Til Grafisk Anetavle

Kong Olof Skottkonung Eriksson av Sverige ( - 1021)

Kong Olof Skottkonung Eriksson av Sverige. Død omkring 1021. Han var sønn av Kong Erik VII Segersäll av Sverige. Død omkring 995, og Dronning Gunhild Mieczyslavsdatter av Polen. Død etter 1013.

Olof hadde sammen med Edla ???, datteren:

1. Dronning Astrid Olofsdotter av Sverige. Død etter 1035.

Olof var gift med Dronning Estrid ???. De hadde datteren:

1. Fyrstinne Ingegjerd Olavsdatter. Død 10.02.1050 i Vyšhorod ved Kiev.

Olof var Konge av Sverige ca. 995 - ca. 1022.
Olof lot seg døpe i Husaby i Västergötland som nå ble en støtte for de kristne konger i deres strid mot Upsveerne. Det store offerstedet i Upsala forble enda i et århundre hedenskapens faste borg.

Sverige hadde fred under Oluf, som sies å ha holdt mest av å sitte hjemme, hvor han førte et prektig hoff. Han var neppe spesielt likt av sitt folk, spesielt ikke av upsveerne, som ikke kunne tilgi at han hadde gått over til kristendommen. De tvang ham til å slutte forlik med Olav den Hellige i Norge som han hadde stilt seg fientlig til. Da han ikke holdt seg til avtalen, ble han avsatt av upsveerne som valge hans sønn, Anund Jakob, til konge. Olov beholdt imidlertid kongeverdigheten til sin død i 1021. Kort tid tidligere ble det holdt et møte mellom ham og Olav den Hellige hvor han måtte gå med på fred og forbund med Norge.

Samtidig kildemateriale om Olof foreligger dels i form av noen hundre mynt med innskrifter, som nevner ham og flere myntmestere samt pregningsbyen Sigtuna, dels i form av et dobbeltsidig blyavtrykk fra denne myntpregning funnet ved utgravinger der. Myntene er etterligninger av anglosaksiske typer fra slutten av 900-tallet. Den Olav som i henhold til en anglosaksisk krønika angrep London i 994 sammen med Svend Tveskjegg, kan derfor ha vært Olof Skötkonung og ikke Olav Trygvesson som man har antatt tidligere. Olof er den første av de svenske konger som det kan bevises har latt prege mynt. Slike foreligger også fra hans sønn og etterfølger, Anund Jakob, men den svenske myntningen synes deretter å ha stanset opp og har først blitt igjenopptatt mot slutten av det følgende århundre.

I «Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum» skrevet på 1070-tallet av Adams av Bremen, oppgis at Olofs far, Erik Segersäll, beseiret Svend Tjugeskjegg og besatte Danmark, at Svend tok sitt rike i besittelse etter Eriks død, samt at Olof fordrev ham og erobret Danmark. Da Svend hadde giftet seg med Eriks enke, ble han gjeninnsatt av Olof. Hvorvidt dette er riktig har blitt trukket i tvil, man har antatt at det kun vitnet om Adams kritiske syn på Svend. Senere har det imidlertid blitt påpekt at informasjonen skulle kunne stamme fra Svends dattersønn kong Svend Estridsson.

Adam av Bremen oppgir også at Olof var aliert med Svends sønn Knut den mektige da denne erobret England i 1015. Videre skal Olof i følge Adam ha ønsket å rive ned det hedniske tempelet i (Gamle) Uppsala. Han grundet biskopsetet i Skara og sendte store gaver til erkebiskop Unwan i Bremen gjennom formidling av Thurgot, den første biskopen i Skara. 1)

1). Svenskt Biografiskt Lexikon, Bind 28 (1992/94), side 235-238. Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga, avsnitt 6. Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga, avsnitt 43, 51, 89, 91, 98-102, 104-106, 113. Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, mange avsnitt. Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga, avsnitt 18. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 169. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 27, 73, 90.