Til Grafisk Anetavle

Marita Johannesdatter (omkr. 1665 - 1714)

Marita Johannesdatter ble født omkring 1665 i Vik i Jondal. Hun døde på Reiseter i Ullensvang i 1714. Hun var datter av den kjente lensmannen i Jondal, Johannes Lauritsson (Larsson) Vik og en ukjent mor. Marita giftet seg med Ola Vigleikson fra Reiseter i Ullensvang.

Ola overtok gården Reiseter bnr. 5 i år 1665. Forfatteren Velde skriver :

En del av denne gård var kommet under Munkeliv kloster og en part til Ullensvang kirke allerede i 1340, men en del er odelsgods og har bl. a. tilhørt medlemmer av adelsslekta Galtung m. fl.

Ola Vigleikson eide 1 laup og 1 spann smør i Reiseter i følge skjøter av 4. juni 1669, 6. juni 1672, 28. mai 1673 og 13. desember 1674, og dessuten en part i hagebeitet "Bøle" under Reiseter. De andre parter i dette hagebeite eide andre av ætta, nemlig fetteren Torstein Isakson og Ivar Olson Reiseter, alle etter skjøte av 6. november 1669. Med sin hustru fikk Ola Vigleikson dessuten jordegods i gårdene Flatabø og Baggegård i Jondal.

I 1671 var Torstein Vigleikson, Bleie og hans søsken, arvinger etter avdøde Vigleik Torsteinson, Reiseter, sammen med deres mor stevnet for retten fordi de ikke har skattet av ½ laup smør og ½ hud i Reiseter på 6 års tid. Torstein svarte at samtlige søsken, etter at deres far var død, hadde forundt deres salige Mor jordegodset, til hennes og de umyndige barns underhold, og mente derfor at de burde være fri for odelsskatt.

Den 23. april 1678 fikk Ola Vigleikson ordre om å reise til lagtinget for å avlegge ed til lagmannen som lagrettesmann og han er kirkeombuds-mann i årene 1687 - 1693.

Ola eide i 1695 2 lauper, 9 marker smør, 1 hud i Reiseter, dessuten hadde han arvet parter i Mannsåker, Flatabø og
Baggegård med kona.

Sak om arv

I 1707 var det odelssak på gården Reiseter. Ola Vigleiksons brorsønn Vigleik Torsteinson reiste odelssøksmål mot onkelen til innløsning av bruket. Ola Vigleikson la da fram sine adkomstbrev fra 1672 og 1673 og tilbød brorsønnen 5 spann smør med byksel i gården Flatabø eller Baggegård i Jondal mot det jordegods han hadde innløst av Vigleiks far. Dette tilbud ville dog Vigleik Torsteinson ikke motta, men gjør påstand på å ville ha i alle fall ¼ part av hans fars etterlatte odelsgods i Reiseter. Dommen gikk imidlertid ut på at jordegodset hadde vært under Ola Vigleiksons ætt-legg i mer enn 30 år og burde derfor tilkomme ham. Ikke desto mindre har Ola Vigleikson stått ved sitt tilbud til brorsønnen om å overlate ham sitt jordegods i Flatabø, for i 1708 stevner Vigleik Torsteinson sin onkel til å ryddig-gjøre for ham det bruk i Flatabø, som han 14. mai 1707 solgte ham, da Vigleik er uten jord. På Olas vegne møtte sønnene Vigleik og Johannes og svarte at deres far var en gammel svak mann og han hadde i skjøtet ikke forpliktet seg til å ryddiggjøre jorden for ham, og dommen går også denne imot Vigleik Torsteinson, ettersom det ikke stod noe om dette i skjøtet av 14/5 1707.

På arveskiftet etter sin hustru den 21. november 1714 ble Ola Vigleikson utlagt ½ laup, 8 mark smør i Reiseter, men av dette har han 22. desember 1714 solgt ½ laup smør til sønnen Ola Olson for 36 riksdaler. Resten, 8 mark smør ble ved skiftet vurdert for 8 riksdaler. De siste leveårene var Ola sengeliggende.

Arveskiftet etter Ola Vigleikson ble holdt på Reiseter 12. september 1721 mellom hans 6 gjenlevende barn, blant dem Marita Olsdatter, gift med sin tremenning Lars Ivarson, Reiseter. Sønnen Vigleik Olson kommer med krav for all den umaken han i et par år har hatt med sin gamle sengeligggende far, men hans søsken mener at det kun har skjedd etter Vigleiks eget løfte til faren da han tiltrådte dennes bruk. Vigleik gjør også gjeldende at en part i hagebeitet "Bøle" som faren fikk utlagt på skiftet i 1714 har denne solgt til ham for 8 riksdaler, 4 mark, men han har ikke fått skjøte. At dette medfører riktighet går svogeren Lars Ivarson, Reiseter god for".

I 1754 er det odelstingsvitne angående Flatabø. Peder Pederson Flatabø stevner Torstein Vigleikson på Flatabø til å påhøre vitner om at han er odelsberettiget til 1½ laup, 9 mark smør i gården Flatabø, som da brukes av Torstein. Det fremgår av tingsvitnet at jordegodset var pantsatt til Torsnes og derfra kom det til Johannes Vik, og ved arveskiftet etter ham ble det utlagt til datteren Marita Johannesdatter, (Olas kone) og fra henne gikk det ved makeskifte over til sønnen Vigleik, far til Torstein på Flatabø.

