Til Grafisk Anetavle
Ola Vigleikson (1636
- 1721)
Ola Vigleikson Reiseter var sønn
av Vigleik
Torsteinson og Ingeleiv
Jensdatter. Han var født 1636 på Reiseter i Ullensvang,
Hardanger, og er nevnt 65 år i 1701. Han døde i 1721 på
Reiseter. Han var gift med en av døttrene, Marita
Johannesdatter , til den kjente lensmannen i Jondal, Johannes Larsson,
Vik.
Ola overtok gården Reiseter bnr.
5 i år 1665. Forfatteren Velde skriver :
En del av denne gård var kommet
under Munkeliv kloster og en part til Ullensvang kirke allerede i 1340,
men en del er odelsgods og har bl. a. tilhørt medlemmer av adelsslekta
Galtung m. fl.
Ola Vigleikson eide 1 laup og 1 spann
smør i Reiseter i følge skjøter av 4. juni 1669,
6. juni 1672, 28. mai 1673 og 13. desember 1674, og dessuten en part
i hagebeitet "Bøle" under Reiseter. De andre parter
i dette hagebeite eide andre av ætta, nemlig fetteren Torstein
Isakson og Ivar Olson Reiseter, alle etter skjøte av 6. november
1669. Med sin hustru fikk Ola Vigleikson dessuten jordegods i gårdene
Flatabø og Baggegård i Jondal.
I 1671 var Torstein Vigleikson, Bleie
og hans søsken, arvinger etter avdøde Vigleik Torsteinson,
Reiseter, sammen med deres mor stevnet for retten fordi de ikke har
skattet av ½ laup smør og ½ hud i Reiseter på
6 års tid. Torstein svarte
at samtlige søsken, etter at deres far var død, hadde
forundt deres salige Mor jordegodset, til hennes og de umyndige barns
underhold, og mente derfor at de burde være fri for odelsskatt.
Den 23. april 1678 fikk Ola Vigleikson
ordre om å reise til lagtinget for å avlegge ed til lagmannen
som lagrettesmann og han er kirkeombuds-mann i årene 1687 - 1693.
Ola eide i 1695 2 lauper, 9 marker smør,
1 hud i Reiseter, dessuten hadde han arvet parter i Mannsåker,
Flatabø og
Baggegård med kona.
Sak om arv
I 1707 var det odelssak på gården
Reiseter. Ola Vigleiksons brorsønn Vigleik Torsteinson reiste
odelssøksmål mot onkelen til innløsning av bruket.
Ola Vigleikson la da fram sine adkomstbrev fra 1672 og 1673 og tilbød
brorsønnen 5 spann smør med byksel i gården Flatabø
eller Baggegård i Jondal mot det jordegods han hadde innløst
av Vigleiks far. Dette tilbud ville dog Vigleik Torsteinson ikke motta,
men gjør påstand på å ville ha i alle fall
¼ part av hans fars etterlatte odelsgods i Reiseter. Dommen gikk
imidlertid ut på at jordegodset hadde vært under Ola Vigleiksons
ætt-legg i mer enn 30 år og burde derfor tilkomme ham. Ikke
desto mindre har Ola Vigleikson stått ved sitt tilbud til brorsønnen
om å overlate ham sitt jordegods i Flatabø, for i 1708
stevner Vigleik Torsteinson sin onkel til å
ryddig-gjøre for ham det bruk i Flatabø, som han 14. mai
1707 solgte ham, da Vigleik er uten jord. På Olas vegne møtte
sønnene Vigleik og Johannes og svarte at deres far var en gammel
svak mann og han hadde i skjøtet ikke forpliktet seg til å
ryddiggjøre jorden for ham, og dommen går også denne
imot Vigleik Torsteinson, ettersom det ikke stod noe om dette i skjøtet
av 14/5 1707.
På arveskiftet etter sin hustru
den 21. november 1714 ble Ola Vigleikson utlagt ½ laup, 8 mark
smør i Reiseter, men av dette har han 22. desember 1714 solgt
½ laup smør til sønnen Ola Olson for 36 riksdaler.
Resten, 8 mark smør ble ved skiftet vurdert for 8 riksdaler.
De siste leveårene var Ola sengeliggende.
Arveskiftet etter Ola Vigleikson ble
holdt på Reiseter 12. september 1721 mellom hans 6 gjenlevende
barn, blant dem Marita Olsdatter, gift med sin tremenning Lars Ivarson,
Reiseter. Sønnen Vigleik
Olson kommer med krav for all den umaken han i et par år har hatt
med sin gamle sengeligggende far, men hans søsken mener at det
kun har skjedd etter Vigleiks eget løfte til faren da han tiltrådte
dennes bruk. Vigleik gjør også gjeldende at en part i hagebeitet
"Bøle" som faren fikk utlagt på skiftet i 1714
har denne solgt til ham for 8 riksdaler, 4 mark, men han har ikke fått
skjøte. At dette medfører riktighet går svogeren
Lars Ivarson, Reiseter god for".
I 1754 er det odelstingsvitne angående
Flatabø. Peder Pederson Flatabø stevner Torstein Vigleikson
på Flatabø til å påhøre vitner om at
han er odelsberettiget til 1½ laup, 9 mark smør i gården
Flatabø, som da brukes av Torstein. Det fremgår av tingsvitnet
at jordegodset var pantsatt til Torsnes og derfra kom det til Johannes
Vik, og ved arveskiftet etter ham ble det utlagt til datteren Marita
Johannesdatter, (Olas kone) og fra henne gikk det ved makeskifte over
til sønnen Vigleik, far til Torstein på Flatabø.
