slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards





Til Grafisk Anetavle

Fyrstinne Ingegjerd Olofsdatter ( - 1050)

Fyrstinne Ingegjerd Olofsdatter. Død 10.02.1050 i Vyšhorod ved Kiev. Hun var datter av Kong Olof Skottkonung Erikson av Sverige. Død omkring 1021, og Estrid ???.

Ingerid giftet seg i 1019 med Storfyrste Jaroslav I den Vise av Novgorod. Født omkring 988. Død 20.02.1054 i Vyshorod. De hadde barna:

1. Storfyrste Isjaslav I av Kiev. Født 1025. Død 03.10.1078.
2. Storfyrste Swiatoslaw II av Kiev. Født 1027. Død 27.12.1076.
3. Storfyrste av Kiev Vsevolod I av Novgorod. Født 1030. Død 13.04.1093.


Ingegjerd var datter til Olof Skottkonung av Sverige og obotritiskan Estrid. Han omtales i Snorre som «Olav Svenske» eller «Olav Sveakonge» og Ingegjerd som «Ingegjerd kongsdatter».
Hun eide en stor gård på Ulleråker i Simtuna og synes allerede i 1017 å ha vært myndig og å ha levet for seg selv. Kanskje var hun enke eller hadde fått flere besittelser etter sin mor, som da må ha vært død. Hun skulle ha giftet seg med Olav den Hellige, men dette var hennes far imot, og giftermålet kom ikke istand.

Oppgiftene om Ingegjerds byrd og ekteskap forekommer tidligst i «Gesta Hammaburgensis ecclesiæ pontificum» forfattet av Adams av Bremen på 1070-tallet. Yngre og med tildels motstridige detaljer gis i de utførlige islandske berettelser om hennes tidligere forlovelse med den norske kongen Olav den hellige, som fikk nøye seg med hennes illegitime halvsøster Astrid. Den islandske dateringen av Ingegjerds giftemål til 1019 styrkes av den russiske Nestorskrønikaens oppgave om at Jaroslavs eldste sønn ble født i 1020. En islandsk saga beskriver hvordan hun under strider i Russland ble tatt til fange av den norske kongeslektningen Eymund Ringson, som var i tjeneste hos en fiendtlig bror til Jaroslav, og om hvordan hennes fangenskap ble utnyttet til å påtvinge Jaroslav fredsvilkår. Det finnes også islandske oppgaver om at Olav den hellige og hans sønn, Magnus den gode, i 1029 for en tid tok sin tilflukt til Ingegjerd og Jaroslav, da de hadde blitt landflyktige.

Fra Snorre Sturlason: Olav den helliges saga:
«93. Våren etter kom det sendemenn til Svitjod fra kong Jarisleiv øst i Holmgard; de kom og ville ha oppfylt avtalen fra sommeren før, da kong Olav hadde lovt å gifte sin datter Ingegjerd med kong Jarisleiv. Kong Olav talte med Ingegjerd om saken, og sa han ville at hun skulle gifte seg med kong Jarisleiv. Hun svarte: «Om jeg skal gifte meg med kong Jarisleiv,» sa hun, «da vil jeg ha Aldeigjeborg og det jarlsrike som hører til borgen i brudegave.» Sendemennene fra Gardarike gikk med på det på sin konges vegne. ...»

Nestsorskrønikaen nevner ikke Ingegjerds navn, men oppgir at Jeroslavs hustru døde i 1050. Ifølge en senere utført inskripsjon i Sofiakatedralen i Novgorod kalles Ingegjerd «Anna» i Russland. Denne Anna ble formål for helgendyrkelse, og hennes minne ble feiret 10. februar, 5. september og- sammen med sønnen Vladimir - 4. oktober (Martinov). 1)

1). Svenskt Biografiskt Lexikon, Bind 20 (1973/75), side 6-7. Snorre Sturlason: Olav den helliges saga, avsnitt 70, 72, 78, 80, 87-94, 181, 187, 189. N. de Baumgarten: Généalogie et Mariage occidenteaux des Rurikides Russes du Xe au XIII Siècle. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 168. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 73, 90.