slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards





Til Grafisk Anetavle1
(Datteren Cecilia)
Til Grafisk Anetavle2 (Sønnen Ola)

Vigleik Torsteinson (1596 - 1665)

Vigleik Torsteinson ble født på Reiseter i Ullensvang, Hardanger i 1596 og døde der omkring 1665. Han var sønn av Torstein Greipson, Aga og Herborg Vigleiksdatter. Vigleik Torsteinson var lagrettesmann i Ullensvang. Han ble gift i 1634 med Ingeleiv Jensdatter.

Vigleik og Ingeleiv hadde trolig 11 barn:

1. Cecilia Vigleiksdatter

2. Gunnhild Vigleiksdatter giftet seg i 1669 med Lars Torsteinson (1647 - 1704) fra gården Måkestad bnr. 4 og bosatte seg der. Lars var bruker i 1667 og til 1692. De eide 11 marker smør i gården Kvestad. Gunnhild og Lars hadde 6 barn.

3. Ola Vigleikson

4. Torstein Vigleikson (1638 - 1691). Torstein var leilending på gården Indre Bleie bnr. 7 i årene 1665 - 1677, men arvet gården Fresvig bnr. 3 med kona si og overtok selv i 1677. Han var gift i 1669 med Gjerd Sjursdatter d. 1719. Hun sitter med gården i 1692. De hadde 7 barn.

5. Brita Vigleiksdatter giftet seg i 1669 med Elling Askjellson fra gården M. Sekse i Ullensvang og flyttet dit. Elling er født i 1639 og han lever i 1701. Han bygsler gården etter faren sin. Elling solfte både bukker og værer til Ola klokker 1679 - 1698. De hadde 5 barn.

6. Jon Vigleikson f. 1653. Han overtok bnr. 7 på gården Jordal i Odda. I 1695 bruker han 1 laup, 20 marker smør, men han eier ingenting av dette, det er bispe- og prestebordsjord. Han bruker dessuten "Gjerde øde". Han døde ca.
1725. Jon var gift første gang i 1681 med Ingeleiv Torsteinsdatter, Måkestad
bnr. 4. De var barnløse. Andre gang giftet han seg i 1716 med Gunnhild Jonsdatter, Åse bnr. 1 (1693 - 1734). De hadde barna Sigrid (1719 - ) og Jon (1724 - 1759).

7. Herborg Vigleiksdatter giftet seg i 1683 med Lars Torgilson. De bodde på gården Kvalnes 1683 - 1687og senere på Bleie i Ullensvang. De hadde 2 barn.

8. Greip Vigleikson. Han eide 2 pund smør i Indre Bleie og i følge skjøte 10. desember 1677 også en del jordegods i gården Taskjelle i Granvin. Dessuten hadde han i følge obligasjon av 16. juli 1708 pant i 4 lauper smør i Bleie, pantsatt av Peder Jonson. I 1711 kjøpte han ½ pund smør i gården Indre Børve av Olav Knutson Espeland, og hans sønn Lars fikk samtidig skjøte på 1 pund smør i denne gård. Ved gavebrev av 9. august 1731 overdro han 1 pund 8 mark smør i Bleie til sønnen Olav Greipson, og lovet samtidig å gi sine ugifte barn vederlag derfor, og ved skjøte av 8. mai 1732 overdro han ytterligere 1 pund, 4 mark smør i gården til sønnen Olav. Greip Vigleikson var lagrettesmann i Ullensvang. Han var gift 2 ganger, siste gang med Guro Olavsdatter Sygnestveit (Ulvik). Han ble første gang gift i 1682 i Jondal (Strandebarm) med Guro Bergesdatter Brattabø, født 1655, død på Bleie i 1696, datter av Berge Larsson Brattabø og hustru Brita Didriksdatter (Handagard) og kom derved inn i flere av de eldste ætter i Hordaland. Arveskiftet etter henne ble holdt på Bleie 9. juni 1696 mellom enkemannen og deres felles 2 barn, hvorav Ingeleiv, 7 år gammel. Boet omfattet jordegods i Bleie og Taskjelle (Granvin). Blant løsøret er nevnt en del sølvtøy, bl. a. et forgylt belte, noen ringer m.m. Arveskiftet etter Greip Vigleikson ble holdt på Bleie 17. januar 1739 mellom hans annen kone og de 7 barna de hadde. Av barna i første ekteskap var datteren Ingeleiv Greipsdatter gift med Olav Larsson (Galt) Aga.

