Christopher Svendsen ble trolig født på gården Stenshorne, Øvre Eiker, Buskerud. Han døde i 1661 på gården Rolfsrud, Øvre Eiker, Buskerud. Han var sønn av Svend Kjeldsen (Tordenstjerne) og en ukjent mor. Christopher giftet seg med Ulvild Paulsdatter Knive. De fikk iallefall barna (Rekkefølgen usikker):

1. Svend Christophersen Stenshorne, f. ca. 1619, d. ca. 1687, meget trolig g.m. NN Christensdatter Biering.

2. Rønnow Christophersdatter Stenshorne, d. etter 1682.

Det ble holdt skifte etter Rønnow Christophersdatter den 13 Des. 1682 som hun holdt i levende livet mellom hennes fire sønner og to døttre. Barna skulle få jordegodset etter at hun var død. Som Rønnows lagverge nevnes hennes broder Svend Christophersen Stenshorne,

3. Randi Christophersdatter Stenshorne, d. etter 1692. g.m. Christopher Tollefsen Hoen.

4. Marthe Christophersdatter Stenshorne, d. ca. 1666, g.m. Gulbrand Horne.


Fra Danmarks Adels Aarbog 1903: "C h r i s t o f f e r S v e n d s e n til Stenshorne, havde 1648 i 27 Aar været Bondelehnsmand i Eker og søgte da under Paaboraabelse af sin adelige Frihed om Skatte frihed for sin Gaard(9), begr. 7 Nov. 1661 paa Eker Kirkegaard; g. m. Ulfhild Poulsdatter af Knive. Søn: S v e n d C h r i s t o f f e r s e n , nævnes 1664".

Den 12 Feb. 1616 var det en stevning ang. bostedsretten av gården Stenshorne.

I 1624 stevner Christopher Stenshorne Oluf Arneberg, Oluf Rolfsrud og Christopher Horne. Datert Akershus 9 Feb. 1624.

«(..) Jeg Jenns Jull till Kielldgaardt Helßer dig Olluff Arneberig paa din egnne, Och paa din Broderbørns veigne som du er fierdholdtz Mannd forre, Oluf Rolßerød Och Christoffer Horine, paa eders høstruers weigne, Alle paa Egger Boendis med gud vide At for mig haffuer beritt Christoffer Steinßhornne, der samme stedz, Om thiltall Att haffue till eder, for huis faste guodtz och saugbrugh, som eders Sallige fader Kielld Lauridßenn, saa well som eder vdj Langsommellig tid haffuer fullf och Brugt, Att Sidenn Lauridtz Niellßenn wed døden Er Affgangen, Och Jndtill, hannd wed Laug och domb Rett schiffte Och bytte forhuerfuett haffuer, som er wngefell wed 22 Aar, huilcke guodz och saugbrugh som hannd, och i wdj Lanngßommellig tid byggt och brugt haffuer, widene Ennd som eders Laad och Anpaart Thalle Kunde (..)»

Ved Jordeboken 1624 er Christopher oppsitter på gården Stenshorne og eier 3 skippund i gården som var odelsgods. Han eide også i mange andre gårder.

Ved Landskatten 1625 er Christopher oppsitter på gården Stenshorne og eier 3 skippund i gården som var odelsgods. Han eide også i mange andre gårder.

Ved Landskatten 1629 er Christopher oppsitter på gården Stenshorne og eier 3 skippund i gården som var odelsgods. Han eide også i mange andre gårder.

Utrykt diplom datert Knive 9 Juni 1629:

Peder Povelsen på Knive i Eiker gjør vitterlig at han skylder sin verbroder Christopher Svendsen Stenshorne 34 riksdaler som Christopher på Peder og hans hustru Karen Oudensdatters vegne hadde utlagt til Guru Bastøen og som Peder nå hadde innløst sitt odelsgods i gården Aas i Sems fjerding på Eiker. Dette godset var pantsatt til Guru Bastøen den 27 Jan. 1718. For disse 34 riksdaler samt nye 6 riksdaler i lån, skal Christopher Stenshorne og hans hustru Ulfhild Povelsdatter, Peders søster, ha Peders anpart i ødegården Aas som årlig renter 1 fjerding skyld i pant inntil gjelden er betalt.

I et brev datert Steinshorne 12. mars 1632 forhøyet Joen Jacobsen Stenberg et pantebrev fra 12. november 1628. Han hadde da pantet 7½ lispund 1 remål i Østre Lo til Christopher (Svendsen) Stenshome (Øvre Eiker) på grunn av gjeld. (NRA, diplom papir, utrykt, datert 12. mars 1632).

