Til Grafisk Anetavle1 (Datteren
Cecilia)
Til
Grafisk Anetavle2 (Sønnen Ola)
Vigleik Torsteinson
(1596 - 1665)
Vigleik Torsteinson ble født på
Reiseter i Ullensvang, Hardanger i 1596 og døde der omkring 1665.
Han var sønn av Torstein
Greipson, Aga og Herborg
Vigleiksdatter. Vigleik Torsteinson
var lagrettesmann i Ullensvang. Han ble gift i 1634 med Ingeleiv
Jensdatter.
Vigleik og Ingeleiv hadde trolig 11 barn:
1. Cecilia
Vigleiksdatter
2. Gunnhild Vigleiksdatter giftet seg
i 1669 med Lars Torsteinson (1647 - 1704) fra gården Måkestad
bnr. 4 og bosatte seg der. Lars var bruker i 1667 og til 1692. De eide
11 marker smør i gården Kvestad. Gunnhild og Lars hadde
6 barn.
3. Ola
Vigleikson
4. Torstein Vigleikson (1638 - 1691).
Torstein var leilending på gården Indre Bleie bnr. 7 i årene
1665 - 1677, men arvet gården Fresvig bnr. 3 med kona si og overtok
selv i 1677. Han var gift i 1669 med Gjerd Sjursdatter d. 1719. Hun
sitter med gården i 1692. De hadde 7 barn.
5. Brita Vigleiksdatter giftet seg i
1669 med Elling Askjellson fra gården M. Sekse i Ullensvang og
flyttet dit. Elling er født i 1639 og han lever i 1701. Han bygsler
gården etter faren sin. Elling solfte både bukker og værer
til Ola klokker 1679 - 1698. De hadde 5 barn.
6. Jon Vigleikson f. 1653. Han overtok
bnr. 7 på gården Jordal i Odda. I 1695 bruker han 1 laup,
20 marker smør, men han eier ingenting av dette, det er bispe-
og prestebordsjord. Han bruker dessuten "Gjerde øde".
Han døde ca.
1725. Jon var gift første gang i 1681 med Ingeleiv Torsteinsdatter,
Måkestad
bnr. 4. De var barnløse. Andre gang giftet han seg i 1716 med
Gunnhild Jonsdatter, Åse bnr. 1 (1693 - 1734). De hadde barna
Sigrid (1719 - ) og Jon (1724 - 1759).
7. Herborg Vigleiksdatter giftet seg
i 1683 med Lars Torgilson. De bodde på gården Kvalnes 1683
- 1687og senere på Bleie i Ullensvang. De hadde 2 barn.
8. Greip Vigleikson. Han eide 2 pund
smør i Indre Bleie og i følge skjøte 10. desember
1677 også en del jordegods i gården Taskjelle i Granvin.
Dessuten hadde han i følge obligasjon av 16. juli 1708 pant i
4 lauper smør i Bleie, pantsatt av Peder Jonson. I 1711 kjøpte
han ½ pund smør i gården Indre Børve av Olav
Knutson Espeland, og hans sønn Lars fikk samtidig skjøte
på 1 pund smør i denne gård. Ved gavebrev av 9. august
1731 overdro han 1 pund 8 mark smør i Bleie til sønnen
Olav Greipson, og lovet samtidig å gi sine ugifte barn vederlag
derfor, og ved skjøte av 8. mai 1732 overdro han ytterligere
1 pund, 4 mark smør i gården til sønnen Olav. Greip
Vigleikson var lagrettesmann i Ullensvang. Han var gift 2 ganger, siste
gang med Guro Olavsdatter Sygnestveit (Ulvik). Han ble første
gang gift i 1682 i Jondal (Strandebarm) med Guro Bergesdatter Brattabø,
født 1655, død på Bleie i 1696, datter av Berge
Larsson Brattabø og hustru Brita Didriksdatter (Handagard) og
kom derved inn i flere av de eldste ætter i Hordaland. Arveskiftet
etter henne ble holdt på Bleie 9. juni 1696 mellom enkemannen
og deres felles 2 barn, hvorav Ingeleiv, 7 år gammel. Boet omfattet
jordegods i Bleie og Taskjelle (Granvin). Blant løsøret
er nevnt en del sølvtøy, bl. a. et forgylt belte, noen
ringer m.m. Arveskiftet etter Greip Vigleikson ble holdt på Bleie
17. januar 1739 mellom hans annen kone og de 7 barna de hadde. Av barna
i første ekteskap var datteren Ingeleiv Greipsdatter gift med
Olav Larsson (Galt) Aga.