9. Marita Vigleiksdatter (1652 - 1707) giftet seg i 1674 med Lars Person, Tveito i Ulvik, Hardanger og bosatte seg der.

10. Sjur Vigleikson Reiseter, bror av førnevnte Olav Reiseter og Greip på Bleie m.fl., var født ca. 1650 og døde i 1706. Fra 1674 leide han et bruk i gården Lille Nå i Ullensvang, som eides av Rosendal baroni. Arveskiftet etter ham ble holdt på Nå den 11. september 1706 mellom enken Brita Arnesdatter og deres 7 barn. Sjur ble gift i Ullensvang den 27. juni 1675 med Brita Arnesdatter, som døde i 1741 og var datter av Arne Jarandson Isberg og Begga Olavsdatter Kambestad. Arne var bror av Amund Jarandson på Espe". Sønnen Vigleik Sjurson var født på Nå i 1676, døpt 23. april s.å. Han døde på Måkestad i 1725. Han var gift med Torbjørg Larsdatter Aga, som var enke etter Lars Sølfestson Måkestad. Med henne fikk Vigleik et bruk på Måkestad. Skiftet ble holdt den 18. desember 1725. Vigleik og Torbjørg Larsdotter hadde bare datteren Ingeleiv som ble gift med Knut Amundson (BrattEspe, Ullensvang, hvis datter Torbjørg Knutsdotter ble gift med Torgils Torgilsson Jåstad. Deres datter Gyrid ble gift med Asbjørn Person Åkre (br. 1) som hadde datteren Synneva som ble gift med Håkon Ivarson Store Nå.

11. Steingrim Vigleikson døde i kongens tjeneste i 1673.

Vigleiks bruk - Kvåle-bruket - på Reiseter hadde en landskyld av 2 lauper, ½ spann smør, 1 bukkeskinn. Av dette eide han selv 2½ pund, 9 marker smør, 1 bukkeskinn, mens resten var delt på Munkeliv kloster, Lars Brattabø og hans medarvinger samt Askild Sekse. Vigleik Reiseter eide dessuten 1 pund smør i gården Jøsendal i Odda.

I 1663 var Vigleik lagrettesmann og sammen med Lars Jåstad, Halstein Aga, Arne Måkestad og Olav Ytre Aga stevnet fordi de ikke ville betale skrivergårdspenger til vedlikehold av skrivergården på Hesthamar. Det heter bl. a. at de har "ophidzet Almuen til Motuillighed". De ble alle dømt til bot. Nå gav ikke disse bøndene seg så lett:

Knut L. Måge forteller f.eks. i en artikkel i tidsskriftet "Hardanger" 1955, "at lagrettesmennene melder skriver Jacob Buch til høyere hold, til lagmannen i Bergen for urett dom. De påstod å ha overholdt sin vedlikeholdsplikt, dessuten har dommen blitt til i smug. Meddommerne den dagen undrer seg storlig over hvordan de kan være oppførte som enige i dommen: De har ikke sett eller hørt noen dom, langt mindre satt segla sine under. Ja, to av meddommerne, Sjur Fresvik og Arne Nå, var til og med på Bergens-tur da det hente. - Skriverdommen til Buch ble opphevt på Bergens tingstue 22. mai 1665. Det har nok vært en kraftig reaksjon omkring denne saken, som ventelig kan være, og Vigleik Reiseter har vært en av folkeførerne i dette. Men han fikk ikke oppleve oppreisningen, han var trolig nettopp død i 1665 som en, helst ung mann. 1)

1) Olav Kolltveit m.fl: Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid (1960 - 1974)
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957.

Knut L. Måge i tidsskriftet "Hardanger" 1955.