han på Knuds befaling myrdet i St. Lucie Kirke i Roskilde.

Knud forsonet seg med Estrid ved å gi henne betydelige jordegods, som hun i sin tur skjenket til kirken. Roskilde Domkirke fikk 50 Bol i Gjønge Herred i Skåne. Estrid bygde også en stenkirke i stedet for den gamle trekirken.

Estrid må ha nådd en høy alder, og hun har således i en årrekke kunnet nyde stillingen som kongsmoder. Hun ble jordet i Roskilde Trefoldighetskirke. 1)

1). Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 266, 442; Bind 3 (1969), side 29, 49, 62. Dansk Biografisk Leksikon, Bind 6 (1935), side 452-453, Bind 24 (1943), side 455. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 517. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 45.