Olav (Fartegnson ?) Bagge (omkr. 1530 - omkr. 1614)

Olav (Fartegnson ?) Bagge var trolig sønn av Fartegn Matsson og en ukjent mor. Om «problemet» Olav Bagge skrev Velde:

«Vi har nå fortalt litt om de to sønnene til Farteign Matsson - Mats på Skaga og Samson på Linga. Men også Olav Bagge i Valen må vi vel gå ut fra er sønn til Fartegn Matsson. At enten Olav Bagge eller hans kone stammer fra Fartegn Matsson framgår av seinere prosesser om odelsgodset. Olav Bagges datter, Anna Olavsdatter, prosederer nemlig på et ting i Vats om arven etter Sjurd Matsson, og herav ser vi at hun er arving etter Fartegn Matsson. Prosessen kom opp på tinget i Vats den 19. april 1653 og gjaldt odelen til ½ laup smør i Kårhus. Av vitneprovene under prosessen fremgår det at Sjurd Matsson hadde kjøpt en halv laup i Kårhus allerede i 1515, og sorenskriver Peder Saxe saksøkes nå for dette gods. Peder Saxe var gift med Dorte Toresdatter, og Kårhus var da hennes gods. Hun er sønnedatter av Sebjørn Toreson, som hadde prosessene med Fartegn Matsson om arven etter Sjurd Matsson. I prosessene blir det, opplyst at Olav Bagge også er i slekt med «velbaarne Erich Ormbsenn ».

Olav Bagges hustru het Birgitte, men hva hennes far het er ikke oppgitt. Olav må antagelig ha odelsrett til den store gården Valen i Sunnhordland, hvor Gaute Ivarson hadde bodd. Han bodde på Valen allerede i 1558, da han nevnes som lagrettesmann i en sak om odelen i Hovland i Ullensvang. Olav Bagge er også nevnt i en annen mye omtalt sammenheng:

I 1567 reiste Enno «Brandrøk», sønn av admiral Kristoffer Trondson [tidligere - feilaktig (?) - kalt Rustung], sammen med sin fetter Johannes Lauritsson (Galt) til Sverige, hvor de den 21. januar 1567 fremstilte seg for kong Erik den fjortende. Enno forklarte at både adelen og bøndene i Norge var lei av danskestyret og ville gjøre opprør, hvis de fikk svensk hjelp. Enno oppga en hel del adelsmenn, hvorav mange var hans slektninger, som var misfornøyde, og blant disse nevner han Olav Bagge i Valen, Eirik Eiriksson Orm til Vatne, Amund Lauritzon Dall, Torbjørn Olavson på Sandven, Jon Gauteson til Sveen m. fl.

Men tross dette, er Olav Bagge i 1591 nevnt som en av de menn fra Sunnhordland som er utsendinger til kongehyldningen i Oslo samme år - som gjaldt den seinere kong Kristian IV. Olav eide hele Valen, dette store, gamle høvdingsete, hvor hans slekt bodde til omkring 1900, da gården ble kjøpt av Hordaland fylke. Olav må ha vært født omkring 1530 og døde antagelig 1614. I tillegg til sønnen Fartegn, hadde han to døtre, den ovenfor nevnte Anna som drev prosessen om Kårhus, og datteren Karine.

Etter Olav Bagges død overtok sønnen Fartegn Olavson gården Valen og han ble boende på eiendommen til sin død i 1630. Fartegn var født omkring 1570-80 og var gift med Cecilie Jakobsdatter Jørstad. Fartegn Olavson på Valen var lensmann og nevnes ofte som lagrettesmann. I 1624 er han en av de menn, som besegler jordeboken for Skånevik. I seglet sitt bruker han omtrent samme bumerke som bestefaren, Fartegn Matsson.

