Til Grafisk Anetavle

N.N. Larsdatter ( - )

N.N. Larsdatter ble født på gården Åset, Åmot i Hedmark. Hun døde også på gården Åset søndre. Hun var datter av Lars Larsen Åset og Kari Åset. N.N. Larsdatter var gift med Knut Hansen fra Nafset. De fikk barna:

1. Siri Knutsdatter, g.m. Knut Jensen Hals.
2. N.N. Knutsdatter, g.m. Jetvold Helgesen Alme.

I 1657 var Knut Hansen ført som bruker på Åset søndre. Han var stevnet i 1662 av Syver Pedersen Skjerden i Stange. Knut Aaset hadde nemlig i marka mellom Klettsætra og Gitvolsætra, som da lå til Nordvi i Stange, hatt bjønngraver, og i en av disse hadde Syver Skjerden mistet den beste kua han hadde, og så forlangte han da erstatning for denne. Knut hevdet bestemt at han hadde gjerdet forsvarlig om bjønngravene sine, så det kunne ikke være der kua hadde "fanget sin bane". Den andre sa han ville føre prov for det motsatte, og så ble saken utsatt for at han kunne føre disse. Den kom aldrig igjen, enten da Syver Skjerden ikke kunne skaffe vitner eller partene ble forlikt i minnelighet.

I 1680 var Knut Aaset stevnet for helligbrøde, og det kunne være alvorlig nok, selv om "brøden" for oss ser svært beskjeden ut. Etter stevningen skulle han sist nyttårshelg ha "holdt samkvem og drikkelag i sitt hus på Åset". Vitnene Kjell Korperud og Jetvold Alme - den siste var Knut Aasets svigersønn - sa at de ganske riktig hadde vært budne til Åset med sine koner denne nyttårsdag, og da det denne gang ikke var annen gudstjeneste i kirken enn at klokkeren hadde møtt og lest opp fra en postille, hadde de ikke gått dit, men blitt dagen over på Aaset. flere gjester enn de nevnte var det ikke, og etter måltidet drakk de "en skål øl eller flere". Futen så alvorlig på saken. Fordi Knut Aaset hadde holdt dette "gjestebud og måltid" burde han ha sitt bo forbrutt og enda stå offentlig skrifte for å ha krenket forordningen om at sabbaten skulle helligholdes. Men så gikk tinglyden i forbønn for Knut, og etter dette og på grunn av Knut Aasets "ringe middel og formue" - som for øvrig neppe kunne være så ringe - lot futen seg nøye med 20 daler i soning. Det var ikke så lite det heller, kan en synes, om vi for eksempel sammenligner det med kjøpesummen for Oldervollen 4 år før, en hel huds jordeiendom for 43 daler.

Den nevnte Knut Hansen på Åset var kommet fra Nafset, sønn av Hans Nabset og Ambjørg Larsdatter Økset. Knut og broren Ole fikk i 1685 ved arv noen parter i Økset, som de da overlot til broren Gudmund, brukeren på Økset.

I april 1681 (tinglest først 1684) solgte Knut Aaset den halvdel han hadde igjen i Oldervollen etter den andre var solgt til Åset nordre, til svigersønnen korporal Knut Jensen Hals sammen med 3 kalvskinn som Knut Hansen hadde eid i Åset, alt for 50 rdl. Det betød i realiteten at han nå ga fra seg garden til svigersønnen. Over resten, kommunitetets eiendom, hadde de bygsel. 1)

1) Åmot Bygdebok, bind 1, side 75, 76 og 86 samt bind 2, side 604.