Til Grafisk Anetavle

Hr. Jens Bondesen (1606 - 1685)

Jens Bondesen ble født i 1606 på Jylland i Danmark. Han døde i 1685 på prestegården i Åmot i Hedmark. Han var sønn av sokneprest Budde til Selde og Aastad i Viborg stift, Danmark og en ukjent mor. Jens giftet seg (1) med Anne Olsdatter, datter av Ole Reersen og Magdalene. De fikk barna:

1. Monseigneur Jens Jensen Aamot, i Østerdalen, 1686.
2. Ole Jensen Hornemann, f. 1645, d. 1728.
3. Peder Jensen, skredderlærling i Christiania 1682.
4. Maren Jensdatter Hornemann, d. 1701, Bjøntegaard Nordre, Øvre Rendal. Hun giftet seg 1663 med (1) Simon Pofvelsøn, f. i Danmark, d. 1696. Hun giftet seg 1697 med (2) Hr. Erik Olsen Werdal, ingen barn, d. 1733, Bjøntegaard Nordre, Øvre Rendal.

Etter Jacob Riise som døde plutselig i 1646, kom Jens Bondesen som sokneprest til Åmot. Han var jyde som sin forgjenger, født 1606, sønn av sokneprest Budde til Selde og Aasted i Viborg stift. Som skikken var, fikk han sitt navn latinisert på presteskolen. Under navnet Joannes Budæi Viborgensis ble han i 1633 utskrevet med studenteksamen fra Viborg skole. Etter han noen år hadde vært slottskapelan i Oslo, fikk han 25 september 1646 kallsbrev som sokneprest i Åmot. 24 november samme år avla han sin embedsed.

Fornavnet Joannes var vel en latinisert form for Jens, et navn han også brukte selv, mens etternavnet ofte kan være skrevet Bundesen eller Bundisen.

Hr. Jens markerte seg som en sterk profil i Åmots gamle presterekke. Fra gardshistoriene minnes vi ham som en driftig gardbruker med den største husdyrbesetning i bygda, i 1657 for eksempel med 8 hester, 59 storfe, 12 sauer, 13 geiter og 12 griser - han brukte som vi vet, både Åmot og Prestegarden. En mann som holdt på sine rettigheter, som da noen hadde hogd i skogen han holdt for å være Prestegardens, eller da han ville rive gjerdet på Langenget som medeierne hadde satt opp da de mente presten lot enget beite til uplikt både høst og vår. Selv så fjerne interesser som noen beverteiner ved Enoset passet han som en smed. Noen ganger får en inntrykk av at steil og stiv var han ikke. Han kunne nok trekke for retten en hel del gardbrukere som ikke hadde respektert arbeidsplikten de hadde på Prestgarden. Men han tok dem på deres ord da de sa at de ikke hadde handlet av ond vilje og at de ville svare sine plikter i fremtiden.

Men hvor nidkjær han kunne være, ja inntil det ytterste hard viste han under hekseprosessen fra Rendalen. Det var på hans vitneprov aktoratet bygde sin anklage mot hovedtiltalte Ragnhild Nordset, og etter denne var det hun ble dømt til heksebålet. At hr. Jens selv ennå levde i den tro at noen kunne bedrive trolldomskunster og "kogle med djevelen", kan vi derfor ikke tvile på.

Et varig minne av et helt annet slag satte Jens Bondesen seg i Åmot, nemlig den altertavle han i 1674 "med menighetens bistand" skjenket til kirken og som nå står i den gamle kirken på Osneset.

Hr. Jens var gift to ganger. Hans første kone Anne Olsdatter "hvis foreldre var Ole Reersen og Magdalene", døde i Åmot. Senere ble han gift med Maren Eriksdatter, enken etter Nils Eriksen Bolstad østre. Hun gikk på sine eldre dager inn i sitt tredje ekteskap og da helst for å skaffe den unge Haagen Arnesen Kilde, hennes tredje ektemann, innpass på Amundstad, som var hennes enkesete.

Jens Bondesen døde høsten 1685. "Han var udi sitt livs tid en saktmodig mann som levde i god forstand og vennskap med almuen", er det skussmål Knut Hals, som var gift med hans sønnedatter, har gitt ham i det gamle missale fra Åmot kirke.

Omtrent det samme skussmål ga Hals sin forgjenger i embetet Ole Aamodt da han var død. "Han var udi sitt embete en nidkjær og udi sitt levnet en føyelig mann, levde derfor alltid i god forståelse med almuen inntil sin høye alderdom, da han var nødsaget til å føre prosess mot almuen i Rendalen, som ikke ville svare erstatning for den store avgang han fikk i sin innkomst ved deres tiendefrihet".

Ole Aamodt var svigerfar til sokneprest Knut Hals. Det utviklet seg nemlig etterhvert et helt dynasti av prester i Jens Bondesens familie.

Så stort som dette prestekallet var, med hele Stor-Elvdal og Rendalen som fjerne annekser, og så gamle som innehaverne ble i en tid da ingen aldersgrense fantes - hr. Jens ble som vi vet, 79 år, hans sønn og ettermann hr. Ole hele 83 - var det helt nødvendig for dem å ha hjelp. 1)

1) Åmot Bygdebok, bind III, side 195 - 197.
S. H. Finne-Grønn: Presbyterologiske optegnelser vedkommende prestegjeldene Aamot og Vardal, 1. Missalet fra Aamot kirke, Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og literærhistorie, II (Christiania, 1920), s. 396-401.
Tore S. Falch: Bidrag til svar på spørsmål 1/94, pkt. 4, [Genealogen] Norsk slektshistorisk forening. Medlemsblad, nr. 1/95, s. 19-20.
Jacob B. Bull: Rendalen, side 31 og 38.