Ved Unionskatten mikkelsmesse 1640 eier Christopher Stenshorne 4 skippund i gården Stenshorne. Han eier også i mange andre gårder.

Ved Unionskatten fastelavn 1641 eier Christopher Stenshorne 4 skippund i gården Stenshorne. Han eier også i mange andre gårder.

I diplomsamlingen Datert 10 Des. 1642: Laurits Olufsen Viken og hans kone Maren Halvorsdatter, pantsetter 17 1/2 lispund i Rol[f]srud (Ø. Eiker), til Christopher Svendsen Stenshorne (som var Laurits' «Neste Sleegtt»). (Egen kommentar: Laurits Olufsen var sønn av Oluf Stensen Rolfsrud/Horn og Anne Kjellsdatter (Stenshorne)).

Datert 26 Nov. 1647: Laurits Olufsen Viken selger, med sin kone Maren Halvorsdatters vilje og samtykke, 5 lispund i nordre Horne (Ø. Eiker), til Christopher Svendsen Stenshorne.

Ved Odelsskatten 1649/1650 eier og bruker Christopher Stenshorne bl. a. 3 skippund i gården Stenshorne. Han eier også i mange andre gårder.

Ved Odelsskatten 1651/1652 eier og bruker Christopher Stenshorne bl. a. 3 skippund i gården Stenshorne. Han eier også i mange andre gårder.

Ved Odelsskatten 1653/1654 eier og bruker Christopher Stenshorne bl. a. 3 skippund i gården Stenshorne. Han eier også i mange andre gårder.

Christopher flyttet til Rolfsrud ca. 1654. Han eide dog Stenhorne til han døde. Sønnen Svend overtok som bruker av Stenshorne ca. 1654. Han brukte tidligere bl. a. Hustrutveita. Samtidig ca. 1654 ble sønnen Svend Christophersen Stenshorne lensmann etter sin far.

Ved odelsskatten 1654/1655 eier og bruker Christopher Rolfsrud bl. a. 17 1/2 lispund i Rolfsrud. Han eier også i mange andre gårder bl.a. 3 skippund i Stenshorne som han eide til han døde i 1661.

I 1655 eide Christopher 2 sager.


Ved Jordeboken 1661 er Christopher oppsitter på gården Rolfsrud og eier 17 1/2 lispund mel i gården. Han bruker også gården Ås øde (Aas øde), Kullerud og Helgerud. Christopher eide også 3 skippund i gården Stenshorne samt i mange andre gårder. (Sønnen Svend brukte gården Stenshorne f.o.m. ca. 1654).


Skifte etter Christopher ble holdt den 17 Des. 1661 på arvetomten Rolfsrud. Se nedenfor.

På tinget i Hurum 11 Nov. 1687 var det en tvist om størrelsen av landskylda på gården Sundby i Hurum, mellom den daværende eier av gården Sundby Fredrich Christensen på Killingstad og fogden Jens Nilsen. Fredrich måtte framlegge bevis for at gården ikke skyldte mer enn de 2 skippund 7 lispund salt som han hadde skattet for, eller skatte for 2 skippund 16 lispund som fogden mente var rett landskyld.

Fredrich viste da til skifte etter Christopher Stenshorne datert arvetomten Rolfsrud den 17 Des. 1661 der det var oppført at han eide 1 skippund 2 lispund. Datteren Marthe Christophersdatter arvet parten i Sundby og også i hennes skifte datert den 21 Nov. 1666 ble det oppført at hun eide 1 skippund 2 lispund. Christopher Stenshorne stod oppført som eier av hele gården i matrikkelen, men Christen Rødby eide 11 1/2 lispund og Hurum prestebol 4 lispund.

Hvordan de har regnet her vet jeg ikke, men de fant ut at skylda var 2 skippund 7 1/2 lispund. Det må være Christophers Stenshornes 1 skippund 2 lispund, Rødbyfolkets 11 1/2 lispund, Hurum prestebol 4 lispund samt ødegården Nygård 1/2 skippund som tilhørte Sundby, dvs 2 skippund 7 1/2 lispund.


Mer info kommer.......... 1)

1) Danmarks Adels Aarbog 1903, side 281.
Jens Petter Nielsen og Jan Fredrik Engedahl: NST 31, side 45-59.
JAN F. L. ENGEDAHL OG JENS PETTER NIELSEN: NST XXXVI, hefte 1.
Jens Petter Nielsen og Jan Fredrik Engedahl: NST 31, side 45-59.