9. Marita Vigleiksdatter (1652 - 1707)
giftet seg i 1674 med Lars Person, Tveito i Ulvik, Hardanger og bosatte
seg der.
10. Sjur Vigleikson Reiseter, bror av
førnevnte Olav Reiseter og Greip på Bleie m.fl., var født
ca. 1650 og døde i 1706. Fra 1674 leide han et bruk i gården
Lille Nå i Ullensvang, som eides av Rosendal baroni. Arveskiftet
etter ham ble holdt på Nå den 11. september 1706 mellom
enken Brita Arnesdatter og deres 7 barn. Sjur ble gift i Ullensvang
den 27. juni 1675 med Brita Arnesdatter, som døde i 1741 og var
datter av Arne Jarandson Isberg og Begga Olavsdatter Kambestad. Arne
var bror av Amund Jarandson på Espe". Sønnen Vigleik
Sjurson var født på Nå i 1676, døpt 23. april
s.å. Han døde på Måkestad i 1725. Han var gift
med Torbjørg Larsdatter Aga, som var enke etter Lars Sølfestson
Måkestad. Med henne fikk Vigleik et bruk på Måkestad.
Skiftet ble holdt den 18. desember 1725. Vigleik og Torbjørg
Larsdotter hadde bare datteren Ingeleiv som ble gift med Knut Amundson
(BrattEspe, Ullensvang, hvis datter Torbjørg Knutsdotter ble
gift med Torgils Torgilsson Jåstad. Deres datter Gyrid ble gift
med Asbjørn Person Åkre (br. 1) som hadde datteren Synneva
som ble gift med Håkon Ivarson Store Nå.
11. Steingrim Vigleikson døde
i kongens tjeneste i 1673.
Vigleiks bruk - Kvåle-bruket -
på Reiseter hadde en landskyld av 2 lauper, ½ spann smør,
1 bukkeskinn. Av dette eide han selv 2½ pund, 9 marker smør,
1 bukkeskinn, mens resten var delt på Munkeliv kloster, Lars Brattabø
og hans medarvinger samt Askild Sekse. Vigleik Reiseter eide dessuten
1 pund smør i gården Jøsendal i Odda.
I 1663 var Vigleik lagrettesmann og sammen
med Lars Jåstad, Halstein Aga, Arne Måkestad og Olav Ytre
Aga stevnet fordi de ikke ville betale skrivergårdspenger til
vedlikehold av skrivergården på Hesthamar. Det heter bl.
a. at de har "ophidzet Almuen til Motuillighed". De ble alle
dømt til bot. Nå gav ikke disse bøndene seg så
lett:
Knut L. Måge forteller f.eks. i
en artikkel i tidsskriftet "Hardanger" 1955, "at lagrettesmennene
melder skriver Jacob Buch til høyere hold, til lagmannen i Bergen
for urett dom. De påstod å ha overholdt sin vedlikeholdsplikt,
dessuten har dommen blitt til i smug. Meddommerne den dagen undrer seg
storlig over hvordan de kan være oppførte som enige i dommen:
De har ikke sett eller hørt noen dom, langt mindre satt segla
sine under. Ja, to av meddommerne, Sjur Fresvik og Arne Nå, var
til og med på Bergens-tur da det hente. - Skriverdommen til Buch
ble opphevt på Bergens tingstue 22. mai 1665. Det har nok vært
en kraftig reaksjon omkring denne saken, som ventelig kan være,
og Vigleik Reiseter har vært en av folkeførerne i dette.
Men han fikk ikke oppleve oppreisningen, han var trolig nettopp død
i 1665 som en, helst ung mann. 1)
1) Olav
Kolltveit m.fl: Odda, Ullensvang og Kinsarvik i gamal og ny tid (1960
- 1974)
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957.
Knut
L. Måge i tidsskriftet "Hardanger" 1955.
|