|
BØRØY-ÆTTA Siste
Nytt: I følge Sak
nr. 68 i tingboka NORDHORDALAND 1682 (nr. 21), døde nemlig Endre Olsen
Børøy før 1682 og ikke etter 1690 som det står i BB
IV, side 16. "Endre
Biørøen 6 Rdr: Niels Indre Haauig og Steffen Spidsøen frembKom
og sagde at de Var ombedit af Endre Biørøens Enche og Børn
at de schulle Paa deris Veigne til Kiende Gifue at det er i Sandhed at for/schref/ne
Sl: (salig) Endre Biørøen motte gifue fogden 6 Rdr: for hand schulle
blifue forschaanit for dagschatt, Huor i hand fordrit hannem 21 Rdr:"
Siste Nytt 2: Malene
Torsteinsdatter er muligens identisk med Malene Eide 1341:
Første gang Børøy er nevnt er i et diplom datert 15 februar
1341, utskrevet på Bærøy (Finnaas), der Joron Baardsdatter
selger med gjenkjøpsrett, jordegods i gården Stangeland i Ølen,
til Magnhild Aanundsdatter. Dokumentet.
1466: Neste gang Børøy nevnes er i 1466 da det er skrevet
ut et vitnebrev om at alle veidestader omkring Ølvesøy, som ligger
nord for Børøy - hørte til Børøy. Enligt "utskiftningsformand
O. Sørvig" i tidskriftet Sunnhordland fra 1928 så er "Diplomet
er i sin tid henført som gjældende gården Berøen i Fjeld,"
men dette er feil. Det er Børøy i Moster. Dokumentet.
Parti fra Børøy - 2003. Foto: Roger Fossum
1466
- 1519: De første brukerne vi kjenner til på gården Børøy,
nevnes i diplomet ovenfor fra Børøy, datert 22 mars 1466 om Ølvesøyene,
Ivar Neridsson gjør bokeid på at,
1 Torkel Halvdansson
har vært i Børøy alle sine dager. Han må være
barnefødt der, og trolig bruker av gården. Neste gang brukere er
nevnt er i manntallet i 1519. Da er det 2 brukere:
2 "0laf på
Berøn" og
3 "Halvard ibidem". De svarte begge
2 mark skatten i 1519.
1553:
Første gang som eierne av gården er nevnt er i 1553, da en Henrik
Olsson på
kona, Dorte Lauritsdtr. sine vegne, selger en "halvgaard",
Børøy i Moster Sogn og en
"Ødegaard", (Nordtun)
som lå på Bremnes i Gåsland sokn, til Torstein Olsson og kona
hans, som var ei søster til Dorte. Kjøpebrevet.
Parti fra Børøy - 2003. Foto: Roger Fossum
1563
I 1563 betalte Torstein 1 ½ rdl. i skatt av jordegodset sitt, som tilsvarer
3 1. smør, men det er ikke sagt hvor jordegodset lå.
1570
Det er muligens Torstein Olsen (Børøy ?) som nevnes i DN
661, 22 Juni 1570.
1573 I et skinnbrev fra 1573 vitner Jon Gauteson
Dahl til Sveen, Bent Erlendson, Pål Guleivson at de var tilstede på
Børøy den 5 des. 1573, da Torstein Olson Børøy kjøpte
Grutlegården av en Tomas Halvardson, for 6 kyrlag og 1 1/2 kyrlag i skjøtningsøre.
Gården Grutle sies å være odelsgods ved skiftet i 1606. Det
ble skiftet 1/2 laup smør og 16 skilling penger 1/2 hud).
1585 Anders Knudssøn
på Horneland, lensmann i Føyen skipreide, samt lagrettemenn
i Sunnhordaland foretar grenseoppgang mellom gårdene Børøy
og Sele. NB! Om dette er samme
dokument som i 1586 er det mange feil!.
1586 Anders Knudssøn på Horneland, lensmann i Føyen
skipreide, samt elleve lagrettemenn i Sunnhordaland foretar grenseoppgang
mellom gårdene Børøy og Sele.
1590 - 1591 I 1590 og -91 er det sagt at Torstein eide 1
1/2 laup smør i Børøy. Det er meget trolig
at det er dette godset han kjøpte i 1553.
1599 Kjøpebrev, skrevet
på skinn, dagsett Skåre Kyrkjebakke 9 sept. 1599, fra
Brynjulv Gunnarson, Ola Ellingson og Torstein Olson (Børøy
?) til Helge Jonson Østrem og kona Sisela Eriksdatter, på
et halvt mannsverk (trolig 3 vetter korn) i Våge Nordre som
Helge hadde odelsretten til.
1606 Skiftebrevet
etter Torstein Olsen Børøy.
1608 Kjøpebrevet fra 1553 ble lest på Lagtinghuset
i Bergen den 20 Juni 1608. Kjøpebrevet.
Vet foreløpig ikke hva denne saken gjaldt.
1612 Christoffer Torsteinssøn på Sande i Tjugum
skipreide i Sogn kunngjør, at han har solgt til Kirsten Oluffsdatter
på Aurdalen (Østerbø), enke etter Morten Madssøn,
2 laups leie i gården Børøy (Finnås i
Sunnhordaland). Tre lagrettemenn i Aurland skipreide har underskrevet
skjøte.
