slektsforskning
HomeDiskusjonsforumEtterlysningerWebdesignKontaktSite Map

om meg
Anetavle
Søk i database
Slekter
Gjestebok
Hjelp til hjemmesiden
Tips & Triks
Chat
Sende postkort
Lenker
Oppslagstavle
Awards


 

Werner Nielsen (1625 - 1695)

Werner Nielsen ble født i Ribe, Danmark. Han døde i 1695 i Fredrikstad. Han var sønn av en Niels og en ukjent mor. Werner giftet seg med Helvig Christensdatter (1653 - 1692). De hadde barna (rekkefølgen usikker):

1. Niels Wernersen, f. 1669, d. 1741, Han ble adlet på slutten av 1600-tallet, og tok da slektsnavnet Werenskiold (Werenschiold).
2. Otto Wernersen. Han døde ung.
3. Christian Wernersen. Han ble adlet i 1717.
4. Jens Wernersen (Werenskiold fra 1717), g.m.1 Margrethe Lobech, g.m.2 Karen Knoph.

Werenskiold. Den norske adelsslekten W. stammer fra Werner Nielsen (1625-95) som kom til Norge fra Ribe i Danmark på midten av 1600-tallet, Han drev forretninger først i Farsund, senere i Christiania og til sist i Frdrikstad. Her ble han gift med Helvig, datter av byens rike lagmann Christen Jensen, selv en innvandrer fra Danmark. Han kom til Fredrikstad i 1652, og tjente seg rik på tømmerhandel og eiendomsspekulasjon.

I 1658 utnevnte adelsmannen, Admiral Laurits Galtung, Werner Nielsen til fogde over Lister Len. I 1665 kjøpte han Borregaard. I 1673 fikk Jensen ordnet det slik at svigersønnen ble hans etterfølger som lagmann. Noe senere ble Jensen også eier av Hafslund, og begge storgårdene gikk etter hans død over til Werner Nielsen. Selv etter at han var blitt lagmann, fortsatte Nielsen sin omfattende handels- og rederivirksomhet, først og fremst innen trelasthandelen. Ekteparet Nielsen hadde fire sønner som delte den store arven etter faren.

Niels Wernersen (1669-1741) overtok Hafslund og kjøpte året etter også Trosvik. Han ble adlet på slutten av 1600-tallet, og tok da slektsnavnet Werenskiold (Werenschiold). I 1703 ble han amtmann i Smaalenene og steg stadig i rang. I 1733 fikk han Storkors av Dannebrogsordenen. Hans datter Karen (f. 1700) overtok Hafslund ved hans død. Hun var gift med oberst Hartvig Huitfeldt, som senere ble general og kommandant i Fredrikstad (jfr. Huitfeldts gate). Den yngste av brødrene, Jens Wernersen (Werenskiold fra 1717), overtok Borregaard, mens de to mellomste fikk pengesummer. Den ene av dem, Otto, døde ung. Den andre, Christian, oppholdt seg noen år i Danmark og på reiser, men kom på begynnelsen av 1700-tallet tilbake til Norge, kjøpte Trosvik av broren og slo seg ned der. Han var av samtiden kjent som kunstskjønner og berømt for sine vakre haveanlegg på Trosvik. Han ble adlet i 1717. Han hadde ingen etterkommere her i distriktet. Ovenfor nevnte Jens W. til Borregaard overtok i 1732 også Nygaard. Med sin kone i 1. ekteskap, Margrethe Lobech, hadde han datteren Hedvig. Hun ble gift med Ulrich Fridrich von Storm, general og kommandant i Fredrikstad (jfr. Storms gate). Da Jens W. bodde på Borregaard, overlot han bestyrelsen av Nygaard til sønnen, kanselliråd Christian W. (d. 1760). Han bodde på Nygaard inntil gården brant ned i 1740. I 2. ekteskap, med Karen Knoph, hadde Jens W. sønnen Niels (1727-1810). Han ble oberstløytnant, og kjøpte i 1780 Kjølberg gård. Hans sønn, major Jens W. (1763-1858) overtok gården i 1795. Ved majorens død overtok sønnen Adam Reus W. (1806-84). Han var utdannet landmann, og drev også sagbruk og teglverk. Hans enke, Juliana Marie, var den siste av W. -slekten på Kjølberg. Hun solgte i 1897. Med sin gode utdannelse, kunstneriske evner og sosiale innstilling gjorde de tre generasjonene Werenskiold Kjølberg til et kulturelt sentrum for distriktet. Adam Reus W. var sønn i 2. ekteskap . I 1. ekteskap (fruene var søstre) hadde Jens en sønn, sekondløytnant og amtskonduktør Niels W. (1797-1871). I 1827 fikk han gården Ammundrød av sin far. Niels W. s sønn, Fredrik W. (1832-1916) bestyrte Ammundrød for sin mor. Han var ugift. Han ble derfor den siste Werenskiold med tilknytning til distriktet, idet Ammundrød etter morens død i 1888 gikk ut av slektens eie.
1)

1) Fredrikstad Byleksikon: http://www.f-b.no/Byleksikon/atilaa/wbyleks.html
S. Otto Brenner: Ystads bouppteckningar 1611 - 1735.
S. H. Finne-Grønn: NST III/1932, side 199 - 209.
Ingelstad häradsrätts domböcker