|
Tolleif Thomsen i fangenskap Denne historien vil jeg dedikere til tre personer. Først og fremst til minne over hovedpersonen selv, min tipp tipp oldefar, Tolleif Thomsen, men også til Tolleif George Thomsen som skrev "Tolleif Thomsen Saga" og til Keith Thomsen som skrev oppfølgeren "Mythic mutiny." Denne historien er en oppfølger av disse historiene. Innledning. Fra historiene nevnt ovenfor fikk jeg vite at Tolleif Thomsen ble fengslet i England under Napoleonskrigen og at han var delaktig i mytteri, men ikke hvor og når han ble tatt til fange og hvor han satt fengslet. Jeg kommer tilbake til dette nedenfor, men jeg vil begynne denne historien med en kort bakgrunn for det hele. I sluttfasen av de langvarige Napoleonskrigene
var som kjent kongeriket Danmark-Norge i krig med England (1807 - 1814). Før
1807 satt Danmark-Norge i en posisjon som nøytral skipsmakt. England og
Frankrike blokkerte mye av hverandres import/export og ble til tider avhengige
av produkter fra blant annet Norge. Det var varer som trelast, fisk og jern til
krigsmateriell. Danmark og Norge blir trukket inn i krigen. Allerede i juli og august 1807 begynte engelskmennene å beslaglegge norske og danske skip. I de første ukene av august 1807 sto store britiske flåtestyrker i Øresund. Etter noen dager gjorde engelske styrker landgang på Sjælland, og om kvelden den 02 september 1807 begynte engelskmennene å bombardere København. Den 01 oktober var antallet beslaglagte dansk-norske skip kommet opp i 335, og den 20 oktober dro så engelskmennene hjem igjen med hele den dansk-norske flåten som krigsbytte. For øvrig viser jeg til Mythic mutiny, der Keith har gjort en grundig research for tidsperioden.
Tolleif blir tatt til fange. Den offisielle krigserklæringen kom riktignok ikke før den 04 november 1807, men på det tidspunktet var allerede flere sjøfolk blitt arrestert og fengslet, deriblant Tolleif. I tidsperioden 1807 - 1814 ble de norske skipene utsatt for kapring, det vil si at skip som brøt blokkaden, kunne bli innhentet av et kaperskip, som tok mannskapet til fange og førte skip og mannskap til England. Den 14 august 1807 forlot skipet "Welforenniet" Bergen med kurs for Holland. Skipet satte så kursen mot England og den 01 september 1807 ble Tolleif og resten av mannskapet arrestert i Yarmouth, Norfolk, England. Kapring av skip som brøt blokkaden ble ansett som en legal form for "sjørøveri", og det er mulig at skipet Tolleif var ombord på, da de ble arrestert, var et av de første norske skipene som ble tatt for å bryte blokkaden. Dette var forøvrig dagen før engelskmennene bombarderte København.
Fangeprotokoller - Mikrofilmkatalog. I det engelske Admiralitetets arkiv i Public Record Service i London finnes en rekke protokoller med fortegnelse over krigsfanger fra Napoleonskrigens tid. Etter initiativ fra tidligere skolesjef i Lillesand, Kjell Rosenberg, ble de viktigste fangeprotokollene over de dansk-norske fangene avfotografert i 1979 på 6 microfilmer. Microfilmene har siden vært tilgjengelig for publikum både på Statsarkivet i Kristiansand og Aust-Agder Arkivet i Arendal. En database er nå lagt ut på Digitalarkivet på internett. Skipet og mannskapet.
Hvor satt de fanget. Prison betyr rett og slett fengsel på engelsk, men i dansk og norsk språk kom ordet i samtid og ettertid til å få et særskilt innhold: det ble fellesbetegnelsen på de fangeleire som engelskmennene opprettet under Napoleonskrigene. Her satt for kortere eller lengre tidsrom menn og gutter i alle aldre. De fleste var sjøfolk fra vanlige handelsskip som var blitt oppbrakt av engelskmennene. De øvrige var stort sett mannskap fra norske og danske kapere, eller orlogsfolk. Noen soldater, vesentlig fra de danske øyene St. Thomas og St. Croix i Det Karibiske Hav, fantes også blant fangene.
Landprisonen. Landprison kan deles i åpne og lukkede landprisoner. På prisonskipene og i de lukkede landprisonene satt fangene bak lås og slå, under militær bevoktning og hovedsaklig på engelsk bekostning. I de åpne landprisonene, paroleleirene, satt fangene på egen bekostning, men med tilskudd av dagpenger fra den danske regjering etter høyere satser enn de øvrige fangene. Parolefangene var priviligerte, ettersom de med visse innskrenkninger kunne bevege seg fritt, men de måtte sverge på at de ville avstå fra fluktforsøk. I de åpne paroleleirene satt marineoffiserer og andre militære offiserer, enkelte sivilister, og høyere skipsoffiserer fra handelsflåten. Disse hadde rett til å bringe med seg en oppasser, gjerne en yngre gutt. Hovedmassen av parolefangene kom dermed til å bestå av marineoffiserer, skippere og styrmenn, foruten en del mindreårige gutter. Landprisonene var stort sett spredt over hele Storbritania. De viktigste paroleleirene lå i Reading (ca. 50 km vest for London) og Ashburton (i Devon, ca. 30 km nordøst for Plymouth), andre slike leire var i Moreton Hampstead (i Devon, ca. 15 km nord for Ashburton), Northampton (ca. 90 km nordvest for London) og Peebles (i Skottland, vel 30 km sør for Edinburgh). Den største lukkede landprisonen var Greenlaw (i Skottland, ved småbyen Pennyquick, el. Penicuik, nåværende Glencorse Barrack, ca. 15 km sør for Edinburgh), av mindre betydning var Bristol, Yarmouth (i Norfolk) og Bishop's Waltham (nord for Portsmouth). Av andre lukkede landprisoner kan nevnes Norman cross i Huntingdon, som var den første spesielt for krigsfanger, og Dartmoor i Devon, hvor de aller fleste fangene var franske.
