Til Grafisk Anetavle

Sissela Børøy ( - føre 1676)

Sissela Børøy døde på Børøy føre 1676. Hun giftet seg med Endre Olsen fra Børøy på Bømlo. De hadde barna:

1. Malene Endresdatter. f. Børøy på Bømlo. d. Øvre Nese Bømlo.
2. Ivar Endresen. f. omkr. 1642, Børøy på Bømlo. d. Øvre Eikeland i Sveio
3. Ola Endresen. f. ca. 1643, Børøy, d. 1703, Løkling, g.m.1. Sara Ingebriktsdatterl Andal.
4. Daniel Endresen. f. omkr. 1644, Børøy på Bømlo. d. 1718, Børøy på Bømlo.
5. Endre Endresen. f. 1653, Børøy på Bømlo. d. 1711, Børøy på Bømlo.
6. Samuel Endresen. f. omkr. 1653, Børøy på Bømlo.
7. Britta Endresdatter. f. omkr. 1663, Børøy på Bømlo. d. 1729, Hjartnes på Bømlo.
8. Esaias Endresen. f. omkr. 1671, Børøy på Bømlo. d. 1745, Nedre Spissøy på Bømlo.
9. Alis Endresdatter. f. Børøy på Bømlo.
10. Rakel Endresdatter. f. Børøy på Bømlo.
11. Judith Endresdatter. f. Børøy på Bømlo.

Endre Olsen ble født på Børøy på Bømlo, og i 1664 var han 55 år gammel, og han døde etter 1690. Første kona til Endre het Sissela. Hun døde føre 1676. Andre kona het Abelona Klementsdatter.

Endre tok over Børøy i 1645, men faren Ola Endresen var bruker sammen med han til omkring 1648, da Endre kjøpte gården. Han var bruker til omkring 1671, da sønnen Daniel Endreson tok over tredjeparten, som senere fikk bnr. 3 omkring 1680, da Endre delte bruket mellom de to sønnene Endre Endresen og Ola Endresen, bruk A og B. I 1657 hadde Endre 2 hester, 18 kyr, 10 ungnaut, 12 geiter og 9 sauer.

Endre var velstandsmann. Foruten Børøy eide han halve Ytre Sakseid, ca. halve Kuleseid, en part i Husa, i Berge og Løkling. I hans tid ble Strømøy, Hjartnes og Berg skyldsatt, og Endre ble pålagt å rydde og bygge på disse gårdene. Da første kona døde , måtte Endre skifte fra seg jordegods, og barna ble eiere. Før han giftet seg på nytt med Abelona Klementsdatter, satte han opp et "tiende og fierdingsgavebrev" der han gav henne fjerdeparten av alt han eide, som skulle tas ut føre noen arv ble fordelt, og hennes part av jordegodset skulle ligge i Børøy, enten de fikk barn sammen eller ikke.

Endre drev sagbruk i Sagelva med tømmer fra egne skoger, og skar 200 - 400 bord hvert år. I 1675 opplyste han at saga var "nyforbedret for 18 aar siden".

I Børøy, Løkling og Stokkvika sine utmarker var det mye ulovlig skogshogst og krypskytteri. I 1665 fikk eierene tinglyst fredlysing av markene. I 1666 klaget Endre over at marka hans ble avbeitet og nedtråkket "af adskillige Øger" uten at de hadde lov, og truet da med at han ville sette hestene inn på marka, som han mente var lovlig.

Endre var lensmann i 1645 - 1648, legdsmann for Unionskatten og lagrettesmann (lensmann Løvvig sier han var lensmann 1670 - 1690 etter Laurits Totland). Endre kunne skrive.

I 1655 ble han stevnet for slagsmål med Mikkel Føyno, og måtte bøte 1 riksdaler og 5 mark. I 1661 ble han oppnevnt som en av de to utsendingene fra Føyen skiprede til å hylle kronprinsen (den senere Christian V) som arvefyrste etter innføringen av eneveldet i 1660. Før de reiste skrev de en klage over de tunge skattene, som de ville at kronprinsen skulle love å lette på før eneveldeakten ble underskrevet. Endre var med å skrev under. Signaturen hans synes enda.

I 1652 kom Endre fram for retten og "manglet på odelen" til "Henrichs marchen" ved Folderøy som Anders Pederson, Håvik, en onkel til Endres far eide i sin tid, men Endre løste aldrig inn eiendommen. 1)

1) Bømlo Bygdebok Bind IV, side 16 - 17.