slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards





Til Grafisk Anetavle

Endre Olsen (omkr. 1609 - før 1682)

Endre Olsen ble født på Børøy på Bømlo omkring 1609. Han døde på Børøy før 1682. Han var sønn av Ola Endresen og Alis. Endre giftet seg med Sissela og de fikk barna (rekkefølgen usikker):

1. Malene Endresdatter. f. Børøy på Bømlo. d. Øvre Nese Bømlo.
2. Ivar Endresen. f. omkr. 1642, Børøy på Bømlo. d. Øvre Eikeland i Sveio
3. Ola Endresen. f. ca. 1643, Børøy, d. 1703, Løkling, g.m.1. Sara Ingebriktsdatterl Andal.
4. Daniel Endresen. f. omkr. 1644, Børøy på Bømlo. d. 1718, Børøy på Bømlo.
5. Endre Endresen. f. 1653, Børøy på Bømlo. d. 1711, Børøy på Bømlo.
6. Samuel Endresen. f. omkr. 1653, Børøy på Bømlo.
7. Britta Endresdatter. f. omkr. 1663, Børøy på Bømlo. d. 1729, Hjartnes på Bømlo.
8. Esaias Endresen. f. omkr. 1671, Børøy på Bømlo. d. 1745, Nedre Spissøy på Bømlo.
9. Alis Endresdatter. f. Børøy på Bømlo.
10. Rakel Endresdatter. f. Børøy på Bømlo.
11. Judith Endresdatter. f. Børøy på Bømlo.

Endre Olsen ble født på Børøy på Bømlo, og i 1664 var han 55 år gammel, og han døde før 1682. I følge Sak nr. 68 i tingboka NORDHORDALAND 1682 (nr. 21), døde nemlig Endre Olsen Børøy før 1682 og ikke etter 1690 som det står i BB IV, side 16.

"Endre Biørøen 6 Rdr: Niels Indre Haauig og Steffen Spidsøen frembKom og sagde at de Var ombedit af Endre Biørøens Enche og Børn at de schulle Paa deris Veigne til Kiende Gifue at det er i Sandhed at for/schref/ne Sl: (salig) Endre Biørøen motte gifue fogden 6 Rdr: for hand schulle blifue forschaanit for dagschatt, Huor i hand fordrit hannem 21 Rdr:"

Første kona til Endre het Sissela. Hun døde føre 1676. Andre kona het Abelona Klementsdatter.

Endre tok over Børøy i 1645, men faren Ola Endresen var bruker sammen med han til omkring 1648, da Endre kjøpte gården. Han var bruker til omkring 1671, da sønnen Daniel Endresen tok over tredjeparten, som senere fikk bnr. 3 omkring 1680, da Endre delte bruket mellom de to sønnene Endre Endresen og Ola Endresen, bruk A og B. I 1657 hadde Endre 2 hester, 18 kyr, 10 ungnaut, 12 geiter og 9 sauer.

Endre var velstandsmann. Foruten Børøy eide han halve Ytre Sakseid, ca. halve Kuleseid, en part i Husa, i Berge og Løkling. I hans tid ble Strømøy, Hjartnes og Berg skyldsatt, og Endre ble pålagt å rydde og bygge på disse gårdene. Da første kona døde , måtte Endre skifte fra seg jordegods, og barna ble eiere. Før han giftet seg på nytt med Abelone Klementsdatter, satte han opp et "tiende og fierdingsgavebrev" der han gav henne fjerdeparten av alt han eide, som skulle tas ut føre noen arv ble fordelt, og hennes part av jordegodset skulle ligge i Børøy, enten de fikk barn sammen eller ikke.

"Indre Ollszen paa Berøen lod lesze for retten it tiende och fierdings gaffuebreff at haffue giffuet sin festequinde och till kommende æchtefelle Appelone Chlemedzdatter wdj land och løszøre effter hans død at maa anamme førend nogen arff schifftes, och det effter Arffue Ballchens 22 capitel och at hun schall tage sin partt i aasedet Berøen entten de auffller børen sammen eller iche. Daterit Kyuigen den 20 Martj 1676." Avskrift av tingboka

Endre drev sagbruk i Sagelva med tømmer fra egne skoger, og skar 200 - 400 bord hvert år. I 1675 opplyste han at saga var "nyforbedret for 18 aar siden".

I Børøy, Løkling og Stokkvika sine utmarker var det mye ulovlig skogshogst og krypskytteri. I 1665 fikk eierene tinglyst fredlysing av markene. I 1666 klaget Endre over at marka hans ble avbeitet og nedtråkket "af adskillige Øger" uten at de hadde lov, og truet da med at han ville sette hestene inn på marka, som han mente var lovlig.

Endre var lensmann i 1645 - 1648, legdsmann for Unionskatten og lagrettesmann (lensmann Løvvig sier han var lensmann 1670 - 1690 etter Laurits Totland). Endre kunne skrive.

I 1655 ble han stevnet for slagsmål med Mikkel Føyno, og måtte bøte 1 riksdaler og 5 mark. I 1661 ble han oppnevnt som en av de to utsendingene fra Føyen skiprede til å hylle kronprinsen (den senere Christian V) som arvefyrste etter innføringen av eneveldet i 1660. Før de reiste skrev de en klage over de tunge skattene, som de ville at kronprinsen skulle love å lette på før eneveldeakten ble underskrevet. Endre var med å skrev under. Signaturen hans synes enda.

I 1652 kom Endre fram for retten og "manglet på odelen" til "Henrichs marchen" ved Folderøy som Anders Pederson, Håvik, en onkel til Endres far eide i sin tid, men Endre løste aldrig inn eiendommen. 1)

1) Bømlo Bygdebok Bind IV, side 16 - 17.
Sak nr. 68 i tingboka NORDHORDALAND 1682 (nr. 21)