Ola Vigleikson var som nevnt gift med Marita Johannesdotter Vik, Jondal, født ca. 1655 på Vik, død i 1714 på Reiseter, datter av lensmann i Jondal, Johannes Larsson Vik. Arveskiftet etter henne ble holdt på Reiseter 21. nov. 1714. Jordegodset som ble delt var 1 laup, 1 spann smør i Reiseter og en part i hagebeitet "Bøle". Ola og Marita hadde disse barna:

1. Cecilia Olsdatter (1670 - 1751). Hun giftet seg i 1687 med Jon Larsson (1654 - 1735) fra gården Indre Kvalvik bnr. 1, i Kinsarvik, og flyttet dit. Jon hadde gården sammen med faren fra 1683, men overtok hele gården da faren døde i 1690. Han eier i 1695 størsteparten i gården, og resten "enken med børn", og det må være moren og søskene hans. De hadde 8 barn.

2. Vigleik Olson (1674 - 1744). Han bodde på gården Kvestad I 1690 årene og på gården Handgård i
Krossdalen i Jondal 1700 - 1710, som han da overlot til broren Steingrim. Han overtok selv farsgården på Reiseter, men overlot, antagelig da faren døde i 1721, 1 laup smør til den yngste broren Ola Olson, og det ble fraskilt som nytt bruk, bnr. 2. Steinings- og reiningsforretning mellom de to brukene ble holdt 15/9 1738. Ved den anledningen er Kirsebærhagen nevnt. Vigleik giftet seg i 1698 med Ingebjørg Oddsdatter Aga bnr. 3 (1681 - ). De hadde 4 barn.

3. Lars Olson (1676 - 1744). Han flyttet til gården Mannsåker i Odda. Han er kommet dit i år 1700. Han hadde skjøte fra faren sin av 20/10 1699. Faren Ola Vigleikson hadde blitt eier føre 1695 og som etter avtaket i 1697 etter snøskredet, utgjorde 2 pund 24/67 marker smør. Gården fikk nytt avtak etter fjell- og snøskredet i 1744. Lars var kirkeombudsmann 1720 - 1725 og har hatt andre ombud, han er således legdsmann. Lars giftet seg i 1703 med Gunnhild Hallvardsdatter, Ytre Langeseter i Kinsarvik bnr. 1 (1682 - 1763). De hadde 6 barn.

4. Johannes Olson d.e. (1678 - 1716). Han giftet seg I 1710 med enka Kari Olsdatter på gården Indre Jåstad og flyttet dit. Han hadde tidligere vært bosatt en tid på gården Handagård i Jondal.
De var barnløse.

5. Steingrim Olson (1679 - 1719). Han giftet seg i 1710 med Marita Johannesdatter, Lofthus, (1671 - 1742), de overtok gården Handagård i Jondal etter broren Vigleik over, i 1710 og bosatte seg der. De hadde datteren MartaSteingrimsdatter. (1713 - 1766).

6. Marita Olsdatter (1682 - 1752). Hun giftet seg med tremenningen Lars Ivarson bn4. på Reiseter og måtte da løse kongebrev. Han var barnebarn av Ola Åmundson (se Ola Åmundson 312, Kap. 9). Lars overtok bruket når faren Ivar Olson døde i 1706. Eldste broren Ola Ivarson hadde fått valget mellom Reiseter og Aga på vilkår at Lars skulle ha den andre gården. Ola valgte Aga. Lars fikk utlagt noe ved skiftet etter faren i 1706, og ved skifte etter moren Sigrid Larsdatter i 1714 fikk han mer. Brorsønnen Ola Olson, Aga gjorde da odelskrav på gården. Og det ble forlik om at han overdro 32 ½ marker smør til Ola den 13/10 1721, og dermed var gården delt (bnr. 3). I 1724 gjorde Ola også krav på en part i Bøle. Lars viste til den gamle avtalen om Reiseter og Aga. Men i 1740 etter at Lars Ivarson var død (1739) overlot arvingene hans halvparten av eie sitt i Bøle til Ola Olson for 10 riksdaler. De hadde 7 barn.

7. Eirik Olson (1683 - 1748). Eirik arvet mesteparten av bnr. 5 på gården Svåsand i Jondal av bestefaren Johannes Vik og flyttet dit. Resten av bruket eide tanta hans Kristi Johannesdatter, Eiki. Han giftet seg i 1715 med Anna Trondsdatter, Svartveit i Kinsarvik (1682 - 1742). De hadde 4 barn. Han giftet seg for andre gang i 1744 med enka Eddi Hallvardsdatter, Hovland.

8. Johannes Olson ?? (1689 -1749)

9. Ola Olson (1693 - 1760) tok jorda på bnr. 2 Reiseter i bruk i 1721, men den ble først utsteinet i 1738 (se under broren Vigleik over) og odelstransporten fra broren er av 17/3 1739. Ola drev med handel og blir i 1733 stevnet for "kjøbmandskab". Han giftet seg i 1715 med Kari Ellingsdatter, Espeland (1692 - 1772). De hadde 6 barn. 1)

1) Olav Kolltveit m.fl: Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid (1960 - 1974)
Olav Kolltveit: «Jondal i gamal og ny tid», 1953.
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957