Til Grafisk Anetavle

Fartegn Matsson (omkr. 1480 - føre 1564)

Fartegn ble født omkring 1480. Han døde føre 1564 på gården Ænes i Kvinnherad. Han var sønn av Mats (Amundson ?) og Anna Fartegnsdatter. (Se også siste nytt)

Fartegn Matsson var, i følge Velde, gift to ganger. Med sin første hustru, Karen Koll, hadde han ei datter (Anna ?) som var gift med Laurits Johannessen på Valen. Hans ætt fornyet senere sitt adelsskap under navnet Galtung. Med sin andre hustru (ukjent, men av Orm-ætta?) hadde Fartegn Matsson tre barn:

1. Mats Fartegnsen på Skaga.
2. Samson Fartegnsen på Store Linga.
3. Olav Bagge på Valen eller kona Birgitte.

Fartegn Matsson ("Fforthen Matssen Wdj Quindehærrit") nevnes i Kvinnherad i 1518, og her ble han boende så lenge han levde. Han var altså en forholdsvis ung mann under Kristian den 2.s terrorregime i perioden 1506-23. Fartegn er ofte nevnt som lagrettesmann. Han bodde en tid på gården Seim i Kvinnherad, admiral Kristoffer Trondsons opprinnelige slektsgård før Kristoffer på 1540-tallet fikk det danske "Eskildsø" som sin setegård mot å love danskekongen at han ikke skulle vende tilbake til Norge. Før det var Kristoffer blitt forlenet med Ebeltoft Kloster på Sjælland. Fra 1530-årene til sin død, bodde Fartegn på Ænes i Kvinnherad. Fartegn er antagelig født i 1470-80 årene og død før 1564.

I sitt første ekteskap er han gift med Karen Koll (Cold) (jfr. NST. bind 8) til Nessa, Nedstrand i Tysvær. Hun var først gift med Trond Sigurdson til Seim, i Kvinnherad, altså far til Admiral og sjørøver Kristoffer Trondson. Det er vel på grunn av dette giftermålet at Fartegn bodde på Seim. Hvem hans annen hustru var, vet vi ikke sikkert, men hun var i følge Velde, muligens av Ormætta, jfr. prosessen om Kårhus, hvor det sies at Olav Bagge i Valen er i slekt med Orm Eirikson Orm.

Den 29 Okt. 1530 (DN II nr. 1101) blir Fartegn Matsson nevnt sammen med brødrene sine. Han nevnes sammen med sine brødre den 7 Sep. 1532 (DN II nr. 1105) og i et diplom datert 27 Nov. 1532 (DN III nr. 1128) finner vi ham nevnt sammen med to av brødrene, og her nevnes de som væpnere. "Wij eftherscreffne Farteign Mattszøn boendis paa Æness, Siuordt Mattszøn paa Talge och Oluff Mattszøn paa Tysszenn szamføde brødre aff wabenn".

Fartegn Matsson segl

Noe felles familievåpen har de ikke ført, for under flere dokumenter har de segl med ulike bumerker. Tord Matsson har dog under et brev brukt et våpen, en rutestav med slanger. Også Fartegns sønnesønn, Fartegn Samsonson på Linga brukte i 1638 et våpen som likner litt på Losnavåpenet og på Tord Matssons våpen (se Mats-sønnenes segl her). Som flere andre av våre lavadelsslekter gikk også denne slekta senere over i bondestanden, der vi atter møter dem igjen i bondearistokratiet som lensmenn, lagrettesmenn og ofte som førere for bøndene. I 1557 er Fartegn nevnt i en herredagsdom i Bergen. 1)

1) Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: «Losna-ætten», NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Vår felles slektshistorie