Til Grafisk Anetavle

Ola Endresen ( - etter 1659)

Ola Endresen ble født på Børøy på Bømlo. Han døde på Børøy etter 1659. Han var sønn av Endre Torsteinsen og en datter av Finnåspresten, herr Peder, N.N. Pedersdatter. Ola giftet seg med Alis Børøy. De fikk barna:

1. Endre Olsen f. omkr. 1609 - d. før 1682.
2. Peder Olsen f. omkr. 1635.

Ola giftet seg på sine gamle dager på nytt med Brita Rasmusdatter. De fikk et barn. Ola og Brita levde ikke godt sammen. Ola hadde begynt å bli gammel og "håttelaus". Brita hadde en gang sagt til Ola at det ikke var han som var far til barnet hennes, men sønnesønnen, Ola Endreson. Dette var farlig sagt, fordi at dersom hun ble dømt skyldig kunne det koste både hun og unge Ola livet, og boet hennes hadde tilfallet kongen. Far til unge Ola, Endre Olson Børøy, stevnet derfor stemoren sin for å ha fart med løgn om sønnen hans, og krevde dom på henne. Gamle Ola mente det var rett det hun hadde sagt, og nektet fullt og fast på at han var far til barnet. Han var også stevnet som vitne i saken, men hadde reist vekk den dagen saken skulle opp på Børøy. Trolig hadde folket hans villet ha han av vegen.

Brita gikk ifra det hun hadde sagt, og sa at det bare var løgn som hun hadde funnet på. Det ble ført noen vitner i saken. Lars Hollund, Jon Steinsvåg, Knut Notland og Endre Teigland vitnet at søndagen før Kristi Himmelfartsdag ville gamle Ola gå til alters, da spurte presten om han var far til barnet " -- hvilken tid han det ganske negtet." Andre kunne vitne at da Brita ble arrestert og ført til futegården, da hørte de at hun først la ut unge Ola for å være faren, men senere da hun av futen og andre ble " formanet at sige dem bare samndhed, da sagde hun at den Onde havde alt for meget styret hende --" og at mannen hennes var faren.

En gang mens Ola var i Fattighuset i Bergen, kom Malene Nesse og Anna Stølo dit og ville høre sladder, og de snakket da med Ola. Han hadde da sagt at dersom barnet var født etter Vårfrumess (25 mars) da var ikke han faren, men barnet kom mandagen før Gregormesse, som var 7 mars. Likevel nektet han at barnet var hans. Da det led ut på dagen kom Ola hjem igjen. Han nektet fremdeles å være faren, men Brita stod på sitt. Retten gikk så "ud paa Marken" der det hadde foregått, men Ola husket ingenting. " -- og havde saa mange unyttige og uforstandige ord og tale sagen ey vedkommende at de ikke kunde eller burde skrives, men syntes at være fra sin rette forstand og saa forrykt, men anstilte sig uskikkelig med mange uqvemsord for Retten, imod enhver ham tilyalede, og havde en stok i haanden med en pundert (d.e. dolk) paa siden etc. Blev sagen optagen til den 10. aug. at møde paa Berøen."

Det er ikke sagt hvordan det gikk videre i saken, men trolig ble hun frikjent. Ola tok over gården sammen med onkelen, Anders i 1605. Anders var bruker til 1613, da Ola bygslet hans part og brukte hele gården til 1645. Senere var han bruker sammen med sønnen noen år. Ola var velstandsmann.

I 1615 var han den eneste i Moster som rustet ut en soldat til Svinesund. Etter faren arvet han 1 laup smør 1 hud i Børøy. Han løste etterhvert ut medarvingene sine parter slik at han eide hele gården i 1628. Han arvet også 18 marker smør i Grutle, 4 marker smør i Nera Nese, 9 marker smør og 1/2 våg korn i Hovda i Sveio. Etter morfaren sin herr Peder på Finnås, arvet han en liten part i Geitung, og så eide han 1 pund smør i Husa, som var kjøpegods, og i Fylkesnes 16 marker smør 6 marker fisk.

I 1613 kjøpte han av onkelen sin, Kristoffer Torsteinsen, noe odelsgods han hadde arvet etter faren sin Torstein Olson i 1606. Partene var like store som de Ola selv hadde arvet i Grutle, nera Nese og Hovda.

I 1624 hadde Ola solgt partene i Grutle til onkelen Kristoffer. Kristoffer eide 18 marker smør, 1/4 hud i Børøy da.

Ola bygde oppgangsag i Sagelva. I 1626 var den nettopp oppsatt, og han skar år om anna omkring 200 bord som han betalte sagskatt for. I 1630 - 1631 ble saga ubrukelig, men allikevel måtte Ola betale 1 riksdaler i skatt. Han brukte saga så lenge han hadde gården. 1)

1) Bømlo Bygdebok Bind IV, side 14 - 16.
Sak nr. 68 i tingboka NORDHORDALAND 1682 (nr. 21)