Samson Fartegnson (omkr. 1535 - omkr. 1627)

Samson Fartegnson var sønn av Fartegn Matsson og en ukjent mor. Han var gift med Herborg Samsonsdatter Sundal, Mauranger.

Fartegn Matssons andre sønn, Samson Fartegnson, bodde på Store Linga i Strandebarm. Han nevnes i lensrekneskapene for 1563 blant de jordeiende bønder og som sagbrukseier. I 1591 representerte flere kjente menn Sunnhordland ved kongehyldningen i Oslo. Blant de delegerte var Johannes Lauritsson (Galt) på Torsnes, Samson Fartegnsson på Linga og Olav Bagge i Valen.

I 1613 nevnes «Sambsing» på Store Linga i en herredagsdom og dette må være Samson Fartegnson som fremdeles bor på Linga. Han døde omkring 1627 over 90 år gammel og var altså født omkring 1535. Han var gift med Herborg Samsonsdatter Sundal, Mauranger. Hennes far var Samson Ludvikson/Lodinson på Sundal, som skal ha ført et værhode i våpenet sitt (Sundal ættas våpen).

I 1612 foregikk det et skifteforlik mellom barna til Samson Fartegnson og Herborg, der bl.a. Øyerhavn skog- og sagbruk, som eies av arvingene, er nevnt. I et annet dokument oppsatt under vårtinget på Strandebarm Skiprede den 13. mars 1638 finner vi dette:

«Holger på Meland i Ullensvang sogn i Hardanger len, Pharten Samsonson på Storlinge i Strandebarm Skipreide og Magdalene Samsonsdatter på Nesse sammesteds, samtlige søskende, samt Axel Samsonson på Meland i Skjold sogn i Ryfylke Len på egne og Christen Philippussons vegne og Torger Sjuson på Lillefosse i Strandebarm skipreide på sin Hustru Doreta Samsonsdatters vegne, «som er brødrebørn» erkjende at have med samtykke av hustruer, slekt og frender solgt til erl. og beskeden Md. Nils Brøneldsen på Nes i Strandebarn skipreide og hans hustru og arvinger halvparten i Ørhavns Sagegrund og fjerdeparten i Ørhavns skog på Varaldsø i Strandebarm skipreide, som Sjur (Sigvard) nu påbor, hvorfor de have modtaget den avtalte pris 27 riksdaler. . .»

Under dette dokumentet ser vi at Fartegn Samsonson brukte et våpen, som i noen grad likner på det gamle Losna-våpenet. I NST. b.I, s. 186 anføres: 2) «Det kan ikke være minste tvil om at dette merke (fig. 188) er en endring av Losna-våpenet».

Andre er seinere kommet til å tvile på denne skråsikker-heten. [Nedenfor tar jeg med hele avsnittet om Losna-seglet slik det er formulert i C.M. Munthes kjente artikkelserie om de norske slektsmerkene. I tråd med Munthes vurderinger, skrev Velde i 1957 at selv om Matssønnene og deres etterkommere ikke lenger reknet med noe adelsskap, ser det ut til at de var seg sin avstamning bevisst og brukte fremdeles varianter av ættas eldgamle våpen].

Fartegn Samsonsons segl

1) Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957
Henning Sollied og R.P. Sollied: «Losna-ætten», NST, bd. I. 1927-28.
Odd Handagård: Vår felles slektshistorie