Tolleif Thomsen ble som sagt arrestert i Yarmouth og satt trolig til å begynne med på denne lukkede landprisonen, men han og de 2 skipskamratene jeg nevnte tidligere, ble overflyttet til prisonskipene ved Chatham den 03 desember 1807. Ved Chatham-Gillingham lå det 12 fangeskip, foruten et hospitalskip. Hvilket av disse forferdelige skip Tolleif var på, vet jeg ikke, men de 12 skipene het: "Fyen" , "Kronprins Fredrik" , "Nassau" (tidl. Holsten) , "Crusty" , "Sampson" , Buckingham" (senere erstattet av "Brunsvick") , "Irresistible", "Bahama" , "Canada" , "Glory" , og "Belliqueux". De tre første ble erobret ved København, henholdsvis 1807, 1807 og 1801. I Plymouth fantes først 8, deretter 12 skip, i tillegg til 1 hospitalskip: "Prince" , "Panther" , "Bienfaisant" , "Brave" , "St. Nicolas" , "Europe" , "St. Isodore" , "Hector" , "Fame" , "Ganges" , "Genereux" og "Oiseau". Av de 8 eller flere skipene som lå i Portsmouth kjennes bare ved navn "Proteus" ("Prothee"), "Niger" og hospitalskipet "Gladiator." I Gøteborg er nevnt den engelske prisonbriggen "Nelly". Skipsprisonene sorterte forøvrig under det engelske Admiralitetet. Det kontrollerende organ var det såkalte Transportkontoret - Transport Office eller Transport Board. Tolleif blir forflyttet. Tolleif ble sittende på et av de beryktede prisonskipene ved Chatham. I de fleste fangeleirene var fangene til stadighet utsatt for et enormt press fra engelsk side med løfte om frigivelse mot å gå i engelsk tjeneste. En betydelig andel av de dansk-norske krigsfangene tok da også hyre på engelske handelsfartøyer, som regel Ostindiafarere. Denne måten å slippe unna fangenskapet på ble naturligvis mislikt og foraktet både av de igjenværende medfangene og opinionen i hjemlandet, men hyre på handelsfartøy ble likevel ikke beregnet som landsforræderi. Adskillig alvorligere var derimot å gå i engelsk krigstjeneste. Nordmenn og dansker som ble funnet ombord på engelske orlogsfartøyer av sine landsmenn ble "belønnet" med krigsrett. Den norskfødte presten Ulrik Fredrik Rosing, som virket bland prisonfangene fram til 1811, anslår at bare ca. 300 av ialt 7000 krigsfanger gikk i engelsk tjeneste d.v.s. mindre enn 5 %. Tolleif
satt sammen med de andre fangene ombord i de beryktede prisonskipene. Databasen
viser at noen ble skutt, andre døde i forskjellige sykdommer, som tyfus,
koldbrann, blodstyrtning etc. Under disse umenneskelige forhold satt Tolleif til
den 17 januar 1809. Han ble da, ironisk nok, overført til et skip ved navn
"Bedre Tider". Det er mulig at det var dette skipet han var ombord på
da de norske fangene gjorde mytteri på vei fra Island til England. (se "Tolleif
Thomsen Saga" og "Mythic mutiny"). Ifølge Tolleif George satt Tolleif i fengsel i 2 ½ år, men den perioden jeg skildrer ovenfor er fra 01 september 1807 til 17 januar 1809, det vil si, knapt 1 ½ år. Riktignok kan Tolleif ha vært ombord i dette skipet i 1 år føre de gjorde mytteri, men det kan også være snakk om et annet prisonskip. Videre forskning vil gi oss svaret, men vi er nå kommet et langt stykke på vei. Mer om skipet Bedre Tider. Oversikt over Microfilmer. Som nevnt tidligere så ble det laget 6 microfilmer, og selvfølgelig finnes det mer informasjon på disse enn det finnes i databasen i Digitalarkivet. Tolleif og hans to kamerater finnes på den første filmen, protokoll ADM 103/61, ID 593 - 1168, Chatham (29 november 1807 - 12 juni 1808.) Protokollene fra Chatham-Gillingham, Greenlaw Depot, Plymouth og den ene fra Portsmouth (ADM 103/60, 103/61, 103/62, 103/63, 103/64, 103/135, 103/403, 103/429, 103/188, 103/271 og 103/376) er oppdelt i følgende hovedrubrikker: -Number.
-Nummer. 670 -Prisoners' Names. -Fangenes navn.
Tolef Tomsen -DESCRIPTION. -BESKRIVELSE. -SUPPLIES
OF BEDDING AND CLOTHING ...-FORSYNINGER AV SENGETØY OG KLÆR... (Flere
underpunkter). Protokollene
som er ført etter ovenstående skjema må betegnes som de mest
interessante, først og fremst fordi de inneholder opplysninger om bl.a.,
fødested og alder i tillegg til navnet. Dette øker muligheten for
nærmere identifisering av fangene ut fra andre kilder. Navneregisteret er
utarbeidet på grunnlag av disse protokollene med oppgitt fødested
og alder. Skrevet av 1)
Tolleif George Thomsen: "Tolleif Thomsen Saga"
fra Saga from Western Norway.
|