Ola Vigleikson var som nevnt gift med
Marita Johannesdotter Vik, Jondal, født ca. 1655 på Vik,
død i 1714 på Reiseter, datter av lensmann i Jondal, Johannes
Larsson Vik. Arveskiftet etter henne ble holdt på Reiseter 21.
nov. 1714. Jordegodset som ble delt var 1 laup, 1 spann smør
i Reiseter og en part i hagebeitet "Bøle". Ola og Marita
hadde disse barna:
1. Cecilia Olsdatter (1670 - 1751). Hun
giftet seg i 1687 med Jon Larsson (1654 - 1735) fra gården Indre
Kvalvik bnr. 1, i Kinsarvik, og flyttet dit. Jon hadde gården
sammen med faren fra 1683, men overtok hele gården da faren døde
i 1690. Han eier i 1695 størsteparten i gården, og resten
"enken med børn", og det må være moren
og søskene hans. De hadde 8 barn.
2. Vigleik Olson (1674 - 1744). Han bodde
på gården Kvestad I 1690 årene og på gården
Handgård i
Krossdalen i Jondal 1700 - 1710, som han da overlot til broren Steingrim.
Han overtok selv farsgården på Reiseter, men overlot, antagelig
da faren døde i 1721, 1 laup smør til den yngste broren
Ola Olson, og det ble fraskilt som nytt bruk, bnr. 2. Steinings- og
reiningsforretning mellom de to brukene ble holdt 15/9 1738. Ved den
anledningen er Kirsebærhagen nevnt. Vigleik giftet seg i 1698
med Ingebjørg Oddsdatter Aga bnr. 3 (1681 - ). De hadde 4 barn.
3. Lars Olson (1676 - 1744). Han flyttet
til gården Mannsåker i Odda. Han er kommet dit i år
1700. Han hadde skjøte fra faren sin av 20/10 1699. Faren Ola
Vigleikson hadde blitt eier føre 1695 og som etter avtaket i
1697 etter snøskredet, utgjorde 2 pund 24/67 marker smør.
Gården fikk nytt avtak etter fjell- og snøskredet i 1744.
Lars var kirkeombudsmann 1720 - 1725 og har hatt andre ombud, han er
således legdsmann. Lars giftet seg i 1703 med Gunnhild Hallvardsdatter,
Ytre Langeseter i Kinsarvik bnr. 1 (1682 - 1763). De hadde 6 barn.
4. Johannes Olson d.e. (1678 - 1716).
Han giftet seg I 1710 med enka Kari Olsdatter på gården
Indre Jåstad og flyttet dit. Han hadde tidligere vært bosatt
en tid på gården Handagård i Jondal.
De var barnløse.
5. Steingrim Olson (1679 - 1719). Han
giftet seg i 1710 med Marita Johannesdatter, Lofthus, (1671 - 1742),
de overtok gården Handagård i Jondal etter broren Vigleik
over, i 1710 og bosatte seg der. De hadde datteren MartaSteingrimsdatter.
(1713 - 1766).
6. Marita Olsdatter (1682 - 1752). Hun
giftet seg med tremenningen Lars Ivarson bn4. på Reiseter og måtte
da løse kongebrev. Han var barnebarn av Ola Åmundson (se
Ola Åmundson 312, Kap. 9). Lars overtok bruket når faren
Ivar Olson døde i 1706. Eldste broren Ola Ivarson hadde fått
valget mellom Reiseter og Aga på vilkår at Lars skulle ha
den andre gården. Ola valgte Aga. Lars fikk utlagt noe ved skiftet
etter faren i 1706, og ved skifte etter moren Sigrid Larsdatter i 1714
fikk han mer. Brorsønnen Ola Olson, Aga gjorde da odelskrav på
gården. Og det ble forlik om at han overdro 32 ½ marker
smør til Ola den 13/10 1721, og dermed var gården delt
(bnr. 3). I 1724 gjorde Ola også krav på en part i Bøle.
Lars viste til den gamle avtalen om Reiseter og Aga. Men i 1740 etter
at Lars Ivarson var død (1739) overlot arvingene hans halvparten
av eie sitt i Bøle til Ola Olson for 10 riksdaler. De hadde 7
barn.
7. Eirik Olson (1683 - 1748). Eirik arvet
mesteparten av bnr. 5 på gården Svåsand i Jondal av
bestefaren Johannes Vik og flyttet dit. Resten av bruket eide tanta
hans Kristi Johannesdatter, Eiki. Han giftet seg i 1715 med Anna Trondsdatter,
Svartveit i Kinsarvik (1682 - 1742). De hadde 4 barn. Han giftet seg
for andre gang i 1744 med enka Eddi Hallvardsdatter, Hovland.
8.
Johannes Olson
?? (1689 -1749)
9. Ola Olson (1693 - 1760) tok jorda
på bnr. 2 Reiseter i bruk i 1721, men den ble først utsteinet
i 1738 (se under broren Vigleik over) og odelstransporten fra broren
er av 17/3 1739. Ola drev med handel og blir i 1733 stevnet for "kjøbmandskab".
Han giftet seg i 1715 med Kari Ellingsdatter, Espeland (1692 - 1772).
De hadde 6 barn. 1)
1)
Olav Kolltveit m.fl: Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid
(1960 - 1974)
Olav Kolltveit: «Jondal i gamal og ny tid», 1953.
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
|