1613 Christoffer Torsteinssøn på Sande i Leikanger
prestegjeld utsteder skjøte på at han har solgt til
sin brorsønn Oluff Endressøn på Børøy
i Finnås prestegjeld i Sunnhordaland det odelsgods, som ifølge
skiftebrevet tilkom ham i de jorder de eiet sammen i Børøy.
I betaling får han [...?] (teksten er borte) og en båt
i skjøtningsøre. To menn har beseglet skjøte
sammen med ham.
1613 Kirsten Oluffsdatter, enke etter presten Morten Madssøn
i Aurland i Sogn, kunngjør, at hun har leiet til Oluff Endressønn
på Børøy i Finnås prestegjeld i Sunnhordaland,
2 laups leie i Børøy, som Anders Pederssøn
har påbodd og leiet, inntil hun selv eller noen av hennes
barn ønsket å ta jorden i besittelse. Jacob Anderssøn,
sogneprest i Aurland prestegjeld, har bevitnet kontrakten.
1619 Rasmus Pederssøn, sogneprest i Torvastad prestegjeld
i Karmsundet kunngjør, at han på sin hustru Adeluts
Torsteinsdatters vegne har skiftet noe odelsgods med hennes brorsønn
Oluff Endressøn. Brorsønnen ga henne en halv laup
smør av sitt odelsgods i gården Nese i Gåsland
kirkesogn på Bremnes. Til gjengjeld får han hennes part
i Børøy (i Finnås) som årlig gir en landskyld
på 18 merker smør og en fjerding av en hud. Hvis Adeludts,
hennes barn eller arvinger vi ha sitt gods tilbake, skal de få
det mot å avgi sin part i Nese.
1624 Oluff Endresønn har kjøpt en jordpart
av Hans og Ollof Amundssønner (?). Hallvor på Horneland,
Laurits [...] på Høyland (?), Erik på Ådland,
Anders Håvik [...] og Will[on] på Horneland blir anmodet
om å besegle brevet. (I følge bygdeboken
gjelder dette Børøy).
1647 Berøenn smør 2 løber, huder 4.
Endre bruger det. Er lensmand. Forne Endris fader Olle eier
och bygger. Skattematrikkelen
1647.
1658 Oluff Endressøn på Børøy i Føien
skipreide har solgt til sin sønn Endre Oluffssøn sin
rette odelsjordpart i Børøy for 18 riksdaler med skjøtningsøre.
Dessuten har han solgt til sin sønn retten til hele sitt
odelsgods i nevnte Børøy for 85 riksdaler med skjøtningsøre.
Christen Jenssøn Seljø, sogneprest til Finnås
prestegjeld, Anders Pederssøn Håvik, Jon Steinsvåg,
Endre Teigeland, Gunder Meling og Nils [...] (?) har på anmodning
forseglet brevet.
1664 Knud Haldoerssen Ouge lod læse for retten itt
mage schifftebreff med Joen Qualluog opretted, om halff siette spand
koren i Stangeland i Fieldberg schibbrede hand till bemeltte sin
suoger Joen Qualluog haffuer aff staett och giffuett, imod halffsiette
spand koren i den jord Hoffde her i Sueens sogen beliggende som
er Joens quindis odell, med bøxell paa nbegge sider. Daterit
Fiere schibbredes waarting den 22 April 1664. (TB 12, 1665).
”Utskiftningsformand
O. Sørvig” skriver i tidskriftet Sunnhordland fra 1928: ”Det
er hævet over enhver tvil at man her har for sig en gren av de middelalderske
småadelsætter, hvorav flere var bosatte eller ialfald hadde jordegods
i Søndhordland. Til hvilken av disse ætter de her nævnte personer
i tilfælde skal henføres, vil man vel neppe kunne utfinde, og det
får da også være betydningsløst. Det later ikke til at
Torstein Olsen, som i 1553 kjøpte gården, har havt nogen adelige
fornemmelser. Han bosatte sig på gården og brukte den i en lang årrekke
som en stø bonde, hvad også hans eftermænd i århundreder
har gjort efter ham.”
Det er grunn til å tro at Torstein
stammer fra en av lavadelsættene på Vestlandet, ettersom
hans datter Adelus ble inngiftet i den lavadelige Slede eller Dall
ætta, da hun giftet sig med Mats Jonsson, sønn av Jon
Gauteson til Sveen. Ogå en annen av Torsteins døtre
var trolig lavadlig gift. Datteren Malene Torsteinsdatter nevnes
"høstrue" ved skiftet etter Torstein i 1606.
Torstein
Olson
N.N.
Lauritsdatter
Endre
Torsteinson
Kristoffer
Torsteinson
Adelus Torsteinsdatter, kommer.......1)
1) Simon
Steinsbø: Bømlo Bygdebok Bind IV.
Kari Shetelig Hovland: Bømlo Bygdebok Bind III.
Simon Steinsbø: Sveio Bygdebok Bind II.
Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngifte slekter
Tingbok NR. 3 for Sunnhordland 1651 - 1653.
O. Sørvig i Tidskriften "Sunnhordaland".
UBB: UBBHF
Spesialsamlingen, Diplomsamlingen
Sak
nr. 68 i tingboka NORDHORDALAND 1682 (nr. 21)
|