I sin artikkel om Matssønnene konstaterte Steinnes at Olav Bagge på Valen «aldri vert nemnd med farsnamn attåt førenamnet, men så godt som alltid med tilnamn». Olav tilhørte ikke noen «Bagge-ætt», navnet ble heller ikke brukt av sønnen hans, Fartegn Olavson. Derimot hendte det at sønnesønnen til Samson Fartegnson på Store Linga (Olav) benyttet dette tilnavnet. Det betyr at tre Olav-er i slekta hadde tilnavnet Bagge: I tillegg til den yngste Olav Bagge, hadde man Olav Bagge på Valen og riksråden Olav Bagge, søskenbarnet til Mats-sønnene. Steinnes mener at denne oppkallingen av riksråden kan ha hatt sammenheng med at riksråden døde uten sønner, og at datteren Magdalena var ugift. «På liknande vis kan Fartegn Samsonson på Linga, far til den yngste Olav Bagge, ha kalla opp Olav Bagge på Valen, farbror sin, av di Fartegn på Valen, son til Olav Bagge, ikkje hadde nokon son sjølv».

Valen - arvegods etter hvem?

På 1550-tallet flyttet Olav (Fartegnson?) Bagge og Laurits Johannesson (Galte) inn på Valen etter Gaute Ivarson. Laurits flyttet videre til Torsnes på begynnelsen av 1580-tallet. Hva var de arvemessige realitetene bak disse flyttesakene?

Et utgangspunkt for å besvare spørsmålet, er den udaterte dommen fra ca. 1530 som er gjengitt foran og som fordeler godset etter etter brødrene Filippus og Fredrik til Olav Bagge, «Tord og hans brødre» og Jens Anderson med en tredjepart på hver av dem. Nå viste det seg at Valen-godset - tross dette - kom på urette hender, nemlig til Nils og Gaute som gjennom Herborg Torbjørnsdotter var arvinger etter Sunniva Endresdotter Rustung.

Denne Gaute var ingen annen enn Gaute Ivarson som altså ble dømt til å gi fra seg Valen-godset, jfr. Steinnes (1941-42). I følge Steinnes og Velde ser Valen-godset ut til å ha kommet fra Sjur/Sigurd Matsson som var gift i et barnløst ekteskap med Inga Torsteinsdatter, dvs. datter til «Rike-Torstein» Askjellson.

Steinnes skriver: «Valen-folket hadde ervt gods i Kårhus i Ryfylke etter Sjurd Matsson. Arven etter Sjurd må ha komi til Valen-folket gjennom ein av brørne hans, anten Fartegn eller Olav. Det ligg då nær å spørja om Valen like eins kan vera arv etter ein av desse brørne eller kanskje etter båe».

Vigerust følger opp i den nevnte artikkelen i Genealogen nr. 1/99: «Som Asgaut Steinnes har påvist ble Gaute Ivarson og hans medarvinger omkring 1525-32 fradømt jordegods som de arvet etter hustru Sunniva Endresdotter (Rustung). Godset ble tildømt etterkommerne etter Filippus Fartegnsons ætt. Hovedbølet i dette godset som gikk tapt, var Valen, Gautes egen setegård...... Men siden Gautes mor, hustru Herborg, residerte på Valen i 1504, kan ikke denne gården tilhøre Gautes arvegods etter hustru Sunniva. Og siden Gaute og hans medarvinger neppe ville gi slipp på farsgodset etter det nevnte eiendomstapet 1525-32, bør Valen ha vært Herborgs eget arvegods....».

Sjur hadde tidligere vært gift med Cecilia Sæbjørnsdotter (Randa), også dette i et barnløst ekteskap. Dersom vi aksepterer dette, og også at Olav Bagge var sønn til Fartegn Matsson, blir spørsmåtet å kartlegge Laurits Johannessons slektskapsmessige tilknytning til eierinteressene på Valen.

Dette spørsmålet er behandlet flere steder f. eks i Steinnes’ banebrytende artikkel om Matssønnene. Her tar jeg bare med konklusjonen, nemlig at Laurits Johannesson var gift med ei datter (Anna?) av Fartegn Matsson i hans ekteskap med Karen Koll, mor til Admiralen Kristoffer Trondson [Rustung]. Seinere løste Olav Bagge ut Laurits Johannesson som så flyttet til Torsnes, mens han selv ble eneeier på Valen . 1)

1) Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: «Losna-ætten», NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Våre felles slektshistorie