Til Grafisk Anetavle

Haagen Arnesen ( - før 1723)

Haagen Arnesen ble født på gården Kilde, Åmot i Hedmark. Han døde før 1723 på gården Amundstad i Åmot. Han var sønn av Arne Haagensen Nabset og Kersti Semmingsdatter Kilde. Haagen giftet seg (1) med presteenken Maren Eriksdatter, enke etter Hr. Jens Bondesen, de hadde ingen barn. Haagen giftet seg (2) med Marte Iversdatter Glomstad. De fikk barna:

1. Kersti Haagensdatter, f. 1700, d. 1769, g.m. Otter Jonsen Ottershagen (Søstu) (1696 - 1756)
2. Ingvald Haagensen, f. 1707, d. 1773, g.m. Marte Arnesdatter Sorknes (1705 - 1789). Neste bruker.
3. Marit Haagensdatter, f. 1708, d. 1776, g.m. Jon Olsen Mælen (1708 - 1775).
4. Gunhild Haagensdatter, f. 1713, d. 1799, g.m. 1737, Carl Eriksen Ottershagen (1713 - 1783).

Det var ingen av lensmann Ingvald Amundstads barn som ble bygslere på garden, men det er ikke sikkert det var bare deres skyld. Høsten 1685 døde sokneprest Jens Bondesøn, og bygda fikk en presteenke, noe den ikke hadde hatt på meget lange tider, kanskje 70 - 80 år. Det ble altså bruk for enkesætet på Amundstad for Maren salig hr. Jens'. I dette tilfelle var det særlig nødvendig. Det var ellers temmelig vanlig at når det kom en ny prest i et kall, skulle han gifte seg med sin forgjengers enke, hvis det var noen - altså en slags form for "enkepensjon". Noe slikt kunne det jo ikke bli tale om her, hvor den nye presten var sønn av den gamle.

Noen ungdom kunne ikke Maren være heller, Nils Eriksen på Bolstad østre som hun hadde vært gift med før hun ble prestekone - han var død en gang etter 1666 - var født omkring 1624. Når hun nå skulle flytte til Amundstad, kunne hun naturligvis slett ikke stelle med garden. Men hennes stesønn og farens etterfølger i kallet hr. Ole Jensen Aamodt visste råd. På Kilde var det en ung mann som ike hadde noen sjanse til gard der, Haagen Arnesen, men som visst ikke hadde noe imot å gifte seg med presteenken, når han på den måten kunne komme til en gard. Men han har nok satt sine vilkår. Ennå var han ikke så gammel at han hadde gjort militærtjeneste, og den måtte etter loven alle være ferdige med før de kunne ta over noen gard. Altså måtte en i dette tilfelle se bort fra denne bestemmelse, og presten ga uten videre dispensasjon - med god samvittighet, ser det ut til. For "som garden ikke på annen måte kan bli forsynt, så forsømmes eller betages Hans Majestets tjeneste ikke dermed". Altså: Mot å slippe militærtjenesten og mot å bli bygselman på Amundstad tok Haagen Arnesen like godt presteenken. Om det var noen som spurte henne, vet vi ikke.

Det gikk nok ikke så svært mange år før Maren døde, og da giftet Haagen Arnesen seg igjen. Det var kanskje et tilfelle, men hun som nå ble kone på Amundstad, Marte Iversdatter Glomstad, var datterdatter av lensmann Ingvald Amundstad.

Ogå hun ble enke og gift for annen gang, og hennes nye mann Christoffer Hemmingsen tok over som bygselmann på Amundstad. Det hadde gått for seg før 1723, for det var Christoffer som stod som bruker da.

Sammen med Erik Horndalen var Christoffer Amundstad i 1726 i København for å søke salget av Kongealmenningen omstyrtet, noe som også lyktes.

Det ble i 1723 antatt at garden kunne fø 2 hester, 10 storfe, 12 sauer og 7 geiter, så 1 1/2 tønne bygg og like mye blandkorn og høste 10 høylass. Garden var frostlent og tok skade på eng og åker av elva, ble det hevdet. Den hadde god skog, sæter med god hamn, slåtter til 3 høylass, kvern og en husmann. 1)

1) Åmot Bygdebok, bind 2, side 144, 550 - 551 og 553.